Som ungdom følte Linnéa Lindberg (36) seg alltid litt annerledes enn sine jevnaldrende. Når vennene snakket om å få kjærester og ha sex, kjente hun alltid et ubehag.

Hun forstod liksom ikke hvorfor andre syntes det var et sånt spennende tema.

– Jeg var ikke interessert selv, men forstod at jeg burde være det. I tenårene hadde jeg ingen kjæreste og jeg følte at det måtte være noe feil med meg. Både fordi jeg ikke hadde kjæreste, men også fordi jeg ikke var sikker på om jeg virkelig ville ha det, sier hun.

– Jeg fortalte aldri noen om hvordan jeg hadde det. Det var flaut, og jeg tenkte at det nok kom til å gå seg til etter hvert.

Forsøkte å ha kjæreste

I ungdomstiden er det normalt å utforske sin seksualitet og seksuelle identitet. Linnéa beskriver perioden som veldig forvirrende. For selv om hun ikke kjente seksuell tiltrekning, visste hun at hun kunne bli forelsket.

– En gang i tyveårsalderen forsøkte jeg å ha en kjæreste, men det gikk ikke så bra. Jeg visste ikke helt hvordan man skulle oppføre seg. Hva gjør man når man treffes og ikke har sett hverandre på en stund, skal man gi en klem eller bare holde hverandre i hånden? Jeg var usikker, og ingenting kom av seg selv. Forholdet tok derfor veldig fort slutt.