FORTSATT TABUBELAGT MED KREFT I UNDERLIVET: Gunhild Næss (30) mener hun selv hun var fanget i «kreftskapet», og skammet seg over egen diagnose. Nå ønsker større åpenhet rundt seksualitet og sykdom. FOTO: Salt and Wax Studios
FORTSATT TABUBELAGT MED KREFT I UNDERLIVET: Gunhild Næss (30) mener hun selv hun var fanget i «kreftskapet», og skammet seg over egen diagnose. Nå ønsker større åpenhet rundt seksualitet og sykdom. FOTO: Salt and Wax Studios Vis mer

Kreft

Da Gunhild fikk eggstokkreft fryktet hun at hun aldri kunne ha sex igjen

Nå vil hun jobbe aktivt for å bryte ned tabuer rundt kropp, seksualitet og sykdom, og har utdannet seg til sexolog.

- Jeg var 24 år da jeg fikk eggstokkreft. Jeg var nyutdanna barnehagelærer og så for meg et liv med fast jobb, mann og barn. Ja, hele A4-pakka, egentlig, sier Gunhild Næss (30), til KK.

Det ble ikke sånn. På godt og vondt. Mest på vondt, må man vel kunne si.

Gunhild måtte gjennom en omfattende operasjon.

- De åpnet buken og fjernet både livmor og eggstokker, forteller Gunhild, nøkternt.

I tillegg til sjokket over å være kreftsyk, ryker drømmen om familieforøkelse. Inni magen er alt som kan gjøre henne til mamma borte. Gunhild som alltid har sett for seg mange, egenproduserte barn, men som ikke har møtt drømmemannen ennå. Hvordan skal det bli nå?

- Dette kommer til å påvirke sexlivet ditt, var beskjeden Gunhild fikk av sykepleieren som var innom dagen før den store operasjonen. Tydelig ukomfortabel med situasjonen gir hun Gunhild en brosjyre om kreft og seksualitet hun kan kikke i. Det er alt.

Tilbake satt Gunhild og tenkte at ingen vil ha en dame de ikke kan ligge med. Som ikke kan få barn. Som kanskje syns samleie gjør vondt.

- Jeg så ikke for meg at jeg noen gang ville få en en kjæreste igjen, sier Gunhild oppriktig.

Skammet seg over diagnosen

Gunhild hadde fått en diagnose som skal endre livet hennes totalt. Hun hadde fått en beskjed ingen unner sin verste fiende. Likevel søker hun ikke sympati eller trøst. Hun aller mest opptatt av at ingen andre enn de aller nærmeste skal vite at hun har kreft «der nede».

- Jeg vet det høres rart ut, men jeg skammet meg over diagnosen. Jeg følte at alt som gjorde meg til kvinne, var borte. At jeg var blitt gammel.

SKAMBELAGT DIAGNOSE: Gunhild ville holde diagnosen for seg selv. Kun de nærmeste fikk vite. FOTO: Runa Andersen
SKAMBELAGT DIAGNOSE: Gunhild ville holde diagnosen for seg selv. Kun de nærmeste fikk vite. FOTO: Runa Andersen Vis mer

Parallelt med at hun selv blir syk, får moren hennes også tilbakefall av kreft, og dør et år senere. Da er Gunhild allerede tilbake i jobb, men kjenner at ettervirkningene av cellegiften og sorgen er i ferd med å knekke henne.

- Jeg gikk vel på det man kan kalle en skikkelig smell.

Gunhild blir sykemeldt på ny. Orker ingenting, men finner søker ro og avkobling langs strendene ved Jæren. Surfejenta må holde seg på land, hun er for svak til å stå på brettet foreløpig. Tanker om alt i livet som ikke skal bli noe av, tynger henne. Kroppen føles uvant og fremmed.

Et rutinebesøk på sykehuset skal gi Gunhild ny giv.

Endelig en å snakke med

- Der møtte jeg Trude, en sykepleier på gynekologisk avdeling, som var den første som spurt meg om hvordan det «sto til» med min seksuelle helse rett og slett. Jeg var singel og redd for ikke fungere der nede. Jeg følte meg helt feil. Etter å snakket med Trude skjønte jeg at seksualiteten hovedsakelig sitter mellom ørene, og at jeg måtte jobbe med tankene mine, forteller Gunhild.

Hun følte stor lettelse over å endelig å bli sett, og hørt.

- Det betydde enormt mye for meg at hun turte å snakke om det som er tabubelagt, og at hun også kom med konkrete råd, sier Gunhild.

Trude Hammer Langhelle er sykepleieren som ble en viktig støtte og inspirator for Gunhild. Hun har tatt videreutdanning i sexologi, og jobber i dag på gynekologisk poliklinikk som klinisk spesialist i sykepleie og som sexologisk rådgiver ved sexologisk poliklinikk på Stavanger universitetssykehus (SUS).

- Generelt er det for lite fokus på seksuell helse i helsevesenet. Og det er behov for flere helsearbeidere med sexologisk kompetanse, sier Langhelle til KK.

Pasientene hun er i kontakt med opplever ofte endret seksualfunksjon etter kreftbehandling. Endret kroppsbilde og senskader kan være et tema, samt manglende lyst og smerter under samleie.

- For mange er seksuallivet en stor del av det å være menneske. Jeg tror tiden er moden, for ikke å si overmoden, for at et slikt tilbud blir en del av kreftbehandlingen ved alle sykehus, sier Langhelle.

Viktig med åpenhet og bedre informasjon

Jeanette Hoel leder i gynkreft-foreningen og kjenner godt til Gunhilds historie. Hun bekrefter at det fortsatt er en del tabu og skam rundt kreft i underlivet, og har selv fortalt sin egen krefthistorie til KK tidligere.

- Jeg tror grunnen til at det skambelagt handler om det er i underlivet, rett og slett, og at det påvirker livet vårt på områder som mange ikke er komfortable med å snakke om, sier Hoel. Selv fikk hun livmorhalskreft og har fjernet livmoren. Å snakke om sexlivet etter kreftbehandling er et tema hun brenner for. Selv slet hun med store smerter i underlivet, og savnet mer informasjon om hvordan hun hun kunne komme i gang med et samliv igjen.

- Problematikken er sammensatt. Mange opplever at sexlysten blir borte under behandling, og sliter med fatigue i etterkant. Tørre slimhinner og arrdannelse i skjeden som gjør at vevet gror sammen, er et annet problem. Stråling og cellegift kan også skade funksjonen i underlivet, forklarer Hoel og legger til at det finnes muligheter, men at mange ikke får den hjelpen de har behov for.

- Det er viktig at disse pasientene får informasjon om hvilke hjelpemidler som finnes, og hva som kan fungere for den enkelte, sier Hoel og understreker at dette er noe foreningen jobber aktivt med å informere om.

- Å snakke med en sexolog kan være til god hjelp, men her er tilbudet fortatt for dårlig, mener Hoel.

Det finnes alternativer

Tilbake til Gunhild, som fikk troen på at også hun kunne fungere seksuelt igjen, etter samtaler med sykepleieren på sykehuset.

- Trude ga meg troen på at jeg kunne ha et sexliv igjen. Det handlet mye om å jobbe med eget selvbilde, og akseptere at sykdommen hadde satt noen spor, forteller Gunhild.

Så sterkt opplevde Gunhild følelsen av å bli sett og snakket med at det ga henne lyst til å gjøre endringer i eget liv.

- Jeg bestemte meg for å ta sexolog-utdannelse selv, forteller Gunhild som hadde kommet til et punkt der jobben som pedagogisk leder i en stor barnehage, ble for krevende, med mye støy og krevende dager. Hun begynner å jobbe på en avlastningsbolig i stedet, og planlegger å studere ved siden av.

- Jeg kjente jeg var i ferd med å stable et bra liv på beina igjen. Likevel var jeg sliten. Mer sliten enn jeg likte.

Dårlige nyheter - igjen

Enn sånn utmattelsesfølelse har Gunhild kjent på tidligere. Selv om hun nå har vært kreftfri i flere år, går hun jevnlig til kontroll på sykehus. Foreløpig har ingen gitt henne noen dårlige nyheter. At hun er sliten handler sikkert om at hun jobber mye og studerer i tillegg, tenker hun.

Gunhild får innvilget permisjon for å kunne ta det roligere. Hun reiser vekk på en seks måneder lang surfeferie, sammen med gode venner. Nyter bølgene. Skyver tunge tanker unna.

UT MOT HAVET: - Ved havet får jeg ro og sjelefred, sier Gunhild som har mange års erfarings om surfer. Sandnes-jenta har bosatt seg på Jæren for å kunne dyrke surfeinteressen hele året. FOTO: Salt and Wax Studios
UT MOT HAVET: - Ved havet får jeg ro og sjelefred, sier Gunhild som har mange års erfarings om surfer. Sandnes-jenta har bosatt seg på Jæren for å kunne dyrke surfeinteressen hele året. FOTO: Salt and Wax Studios Vis mer

- Første dag jeg er tilbake på studiet etter permisjon, får jeg en telefon om at blodprosenten min er faretruende lav, og at jeg må inn på legevakta. Der tar de en rekke nye undersøkelser.

Den manglende energien har en grunn. Kreften er tilbake. Denne gangen i tarmen.

- Jeg husker jeg tenkte at jeg nesten hadde vært frisk lenge nok til at jeg kunne søke om å adoptere barn. Nå røk den planen.

Gunhild må gjennom ny operasjon. Magen åpnes opp på ny. Nye arr oppå de gamle. En ny runde med rekonvalesens.

I dag lever Gunhild med kreften, hvor lenge vet hun ikke. Sånn er det for mange tusen kreftpasienter. Ingen løfter om å bli kreftfri, men heller ingen dato for når det er over. Så skal man leve livet sitt - ut fra de nesten umulige premissene.

Hvordan takler hun det?

- Nei, si det? Jeg prøver jo å leve litt etter yolo-prinsippet. Lage limonade av alle sitronene jeg har fått, sier Gunhild og ler. For hun har på ingen måte sluttet å leve.

Etterutdanningen som sexologisk rådgiver har hun fullført, i tillegg til at hun har startet egen blogg der hun skriver om nettopp sykdom og seksualitet og holder foredrag om temaet, for sykehus og foreninger. Ja, selveste helseministeren Bent Høie har til og med tatt kontakt, for å høre hvordan denne tematikken kan løftes politisk.

UKJENT HORISONT: Gunhild vet ikke hva framtiden vil bringe, men forsøker å være tilstede her og nå. FOTO: Salt and Wax Studios
UKJENT HORISONT: Gunhild vet ikke hva framtiden vil bringe, men forsøker å være tilstede her og nå. FOTO: Salt and Wax Studios Vis mer

- Hvordan gikk du fra å skamme deg over kreften, til å blogge om det?

- Det ble tydelig for meg at jeg måtte ut av det jeg kaller «kreftskapet». Det var ikke et godt sted å være, et sted fylt med smerte, selvhat og sorg, sier Gunhild som hadde nære venner som inspirerte henne til mer åpenhet. Som ville løpe med kallenavnet hennes, Gunzilla på brystet under et løp til inntekt for kreftsaken. Gunhild sa ja. Plutselig var det ikke så hemmelig lenger. Hun stilte opp i avisen til intervju også. I Stavanger Aftenblad viste hun fram magen med arr for første gang. Tanken på at det hun snakket om kunne bety noe for andre, gjorde at hun turte. Vise at seksualiteten er mangfoldig og at det alltid er mulig å finne nye veier.

Til høsten starter hun klinikken Stavangersexologene sammen med en kollega. Målet er å kunne hjelpe enda flere til å finne tilbake til egen kropp og seksualitet. Finne tilbake til livet rett og slett, selv om det ikke nødvendigvis blir helt det samme.

- Hva med kjærligheten?

- Akkurat nå er jeg singel, sier Gunhild, som har vært i et forhold inntil ganske nylig. Det betyr mer tid til bølgene langs Jærstrendene. Sommer som vinter. Framtiden forsøker hun å ta som en dag av gangen.

- Jeg har mine sorger over det som ikke ble. Men jeg har mye som er godt i livet også, sier Gunhild.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: