FØDT I FEIL KROPP: En stund fikk Mina oppmerksomhet fra homofile menn. Men det føltes aldri rett for henne. FOTO: Astrid Waller
FØDT I FEIL KROPP: En stund fikk Mina oppmerksomhet fra homofile menn. Men det føltes aldri rett for henne. FOTO: Astrid Waller
Født i feil kropp:

Da Mina møtte Martin

Mina Alette Høvik (22) ble født med guttekropp. «Hvordan kan noen elske en som meg?» tenkte hun. Så møtte hun Martin.

Minas mamma, Nina Hagen (52), hadde for lengst innfunnet seg med at hennes midterste barn ikke lenger var hennes sønn, men datter. Hun hadde selv laget en slags fødselsattest for å markere overgangen. Den håndskrevne teksten «velkommen til livet, Mina Alette – min datter» var etset inn på Minas skulder med blekk. Å anerkjenne Mina som kvinne var aldri vanskelig, det verste var bekymringene hun kjente på datterens vegne. For hvordan ville livet hennes bli? Hva måtte hun gå gjennom? Og var det noen der ute for akkurat henne?

– Jeg tenkte at det er mange fisker i havet, men jeg trodde ikke at det var så mange for Mina, innrømmer Nina Hagen (52).

– Kanskje hvis hun fant en som hadde gått andre veien, fra jente til gutt? En som hadde vært i hennes sko og kunne se henne for hvem hun er og hva hun har gått gjennom.

LES OGSÅ: Julie ble født som gutt

BARNEHAGEFOTO: Her er Mina fotografert i barnehagen. FOTO: Privat
BARNEHAGEFOTO: Her er Mina fotografert i barnehagen. FOTO: Privat Vis mer

Martin stilte alle de riktige spørsmålene

Mina lurte sjøl. Og hver gang hun møter mennesker hun ikke har møtt på en stund, minnes hun på hvor annerledes de ser på henne. Folk har så mange spørsmål, gjerne dypt private, om kropp og operasjoner og endring. I perioder kunne hun ikke engang gå på butikken og kjøpe brød uten at fjerne bekjente hilste og spurte om hun hadde tatt den siste operasjonen ennå. Hun skjønner at det ikke er vondt ment, at folk bare vil vise interesse. Likevel oppleves det som et «Hei, lenge siden sist, hvordan står det til med underlivet?».

Da var det annerledes å møte Martin Aron Ottesen (22).

– Jeg er så vant til at folk måler meg. Det føles som de ser etter mannlige trekk, blikket går fra ansiktet til halsen, brystet, hendene og underlivet, forteller Mina.

– Martin målte meg aldri, han så meg i øynene fra første stund.

– Han så etter sjelen din, han, kommer det mykt fra mamma.

Hvordan er det mulig for en 22 år gammel mann å falle for en jevnaldrende kvinne, vel vitende om at hun er født i feil kropp og i en kjønnsbekreftende prosess, og ikke spørre hvor langt hun er kommet – rent fysisk?

Martin spurte aldri hvordan det sto til med underlivet. I stedet stilte han alle de rette spørsmålene, om alt Mina skulle ønske at vi alle var mer opptatt av.

– Han spurte hvordan jeg har hatt det, og om familien min støttet meg, husker hun.

– Det første jeg tenkte, var at hun må ha hatt det tøft og kjent på mye frustrasjon, husker han.

– I ettertid har kompiser spurt meg hvorfor jeg ikke avsluttet forholdet før det begynte, idet jeg fikk vite. Men det hadde ikke noe å si for meg. Dessuten var det jo for sent, jeg var allerede forelsket.

LES OGSÅ: Jamie og Chloe ble født som brødre - nå er de søstre!

STARTET PROSESSEN LIKE ETTER KONFIRMASJONEN: Hun fikk penger til konfirmasjonen, alle gutta i familien fikk det. Like etter startet Mina Alette prosessen som bekreftet det kjønnet hun alltid har følt seg som. Da reagerte mormor Bjørg Hagen resolutt: «Hun trenger en bunad!» FOTO: Astrid Waller
STARTET PROSESSEN LIKE ETTER KONFIRMASJONEN: Hun fikk penger til konfirmasjonen, alle gutta i familien fikk det. Like etter startet Mina Alette prosessen som bekreftet det kjønnet hun alltid har følt seg som. Da reagerte mormor Bjørg Hagen resolutt: «Hun trenger en bunad!» FOTO: Astrid Waller Vis mer

– De er del av en generasjon som er åpnere enn generasjonene før dem

Tale Maria Krohn Engvik, helsesøster kjent fra sosiale medier som Helsesista, blir ikke overrasket når hun hører om det unge paret.

– Nei, ikke i det hele tatt, jeg blir bare kjempeglad og stolt av dem, sier hun.

– De er del av en generasjon som er åpnere enn generasjonene før dem. Dette handler om lykke og kjærlighet, og det som er meningen med livet – å få lov til å være den man er. Og det er jo ikke vanligvis sånn at vi forelsker oss i en kropp. Vi blir gjerne først betatt av utseendet, før vi blir tiltrukket av personligheten og energien.

- Jeg tror ikke at unge mennesker ser begrensninger som om man kan få biologiske barn, for eksempel, de lever i en tid der sånt løser seg på et vis.

I sin kontakt med ungdom prøver Helsesista å fortelle dem at de er gode nok, uavhengig av kroppskomplekser og andre usikkerheter. Hennes erfaring er at mange trenger å høre det, selv om de vokser opp i en tid som er åpen for det meste, og der kjønnsidentitet og legning ikke lenger er like definerende som før. Hun påpeker at vi som samfunn har et felles ansvar for hvilke holdninger vi utstråler, og at man ikke trenger å forstå andre menneskers liv for å respektere dem. Valget står ikke mellom aksept og fordømmelse, verden er ikke så svart og hvit.

– Det er fortsatt en del sterke normer og uskrevne regler som defineres av om man er født med utovertiss eller innovertiss. Disse normene er ofte sterke blant voksne, mens mange unge ikke føler at de passer helt inn i dem, sier hun.

– Jeg håper det er andre ting enn hvilket kjønnsorgan du er født med som avgjør om folk blir forelsket i deg. Det er hvem du er som menneske som er spennende og viktig. Hvordan man har det når man er sammen, den energien og kontakten man har. De som finner sånne gode relasjoner, er kjempeheldige.

LES OGSÅ: Legene trodde den smertefulle hodepinen til Lena var migrene. Senere viste det seg å være hjerneslag

KJOLE OG DUKKEVOGN: - Jeg lekte at strømpebuksen jeg hadde på hodet var lange fletter som jeg kunne kaste over skuldrene, husker Mina. FOTO: Privat
KJOLE OG DUKKEVOGN: - Jeg lekte at strømpebuksen jeg hadde på hodet var lange fletter som jeg kunne kaste over skuldrene, husker Mina. FOTO: Privat Vis mer

De matcha. Tre ganger, på tre ulike datingapper

Historien om Mina og Martin startet for et år siden, og er en ekte kjærlighetshistorie à la 2017: De matcha. Tre ganger, på tre ulike datingapper. Så møttes de tilfeldig, begge er statister og havnet på samme buss på vei til en stor reklamefilminnspilling. Han kjente henne igjen umiddelbart i mengden.

– Jeg så henne og tenkte «Du heter Mina Alette», husker han.

De smugtittet på hverandre gjennom hele innspillingen. På bussen på vei hjem plinget det inn et varsel på hennes mobil om at Martin var inne på Tinder-profilen hennes. Da ble det lettere å gå bort og si hei, utveksle telefonnummer og avtale å møtes igjen. Så lett. Og så vanskelig. For det var noe hun måtte fortelle ham. Hun gjorde det med verdens lengste melding og lenke til et intervju i lokalavisa Halden Arbeiderblad. Sendte den fort. Ventet nervøst på responsen.

– Jeg vet aldri hvordan folk reagerer, forklarer hun.

– Men jeg kunne ikke møte ham uten at han visste. Kan ikke kaste bort tid på folk som ikke aksepterer meg for den jeg er.

Martin ble ikke skremt. I stedet møttes de til en middag som forble uspist på Martins tallerken, han var mer opptatt av å prate.

– Jeg falt pladask, smiler han.

– For verdiene hennes, og det at hun er så utadvendt. Jeg satt og drømte meg bort hele kvelden.

Visst hadde han spørsmål. Mange spørsmål. Sånne som Mina setter pris på. Det han aldri spurte om, var operasjonene og hvor langt hun var kommet i prosessen. Hun måtte selv fortelle hvordan det står til «der nede». Han ville bli kjent med henne, historien hennes, familien. Hvordan hadde de taklet hennes prosess, hadde hun opplevd støtte? Hva tenkte hun om framtiden?

– Jeg hadde så mange andre spørsmål. Jeg skjønte jo for eksempel at biologiske barn ikke var et alternativ, så vi snakket om det. Jeg har fostersøsken, og vet at man blir glad i barn man ikke har laget selv også, forteller Martin.

– Jeg lurte på om stemmen hennes ble mer feminin av seg selv idet hun begynte å ta hormoner, jeg synes hun har så pen stemme og lurte på om hun måtte trene den opp? Så hun fortalte hvordan hun har trent opp stemmen ved å kopiere andre jenters stemmeleie. Stemmebåndene er muskler som kan trenes. I dag har hun vanskelig for å legge stemmen mørkt.

Nå bor de dels sammen, dels hver for seg, i Fredrikstad. Planlegger å kjøpe hus sammen etter hvert.

– Jeg ser for meg at vi bor sammen, har hver vår jobb, en katt, er sammen med familie og drar på reiser sammen, sier Martin.

LES OGSÅ: Ingen skjønte hvorfor Helene (12) fikk sår på kroppen. At det var en alvorlig sykdom kom som et sjokk

FAMILIEN: Storesøster Line Marie (t.v.), mamma Nina og kjæresten Martin er Mina Alettes viktigste støttespillere. FOTO: Astrid Waller
FAMILIEN: Storesøster Line Marie (t.v.), mamma Nina og kjæresten Martin er Mina Alettes viktigste støttespillere. FOTO: Astrid Waller Vis mer

– Kan vi ikke snakke om hva som opptar oss, heller enn om kroppen vår?

Det siste er ingen selvfølge, det er ikke alle land Mina tør å reise til. Enkelte steder i verden er transseksuelles rettigheter ikke-eksisterende. En periode var hun nærmest identitetsløs også i Norge: Hun fikk ikke bankkort med sitt nye navn. På 18-årsdagen hadde hun med seg bankkort med jentebilde og guttenavn – og en forklarende legeattest.

Utseendemessig har det ikke vært noen tvil siden hun var i slutten av tenårene. Biologisk og offisielt har hun vært et sted midt imellom siden hun like etter konfirmasjonen skjønte hvorfor hun hadde følt seg som jente hele livet. Hvorfor hun aldri fant seg til rette blant gutta, og følte seg utenfor når hun ikke lenger fikk lov til å overnatte hos venninnene.

– Denne prosessen er så mye mer enn operasjonene jeg går gjennom. Jeg skulle ønske folk spurte meg om det jeg opplever som viktig: Hvordan jeg har det, hvordan hormonene påvirker meg, hvordan familien har taklet den prosessen jeg går gjennom, forteller hun.

– Kan vi ikke snakke om hva som opptar oss, heller enn om kroppen vår? Er vi der vi ønsker å være i livet? Er du den kvinnen du ønsker å være nå? Det er sånt man kan spørre alle om. I stedet opplever jeg at folk som ikke kjenner meg, spør hva jeg har mellom beina. Det er gjerne det eneste de lurer på, som om det er det som definerer meg. Hvordan hadde de opplevd det om jeg stilte samme spørsmål tilbake?

For dem som kjenner henne best, er hun bare Mina Alette. Datter, søster, venninne, kjæreste, barnebarn. Mormors eneste tanke da hun fikk vite at barnebarnet var i gang med kjønnsbekreftende behandling, var dette: «Hun trenger en bunad!» Alle jentene i familien har fått bunad til konfirmasjonen, her skulle det ikke gjøres forskjell!

Minas prosess kom ikke som noe sjokk på noen. Eller, de visste at det var noe med Ninas mellomste barn, de visste bare ikke hva. Som Nina sier: «Jeg visste nok at min lille sønn var i et skap, men skjønte ikke hvilket.»

Hun har aldri opplevd det som at hun har mistet en sønn og fått en datter. For som hun sier:

– Personligheten har jo vært den samme hele veien. Søsteren Line Marie var fem år eldre og dødsirritert. Hvem vil ha en lillebror som roter i sakene dine, vil leke med lekene dine og flette håret ditt? Som synes rommet ditt er mye penere enn sitt eget, fordi det er rosa og fullt av speil? Som blir så lei seg når du pynter deg til bursdag og han må gå med teite bukser, så mamma sier at du må gå i bukser, du også?

Nå skjønner hun.

– Jeg ønsket meg alltid en storesøster, så fikk jeg den plagsomme lillebroren. Som endte med å bli den klokeste, vakreste og flotteste søsteren jeg kunne tenke meg, sier hun. – Jeg er så vanvittig stolt av henne.

Vil du vite mer? På hbrs.no finner du god informasjon og nyttige lenker om diagnosen transseksualisme, behandling og kontaktinformasjon for transseksuelle i alle aldre og deres pårørende.

LES OGSÅ: Marte hadde selektiv mutisme: - Jeg ville så gjerne snakke, men klarte ikke å få ordene ut

KK09 er i salg fra fredag 27. april.
KK09 er i salg fra fredag 27. april. Vis mer
undefined
Til forsiden