LIVMORHALSKREFT: Tobarnsmoren Tone har livmorhalskreft med spredning. FOTO: Ellen Jarli
LIVMORHALSKREFT: Tobarnsmoren Tone har livmorhalskreft med spredning. FOTO: Ellen Jarli
Livmorhalskreft:

- Da jeg fikk svaret, visste jeg det allerede. Jeg forstod intuitivt at noe var galt

Da Tone fikk tilbakefall av kreftsykdommen i fjor sommer, var hun sikker på at hun skulle bli frisk. Nå vet hun at det ikke blir slik. - Det er vanskelig å skulle forlate et liv jeg er så glad i.

- Jeg vil dele min historie for å minne andre kvinner på hvor viktig det å sjekke seg regelmessig for å oppdage eller utelukke celleforandringer, sier Tone Strand Cederstolpe (40) fra Sande ord.

Sommeren 2013, like før Tone drar på ferie, får hun en påminnelse i posten om at det er på tide å bestille ny time til celleprøve. Det er snart tre år siden sist. Dagen etter at Tone kommer hjem fra ferie, oppdager hun telefonsvareren fra gynekologen som ber henne ringe tilbake.

Tone, som var tilbake på jobb som assisterende butikksjef på Meny, blir bedt om å komme med én gang for å ta flere prøver. Etter nesten en måned får hun vite at vevsprøven har bekreftet høygradige forstadier, og at hun må gjennom en konisering, der en del av livmortappen opereres bort for å fjerne området med celleforandringer. Men da Tone blir trillet inn til operasjon, får hun beskjed om at de ikke kan operere henne. Prøvene viser tegn til kreft, og må sendes videre til Radiumhospitalet for vurdering.

- Da gikk alt i svart og jeg tenkte det verste.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om livmorhalskreft

- Jeg gikk rett i kjelleren

På Radiumhospitalet blir det oppdaget en ondartet svulst på livmorhalsen. I slutten av november blir Tone operert. I forkant av operasjonen har Tone gitt beskjed om at legene bare kan ta det de må. Hun har fått de barna hun skulle ha. Livmoren, livmorhalsen og 22 lymfeknuter i bekkenet blir fjernet.

- Lille julaften får jeg en telefon om at operasjonen var vellykket og at det ikke var tegn til spredning, sier Tone.

Hun blir fulgt opp hos gynekolog på Tønsberg sykehus de neste årene.

I fjor sommer reiste Tone sammen med tre venninner til Italia. På en dag gikk hun 30 000 skritt uten problemer. To uker senere, etter at hun hadde kommet hjem, avtalte den samme gjengen å møtes for å trene. Men da Tone skulle varme opp, ville ikke kroppen lystre. Det går over, sa Tone til seg selv, og reiste på weekendtur til Polen med familien. Men formen var elendig. Da hun kom hjem, oppsøkte hun legen for en sjekk og henvisning til CT før hun skulle til Danmark på ferie.

- Jeg vurderte å avlyse ferien, men gjennomførte, selv om jeg lå mesteparten av tiden.

AKTIV FAMILIE: Tone, Tomas og barna på hyttetur i oktober 2015. FOTO: Privat
AKTIV FAMILIE: Tone, Tomas og barna på hyttetur i oktober 2015. FOTO: Privat Vis mer

CT-bildene avslører at noe er galt med den ene nyren. Gynekologen mistenker at Tone kan ha spredning av kreft til flere steder i kroppen, og henviser henne videre. På Radiumhospitalet får Tone bekreftet at den venstre nyren ikke fungerer, og det blir oppdaget forstørrede lymfeknuter på halsen og i bekkenet, i tillegg til at det er noen skygger på skjelettet.

- Jeg gikk rett i kjelleren.

Svaret på biopsien konstaterte det Tone minst av alt vil høre: Livmorhalskreften hadde spredd seg.

- Da jeg fikk svaret, visste jeg det allerede. Jeg forstod intuitivt at noe var galt, sier Tone.

Men hun var fast bestemt på å bli frisk. For Tone har det vært viktig å være åpen om situasjonen til familie og venner.

- Når jeg forteller hvordan jeg har det, og hva jeg trenger, er det enklere for omgivelsene å forholde seg til meg.

LES OGSÅ: Inngrepet stadig flere kvinner må gjøre

«Hvor lenge har jeg igjen?»

Dagen før Tone skal ta sin første cellegiftkur, setter legen seg ned med henne. «Har noen sagt at du blir frisk?» spør han. «Det regner jeg med», svarer Tone, som får vite at hun har livmorhalskreft med spredning til skjelettet og flere lymfeknuter.

Sjansen for at hun kan bli frisk er minimal. «Hvor lenge har jeg igjen?», spør Tone gråtkvalt. Det kan ikke legen svare på.

- Det var et stort sjokk. Jeg har fått en sykdom som tar fra meg mange år, og livet med mannen og barna mine.

I 19 år har Tone vært sammen med ungdomskjæresten Tomas (43). Paret har vært gift i 14, og fått to barn sammen. Før Tone ble syk, følte hun at livet var på stell og at hun ikke kunne ha ønsket seg at noe var annerledes.

- Jeg hadde ikke greid dette uten Tomas. Det er rart å tenke på at tiden vi vil få sammen, er begrenset.

Når Tone er sammen med venner, vil hun at ting skal være som før.

- Det skal ikke bare dreie seg om meg og sykdom. Sykdommen skal ikke definere meg. Jeg er fortsatt Tone.

LES OGSÅ: Derfor kan trening og fysisk aktivitet beskytte deg mot kreft

Håret forsvant

Før Tone kunne begynne med cellegift, måtte hun legge inn dren for å avlaste nyren.

- Det var en ny situasjon å måtte få hjelp fra hjemmesykepleien for å håndtere det. Jeg har godtatt det, men blir aldri vant til det.

FØR: Tone synes det er rart å se hvor forandret hun er blitt. FOTO: Privat
FØR: Tone synes det er rart å se hvor forandret hun er blitt. FOTO: Privat Vis mer

Da Tone startet på cellegift, forsvant håret gradvis. Før hun var i ferd med å miste alt, bestemte hun seg for å oppsøke frisøren.

- Det var en god følelse å kunne ta den avgjørelsen selv. Jeg har prøvd flere parykker, men kommet fram til at det ikke var for meg.

To dager før jula en får Tone beskjed om at kurene hittil ikke har hatt noen effekt, og at kreften har spredd seg. Siden januar, men unntak av fem ukers «pause» i sommer, har hun tatt cellegift hver uke. I mai fikk hun beskjed om at kreften hadde «gått betydelig tilbake», men på siste kontroll i august, hadde den blusset opp igjen.

Annenhver måned er Tone på ny kontroll for å se effekten av kurene.

- Det er rart å se på bilder fra tidligere, som tross alt ikke er så gamle, og se hvor forandret jeg har blitt. Jeg er preget av alle behandlingene – både innvendig og utvendig.

I dag gjør Tone mer ut av hverdagene enn før hun ble syk. Familien kan kose seg med helgemat i ukedagene, og skal Tone på kafé med en venninne, pynter hun seg gjerne litt ekstra, og hun kjøper det hun har lyst på.

- Hvorfor ikke? Det er nå jeg lever.

Å skulle forlate familien, som Tone er så glad i, er det tøffeste ved sykdommen.

- Det er surrealistisk å tenke på at jeg ikke får se barna vokse opp, eller får bli gammel sammen med Tomas, sier Tone, og forteller at hun har skrevet flere brev over ting hun vil at ektemannen skal minne barna deres på i ulike faser av livet når hun ikke lever lenger.

Etter at hun ble syk, falt mye av det praktiske ansvaret på Tomas.

- På dårlige dager har jeg nok med meg selv, men på gode dager prøver jeg å gi tilbake. Da kan jeg lage middag, gjøre lekser med ungene eller ordne i huset.

LES OGSÅ: Thea Steens mor til KK.no: - Thea ville lage denne dokumentaren, men hun hadde tenkt seg en lykkeligere slutt

FAMILIEN: - Det er surrealistisk å tenke på at jeg ikke får se barna vokse opp, eller får bli gammel sammen med Tomas, sier Tone. FOTO: Ellen Jarli
FAMILIEN: - Det er surrealistisk å tenke på at jeg ikke får se barna vokse opp, eller får bli gammel sammen med Tomas, sier Tone. FOTO: Ellen Jarli Vis mer

- Jeg har akseptert min skjebne

Å bli alvorlig syk har lært Tone mye om hva som bor i henne.

- Jeg har vokst med motgangen og har blitt sterkere det siste året. Det er krevende å leve i en situasjon som min, men vi prøver å gjøre det beste ut av det og lever her og nå, sier Tone og legger til:

- Tomas og jeg kan fortsatt krangle om dagligdagse ting, som om hvem som skal gå ut med søpla, men så tar vi oss i det, og ler av oss selv.

Før Tone ble syk selv, tenkte hun at «det skjer ikke meg».

- I dag vet jeg bedre. Kreft kan ramme hvem som helst.

Målet hennes i dag er å leve så lenge som mulig.

- Jeg har akseptert min skjebne. Barna mine vet at jeg ikke kan bli frisk. Men jeg vil vise dem at morens deres er en fighter. De skal huske meg som en som aldri ga opp, og som levde livet.

LES OGSÅ: - Det hender jeg tenker på fremtiden Thea ikke fikk

Vaksine kan forebygge 7 av 10 tilfeller

HPV-vaksinen som tilbys i Norge kan forebygge 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft. Også godt voksne kvinner kan vaksinere seg. Sveinung Sørbye, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge, regnes som en av Norges fremste eksperter når det gjelder HPV-vaksinen og forebygging av livmorhalskreft.

- Livmorhalskreft skyldes et virus som kan forebygges. HPV-vaksinen som tilbys gratis til jenter i 7. klasse i barnevaksinasjonsprogrammet og opp til 26 år i Norge, kan forebygge 30 prosent av lette celleforandringer, 50 prosent av høygradige celleforandringer og 70 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft og dødsfall av kreft.

Single kvinner med et aktivt seksualliv bør ta vaksine uavhengig av alder. Fra 2005 har Livmorhalsprogrammet anbefalt bruk av HPV-test til oppfølging av kvinner med lavgradige celleforandringer. Screening med celleprøver kan oppdage forstadier som kan behandles før utvikling av kreft.

- Kvinner i alderen 25-69 år anbefales screening med celleprøver hvert tredje år. Siden Livmorhalsprogrammet startet i 1995 har tallene ligget på cirka 300 tilfeller per år. I 2014 var tallet 338 og i 2015 var tallet 370.

Ifølge Legemiddelverket er det meldt om få alvorlige bivirkninger av HPV-vaksinen i Norge. De fleste er milde og forbigående. Risiko for livmorhalskreft øker betydelig fra 25-årsalderen med en topp mellom 35 og 40 år. Cirka 60 prosent av kvinner med livmorhalskreft er under 50 år. Hvis livmorhalskreft oppdages i tidlig stadium, får færre eller ingen komplikasjoner og overlevelsesprosenten er god.

LES OGSÅ: - Det er aldri for sent å ta HPV-vaksinen

- De vanligste symptomene er blødningsforstyrrelser og blødning etter samleie, blodig utflod, underlivssmerter/magesmerter og allmennsymptomer. Samtidig vil livmorhalskreft i tidlig stadium ofte ikke gi symptomer i det hele tatt. Dette gjør det viktig å ta celleprøve som anbefalt, understreker Sørbye.

Leder for Livmorhalsprogrammet, Ameli Tropé, er gynekolog med doktorgrad om HPV- virus. Hun støtter Sørbys oppfordring om å ta HPV-vaksinen.

- Kvinner kan unngå livmorhalskreft hvis de vaksinerer seg og følger screening med celleprøver tredje hvert år. Det er samtidig viktig å formidle at HPV er vanlig og at 70-80 prosent av oss har en HPV-infeksjon i løpet av livet og at man ikke skal være redd hvis man har fått beskjeden om at man er HPV-positiv. 90 prosent av disse infeksjonene går tilbake av seg selv, sier gynekologen.

LES OGSÅ: - Da jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne beholde barnet, gikk jeg inn i en slags tåke

Til forsiden