– Vi lever gjennom pusten vår. Vi puster straks vi er født, og forlater livet med å puste ut, sier Jill Maria Jørgensen (49), som begynte å utforske yoga da hun ikke lenger klarte å leve sitt aktive liv som tidligere.
Jill Maria var 34 år da hun ved et uhell fikk et kraftig slag med en minigolfkølle over venstre øyebryn. Etter denne dagen har Jill vært kronisk syk. Hun blir ikke frisk av Menieres sykdom, som ikke kan kureres. Men etter bare å ha eksistert i mange år, føler Jill Maria nå at hun lever. Det utgjør en stor forskjell.
På ett år solgte Jannike 350 av familiens ting
Maks uheldig
– Jeg har drevet med både turn, drill, ski, svømming og kampsport, sier Jill Maria på telefon fra Hamar. Dialekten røper at hun har sine røtter mye lenger nord.
– Jeg er oppvokst på den bittelille øya Sandsøy i Senja, der det bodde færre enn 100 personer. Jeg har også bodd i Harstad og vil nok alltid beholde dialekten min.
Jill har to barn. Hun bodde på Hvitsten, var apotekernekniker og jobbet som kundebehandler hos en stor legemiddelgrossist. Nå bor hun med barna og sin samboer på Hamar.
Det var på en campingplass i Sverige ulykken skjedde. Jill Maria hadde flyttet seg litt, men det la ikke minigolfspilleren merke til. Han la all sin kraft i slaget, og traff Jill Maria i panna.
– Dette var rett og slett et uhell, sånt som kan skje. Men jeg ante ikke den gangen at slaget skulle få konsekvenser for resten av livet mitt, sier Jill Maria.
– Det var så vondt at jeg ikke klarte å lage en lyd. Blodet fosset, og jeg sank ned i kne.
Hun forteller at barnas far fikk storebror til å passe lillebror, mens han selv fikk Jill Maria med til resepsjonen på campingen. Der ble de møtt av to skrekkslagne unge jenter. Daværende ektemann forklarte hva de skulle hente, og ved felles anstrengelse klarte de å stoppe blødningen.
Familien på fire kjørte som planlagt hjem til Hvitsten, der Jill Maria oppsøkte legevakten. Kuttet ble lukket, og hun fikk beskjed om at smertene ville gå over av seg selv.
– Kan jeg gå på jobb i morgen, spurte Jill Maria.
Det kunne hun, hvis hun følte seg bra, fikk hun beskjed om.
Bra var hun ikke, men hun kjørte likevel en halvtime for å komme på jobb på mandag.
- Du lever med skam og anger, for du skal alltid slutte på mandag
For syk til å jobbe
Etter en stund på jobben, reagerte en kollega, som er sykepleier. Da hun sa at Jill Maria var kritthvit i ansiktet, innrømmet Jill Maria at hun følte seg ganske dårlig. Flere kolleger ville kjøre henne hjem, men Jill Maria holdt hardnakket på at hun ville kjøre selv. Formen var elendig, men hun klarte å kjøre hjem. Hun kom aldri tilbake til den jobben. Legene mente fremdeles at dette ville gå over av seg selv.
– Jeg var hjemme og ventet på at uvelheten og smertene skulle avta. Det gjorde de ikke, men vi dro likevel på vår planlagte sommerferie til Nord-Norge. Der ble jeg bare dårligere, fikk tunnelsyn og klarte ikke en gang å lese et blad, sier Jill Maria.
– På legevakten ble jeg møtt av en ung turnuslege, som med en gang slo fast at jeg hadde kraftig hjernerystelse. Han sykmeldte meg også to uker bakover i tid, jeg hadde jo ikke vært på jobb siden den mandagen.
Ferien ble gjennomført på et vis, Jill Maria tok det svært med ro. Vel hjemme igjen ble det gjort flere utredninger fordi hun hadde nakkesmerter som ikke forsvant. I tillegg var hun kvalm nesten hele tiden. Det endte med diagnosen whiplash.
Studier og diagnose
Jill Maria beskriver seg selv som en sta person med mye «passion». Hun gir ikke opp så lett, og valgte omskolering, først til lærer, så til spesialpedagog. Til tross for at hun var syk, gjennomførte hun studier med jobb ved siden av. Hun er også hudpleier og tannhelsesekretær. Skoletiden i barndommen var ikke god. Jill Maria opplevde mobbing, fikk mye fravær og dertil karakterer. Hun tror hun prøvde å kompensere ved å ta mest mulig utdannelse som voksen.
– Jeg valgte en studieform som gjorde at jeg kunne ta ting i mitt eget tempo. Underveis satte jeg meg flere delmål. Det var som å finne brikkene i et puslespill, og til slutt sette dem sammen til et ferdig bilde, sier Jill Maria, som også har studert psykologi.
– Livet jeg fikk etter ulykken sto i voldsom kontrast til det turbolivet jeg var vant til. Jeg ble imidlertid dårligere og dårligere, uten at noen skjønte hvorfor.
I 2017 var Jill Maria så syk at hun knapt klarte å stå på beina. Hun var svimmel, fikk anfall med hodepine og kvalme, og hun slet med balansen. Jill Maria hadde et sterkt ønske om å finne ut hva alt dette kom av, og ble utredet både i Norge og i USA. Først for to år siden fikk hun diagnosen Menieres sykdom, og ble regnet som kronisk syk.
– Det er en fæl sykdom, og veien til diagnose var lang, dyr og kronglete. Fremdeles ser jeg frisk ut, og er selvfølgelig glad for det. Jeg får noen sårende kommentarer eller spørsmål om hvorfor jeg kan gå på tur når jeg ikke kan jobbe.
– Jeg kan ikke bestemme meg for å bli frisk, det blir jeg aldri. Men jeg kan velge om jeg skal grave meg ned eller gjøre alt for å skape meg et liv som også inneholder glede og gylne øyeblikk. Jeg har valgt det siste.
Lindis Hurum: - Jeg er mest redd for å dø alene
Behandling
Det finnes ingen god behandling for Menieres sykdom. Ettersom årsaken til sykdommen er ukjent, går behandlingen ut på å lindre plagene under anfallene best mulig. Jill Maria har svimmelhetsanfall hver dag, med større dropp-anfall som fører til oppkast og besvimelse innimellom. Hun tar reisesyketabletter forebyggende hver dag, og hun har alltid med seg sterke kvalmestillende tabletter som akuttmedisin. Ved behov bruker hun også samme slags medisin som epileptikere, for å roe ned nervesystemet, slik at anfallene blir mildere.
– Jeg har lært meg å leve med konstant svimmelhet, som om jeg har kjørt litt karusell. Ufrivillige øyebevegelser har også blitt en vane. Jeg var glad i å synge, og det er en sorg at jeg har mistet stemmen og ikke hører alle notene lenger, sier Jill Maria.
– Men når alt svartner og snurrer, jeg kaster opp og får heftige smerter i ørene, er det ille. I motsetning til mange andre, er jeg rammet på begge ører.
Jill Maria kjente til det estetiske og helsefremmende ved yoga også før diagnosen, nå begynte hun å forske på hvordan yoga kunne benyttes, og hun fant ut at det er en mirakelmedisin. Ved hjelp av sterkere kjernemuskler, fokus på pust og gode naturopplevelser, har hun fått et liv med mulighet og plass for mange gode stunder.
– Nå ønsker jeg å bruke min kunnskap og mine erfaringer på å hjelpe andre, sier Jill Maria.
Nesten 12000 følgere på Instagram
Gjennom bilder og tekst på Instagram viser Jill Maria frem opplevelser, yogaøvelser og steder hun besøker. Hun er opptatt av å formidle at enten man er syk, kroniker, eller på annen måte sliter med fysisk og/eller psykisk helse, er det viktig å stå sterkt i seg selv.
Jill Maria har tatt utdanning innen yoga, og er nå instruktør. Hun tenker spesielt på de svake i samfunnet, og kan tilpasse yogaen i forhold til hvilke utfordringer folk har.
– Jeg er i ferd med å bygge opp en bedrift, og har allerede flere samarbeidspartnere. Dette er helt i startgropen, og jeg bruker Instagram som en kanal både til inspirasjon og for å tjene penger, sier Jill Maria, som synes ny teknologi gir mange muligheter. Hun nevner planer som innebærer opphold i tretopphytter, yoga ute i naturen året rundt, nettbasert undervisning og retreater.
– Jeg ønsker å gjøre noe som også kan gi andre gode opplevelser, og det kan komme godt med at jeg er spesialpedagog. Men jeg er også kroniker, og kan ikke fungere i en vanlig jobb. Noen ganger er jeg for dårlig til å gjøre noe som helst.
Jill Maria forklarer at hvis hun presser seg for hardt en dag, kommer smellen etterpå. Og på dårlige dager er det få som ser henne. Hun føler seg mer robust etter at hun fikk yoga inn i hverdagen, har mer moro og lever mye bedre.
– Jeg sliter fremdeles med balansen, og det hender jeg ramler sidelengs, sier Jill Maria og ler.
– Men yoga har også boostet selvtilliten min. Jeg er mer glad, klarer mer enn før, og anbefaler yoga som helhetlig medisin for både fysisk og mental helse.
Jills eksmann, hennes barn og hennes samboer har godkjent at de omtales i artikkelen.
