Brystkreft

Da Malin fant en kul i brystet, trodde ingen det kunne være kreft - hun var jo så ung

Fem år senere kunne hun se svulsten gjennom klærne og oppsøkte legen på nytt. Da kom sjokkbeskjeden.

BRYSTKREFT: Malin Sofie Nysæther (28) var en frisk ung kvinne på 23 år. Da hun fant en kul i brystet trodde ingen at det kunne være kreft - ikke legene en gang. Foto: Christi Kalstrup
BRYSTKREFT: Malin Sofie Nysæther (28) var en frisk ung kvinne på 23 år. Da hun fant en kul i brystet trodde ingen at det kunne være kreft - ikke legene en gang. Foto: Christi Kalstrup Vis mer
Publisert

- Jeg trodde aldri dette kunne ramme meg. Før jeg ble syk, hadde jeg aldri hørt om noen som hadde blitt rammet av brystkreft i så ung alder.

I dag er det ett år siden hun fikk beskjeden som forandret alt. På ett år gikk Malin fra å være en helt frisk ung kvinne til å gjennomgå tøff kreftbehandling, operere bort bryst og eggstokker – og komme i overgangsalderen som 28-åring.

ALVORLIG KREFT: Da Malin oppsøkte lege på nytt i 2021, var svulsten så stor at den kunne sees utenpå klærne. Prøvene viste at hun hadde kreft i stadie tre. Foto: Privat
ALVORLIG KREFT: Da Malin oppsøkte lege på nytt i 2021, var svulsten så stor at den kunne sees utenpå klærne. Prøvene viste at hun hadde kreft i stadie tre. Foto: Privat Vis mer

Prioriterer mammarollen

Malin Sofie Nysæther (28) bor på Solbergelva utenfor Drammen sammen med sin samboer og deres to barn. Dette året har forandret mye, både for Malin og for barna, som var vant til en energisk mamma.

Det har vært viktig for Malin å være åpen med barna om sykdommen. De har fått vært med på sykehuset. Hun har svart så godt hun har kunnet på alle spørsmål de har hatt. I de tyngste periodene prioriterte hun å levere barna i barnehage og skole. Kanskje måtte hun hvile hele dagen etterpå, men slik kunne barna få et snev av normalitet i en ellers unormal tilværelse.

- Å fungere som mamma ble mitt eneste mål. Jeg ville ikke at barna skulle merke at jeg var skikkelig syk.

INKLUDERTE BARNA: Barna fikk være med da Malin fjernet håret, slik at de ikke skulle bli skremte av å se mammaen uten hår. Foto: Christi Kalstrup
INKLUDERTE BARNA: Barna fikk være med da Malin fjernet håret, slik at de ikke skulle bli skremte av å se mammaen uten hår. Foto: Christi Kalstrup Vis mer

For litt siden spurte hun barna om hvordan de har opplevd dette året. Da svarte sønnen hennes på sju år at det kanskje var litt dumt, men at han ofte glemte at hun var syk. Da ble Malin glad – det var akkurat det hun hadde jobbet for – at barnas hverdag ikke skulle bli påvirket i stor grad. At de ikke skulle miste henne til sykdommen.

For ung til å ha kreft – eller?

Hennes eldste sønn var to år da Malin i 2017 bestemte seg for å dra til legen for å undersøke kulen i brystet. Hun hadde hørt at ufarlige kuler kunne oppstå i melkegangene. Kreft var ikke noe hun bekymret seg over. Malin var jo bare 23 år, og alt for ung for å få kreft.

Det var hun ikke alene om å tenke. De hun møtte hos lege og på sykehuset sa det samme: dette er ikke kreft, for det var så utrolig sjelden at det rammet unge jenter som Malin. Mammografien viste ingen grunn til bekymring, og utredningen ble avsluttet.

- Jeg slo meg til ro med det. Jeg følte jo meg helt frisk.

I fem år glemte hun svulsten, levde som vanlig. Følte seg frisk. Fikk et barn til. Men så, en dag i november 2021, slo livet luften ut av tobarnsmoren.

MAMMAROLLEN: Malin har prioritert mammarollen hele veien. Barna har fått vært med på sykehuset når det har vært mulig. Her sammen med sønnen (7). Foto: Privat
MAMMAROLLEN: Malin har prioritert mammarollen hele veien. Barna har fått vært med på sykehuset når det har vært mulig. Her sammen med sønnen (7). Foto: Privat Vis mer

En svulst blir til mange

- Jeg kunne se den gjennom klærne. Da andre begynte å kommentere den, forsto jeg at jeg måtte dra til lege.

For kulen hadde vokst seg stor som en tennisball. På grunn av at hun hadde sjekket den tidligere, vegret hun seg for å oppsøke lege på nytt. Legen trodde fortsatt ikke at det kunne være kreft. Igjen fikk hun høre at hun var for ung. Men svulsten var stor, på størrelse med en tennisball, og derfor ble hun heldigvis sendt videre.

På grunn av lang ventetid fikk hun ikke time før i februar i 2022, og det ble tatt mammografi og biopsi. I høyre bryst fant de åtte svulster. Hun hadde med stor sannsynlighet gått med den største svulsten siden 2017. Under biopsiundersøkelsen sa legen at hun ikke kunne avvise at det var kreft. Men Malin greide ikke å ta det innover seg. Statistikken var jo på hennes side. Det tok en uke fra biopsien til hun fikk svar.

- Å vente på svar var nervepirrende. Men jeg prøvde å overbevise meg selv om at det ikke var kreft, for brystkreft rammet vanligvis dem som var eldre enn meg.

IKKE BEKYMRET: Etter at Malin fikk undersøkt kulen i brystet som 23-åring, slo hun seg til ro med at det ikke var kreft. Foto: Christi Kalstrup
IKKE BEKYMRET: Etter at Malin fikk undersøkt kulen i brystet som 23-åring, slo hun seg til ro med at det ikke var kreft. Foto: Christi Kalstrup Vis mer

Malin tok med seg samboeren for å få svar på biopsien. Minnene fra denne timen er ikke mange. Da legene overbrakte den vonde beskjeden om at hun hadde kreft, greide Malin å få fram ett spørsmål: kom hun til miste håret? Da de sa ja, knakk hun sammen i gråt, og etter det er dette minnet svart.

Vær bevisst på forandringer

- Det er svært uvanlig at så unge jenter får brystkreft, men det er alvorlig for dem det gjelder. I 2021 var det 7 nordmenn under 24 år som fikk denne kreftformen.

Det sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. Hun forteller at brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinne, og at over 80 prosent av dem som får brystkreft, er over 50 år.

Ikke alle opplever symptomer på kreft, men man skal alltid være årvåken i forhold til forandringer i brystene, påpeker Ross. Kuler, fortykkelser, hudforandringer, brystvorte som trekker seg innover kan være symptomer på brystkreft.

- Hvis man oppdager at noe har forandret seg, og det ikke går bort innen tre uker – da bør man oppsøke lege, påpeker hun.

Ross oppfordrer alle kvinner til å bli kjent med brystene sine for å raskt oppdage hvis noe ikke stemmer.

SJELDEN: Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, forteller at det er sjelden at så unge jenter får kreft. Foto: Jorunn Valle Nilsen
SJELDEN: Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, forteller at det er sjelden at så unge jenter får kreft. Foto: Jorunn Valle Nilsen Vis mer

Spredning til lymfene

I ukene som fulgte måtte Malin ta flere undersøkelser på sykehuset, for å finne ut om det var spredning til skjelettet eller andre deler av kroppen. Det tok tid, og ventetiden var vanskelig, forteller hun. Tankene spinnet. Hvordan ville det gå med de to små barna om hun ble alvorlig syk? Ville hun overleve?

Det ble tatt biopsi av kulen i brystet og i lymfene. Lymfene var fulle av kreft. Brystkreft av typen Her2 negativ, hormonfølsom type, stadie 3. Men prognoser spurte ikke Malin om.

- Det har jeg ikke turt å spørre om. Jeg har jo lest litt på nett. Så at det var femti prosent sjanse for at jeg kan dø av dette. Men jeg kunne ikke bare legge meg ned å vente på å dø. Jeg ville leve for ungene mine. Å ta sorgene på forskudd var ikke et alternativ.

Kort tid etter kreftdiagnosen ble Malin operert. Brystet og lymfeknutene ble fjernet, og et brystimplantat ble satt inn. Behandlingsforløpet besto videre av cellegift og stråling. Cellegiften var hard; Malin følte seg konstant bakfull, og å gå til postkassen ble nærmest en maraton. Snart begynte også håret å falle av.

Sårt å måtte fjerne håret

- Det er ikke bare hår, men det blir på en måte et symbol på at du er syk. Da håret forsvant, ble det så tydelig for alle. Nå var jeg syk på ekte.

For en ung kvinne kan håret ha mye å si for at man skal føle seg feminin. Å miste det var det såreste av alt, beskriver Malin. Da hun skjønte at hun måtte fjerne det, lot hun barna bli med å barbere hodet hennes, for slik kunne hun kanskje gjøre forandringen mindre skummel og overveldende for dem.

VONDT: Å miste håret var vondt, og det første hun bekymret seg for da hun fikk kreftdiagnosen. Foto: Christi Kalstrup
VONDT: Å miste håret var vondt, og det første hun bekymret seg for da hun fikk kreftdiagnosen. Foto: Christi Kalstrup Vis mer

- Jeg ba min beste venninne hit, og sammen med barna tok hun barbermaskinen fatt. Jeg var bekymret for at de kunne bli skremt om jeg kom hjem uten hår, uten at de var forberedt på det.

Med det lange håret forsvant en del av kvinneligheten. En del av identiteten. Og snart skulle enda mer av feminiteten forsvinne.

PARYKK: Siden håret forsvant har Malin brukt parykk når hun har vært ute blant folk. Å gå uten har hun ikke turt enda, sier hun. Foto: Christi Kalstrup
PARYKK: Siden håret forsvant har Malin brukt parykk når hun har vært ute blant folk. Å gå uten har hun ikke turt enda, sier hun. Foto: Christi Kalstrup Vis mer

Overgangsalderen som 28-åring

Siden kreftformen er av hormonell art, er det en ganske stor risiko for at den setter seg i eggstokkene, forteller Malin. Den risikoen ville hun ikke ta. I samråd med legene bestemte hun seg for å fjerne dem, selv om dette egentlig er en operasjon de ikke ønsker å gjøre på så unge pasienter.

- De ville egentlig vente til jeg hadde fylt 45 år. Men jeg kunne ikke leve et liv der jeg venter på og frykter kreften.

Heldigvis hadde hun fått to barn, for nå forsvant muligheten til å få flere. Operasjonen førte også til at Malin kom i overgangsalderen i en alder av 28. Før operasjonen ble hun forberedt på at det kom til å skje. Det er likevel ikke noe man greier å forestille seg omfanget av, mener hun. Overgangsalderen har blant annet gitt henne hetetokter, tørre slimhinner og vonde ledd.

Hun vet ikke hva som kommer av hva, for den tøffe cellegiftbehandlingen ga også smerter i kroppen, beskriver hun.

CELLEGIFT: Å gå på cellegift var tungt, forteller Malin. Å gå til postkassen føltes som en maraton. Foto: Privat
CELLEGIFT: Å gå på cellegift var tungt, forteller Malin. Å gå til postkassen føltes som en maraton. Foto: Privat Vis mer

- Jeg er som en gammel dame med svettetokter. Noen ganger må jeg løpe ut og legge meg i snøen, fordi det er så uutholdelig.

Alle forandringene har gjort noe med selvfølelsen, innrømmer Malin. Det er vondt å se seg i speilet og ikke kjenne igjen seg selv. Den før så feminine unge kvinnen føler seg ikke feminin lenger. Først forsvant håret. Medisinene hun fikk mot kvalme gjorde at hun la på seg mange kilo.

Tøft for selvbildet

Når man gjennomgår kreftbehandling og operasjoner, vil mange oppleve en knekk i selvbildet, forteller generalsekretær Ross.

- Å miste håret er forbigående, men å miste håret oppleves ganske tøft for mange. Det er en billedliggjøring av at en er syk. Men, håret kommer fint tilbake. Det er litt ulikt hvor lang tid det tar.

Å miste et bryst kan være tøft for mange kvinner. Dette bør også tas på alvor, mener generalsekretæren. Spesielt de unge kan kjenne på samfunnets ideal om den perfekte kropp og få problemer med sitt eget selvbilde. Hvordan du reagerer, henger ofte sammen med hva brystene betyr for din kvinnelige identitet, legger Ross til.

- Kvinner som fjerner eggstokker vil komme raskt i overgangsalderen og får plager som unormal svetting, hetetokter, blødningsforstyrrelser, hjerteklapp, søvnforstyrrelser og urinveisplager.

Som regel vil ikke kvinner med brystkreft få østrogenbehandling for å dempe disse plagene, da det kan øke risikoen for tilbakefall. En del kvinner opplever også å få nedsatt sexlyst, avslutter Ross.

OVERGANGSALDER: Etter at Malin opererte vekk eggstokkene kom hun i overgangsalderen. Nå plages hun blant annet med hetetokter, tørre slimhinner og leddsmerter. Foto: Christi Kalstrup
OVERGANGSALDER: Etter at Malin opererte vekk eggstokkene kom hun i overgangsalderen. Nå plages hun blant annet med hetetokter, tørre slimhinner og leddsmerter. Foto: Christi Kalstrup Vis mer

Vil være åpen for å hjelpe

- Det er som om man overgir hele kroppen sin til helsepersonellet. Man er bare med på lasset, og gjør som man får beskjed om.

Malin roser menneskene hun har møtt i helsevesenet, og forteller at hun har blitt godt ivaretatt underveis. Mange mennesker finner en styrke i seg når de blir syke, tror Malin - og man har ikke noe valg heller.

Selv om hun skryter av oppfølgingen, har hun savnet noen å snakke med underveis. Før hun ble syk visste hun ikke at så unge kvinner kunne få brystkreft. Nå har hun forstått at de er flere. Etter at hun begynte å dele åpent om sykdommen på Instagram, har innboksen flommet over av meldinger fra mennesker i samme situasjon – mennesker som henne, som trenger noen likesinnede å snakke med.

- Jeg har en fantastisk familie og mange gode venner. Et nettverk som har støttet meg hele veien. Men det å snakke med andre unge kvinner med brystkreft, har vært noe helt annet. Vi forstår hverandre. Og forhåpentligvis har noen funnet støtte i min historie også, sier Malin.

I februar skal Malin fjerne det andre brystet. Snart skal hun på etårskontroll, og det gruver hun seg til. Behandlingen har vært intenst, men hun vet ikke om den har tatt knekken på kreften. Men hun vet at de har gjort det de kan. Hun vet at hun ikke var for ung for å rammes av brystkreft.

Nå er å vente på svar det eneste hun kan gjøre. Og å fortsette å kjempe.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer