Mammaliv:

Da sønnen var baby, dro Sara til sjøs i tre måneder

– Det var sårt å være i Buenos Aires mens Nils’ ettårsdag ble feiret i Kristiansand. Men det var nok verst for meg.

TIL SJØS: Fra 2018 har Sara vært ansatt som andremaskinist i Color Line, den første kvinnelige andremaskinisten. FOTO: Morten Sundbye
TIL SJØS: Fra 2018 har Sara vært ansatt som andremaskinist i Color Line, den første kvinnelige andremaskinisten. FOTO: Morten Sundbye Vis mer
Publisert

Sara Søreng (29) har gjort et utradisjonelt valg. Hun mener det ikke er nødvendig å velge mellom barn og karriere, og sier ja takk, begge deler. Sønnen Nils er nå fire år. Han er vant til at mamma er borte på jobb i perioder. Slik er hans verden.

Sara forteller at Nils har en fantastisk pappa, som stiller opp og tar vare på sønnen på best mulig måte. Familien flyttet fra Borre i Vestfold til Kristiansand da Nils var baby, de ville bo nærmere Saras mamma. Bestemor er også en viktig omsorgsperson for Nils, og en viktig brikke i familiepuslespillet.

– Nils synes det er stas å få være hos bestemor, som tar ham imot med åpne armer når vi ikke får kabalen til å gå helt opp, sier Sara.

– Han stortrives også i barnehagen, og er en blid og fornøyd gutt. Vi har selvfølgelig hele tiden vært obs på eventuelle tilknytningsproblemer, og det manglet ikke på advarsler da jeg valgte å dra til sjøs da Nils var seks måneder. Heldigvis har mine nærmeste venner og familien støttet valget mitt hele tiden.

Ikke som alle andre

Sara vokste opp med mamma og en søster i Kristiansand. Hun har alltid hatt lyst på en spennende, givende og annerledes jobb, og er ikke redd for å gå nye veier.

Etter videregående var hun usikker på hvilken retning hun skulle fortsette i, og tok førstegangstjeneste. Hun traff også pappaen til Nils i militæret. Da Sara bestemte seg for å sjekke ut mulighetene i Forsvaret, valgte hun Sjøforsvaret. Hun fant fort ut at hun likte sjøen og turnusarbeid. Selv jobbet hun i saniteten, men det var maskinistene som imponerte henne mest.

– Maskinistene ordnet liksom alt, over hele båten. En jobb der ingen dager er like appellerte til meg. Jeg tok derfor treårig lederutdannelse i på marineteknisk drift på Høgskolen i Vestfold, sier Sara.

– Da jeg ble gravid siste året, var det mange som anbefalte meg å ta et friår. Det var ikke aktuelt. Jeg ville vise at jeg kunne gjennomføre studiene uansett.

Sara forteller at hun er både sta og målrettet, og at det har ført henne dit hun er i dag. Hun gjør det hun føler er riktig for henne, uten å bry seg så mye om hva alle andre mener. Dermed skrev Sara sin bachelor med en nyfødt baby hjemme.

– Det var ikke obligatorisk fremmøte i alle fag, men jeg møtte opp på det jeg skulle og leverte i tide, forteller Sara.

- Jeg gråt da jeg dro, men Nils var selvsagt for liten til å skjønne noe. FOTO: Privat
- Jeg gråt da jeg dro, men Nils var selvsagt for liten til å skjønne noe. FOTO: Privat Vis mer

Opptatt av likestilling

Sara forklarer at man må ha en viss fartstid etter skolegangen før man får maskinistsertifikat. Hun søkte flere jobber, og mønstret på i Kairo. Da hadde hun fått jobb på en kjemikaltanker i Odfjell-rederiet.

– Nils var seks måneder, og pappaen hans kunne ta full permisjon med lønn, sier Sara, som ikke hadde opparbeidet seg samme rettigheter.

– For meg hadde det lenge vært en drøm å reise verden rundt. Men de var et vanskelig valg å reise fra Nils. Jeg gråt da jeg dro, men Nils var selvsagt for liten til å skjønne noe. Jeg visste han var i trygge hender hos pappa og med bestemor som stand by.

Sara lærte enormt mye de månedene hun var ute. Men internettet på sjøen var så som så, og det var stort sett da de lå til havn hun hadde kontakt med familien. Nils var ni måneder da hun kom tilbake, og det ble mye kos i tre måneder, før Sara igjen reiste ut. Denne ganen fra St. Paulo i Brasil.

– Det var sårt å være i Buenos Aires mens Nils’ ettårs dag ble feiret i Kristiansand. Men det var nok verst for meg, sier Sara.

– Da pappaen var ferdig med permisjonen og skulle tilbake i jobb, kom jeg hjem. Han er også maskinist og jobber turnus, to uker borte og to uker hjemme. Det er aldri noen som har stilt spørsmål ved at han i perioder er borte fra Nils.

EN AV GUTTA: – Jeg opplever gutta som veldig støttende, og det er ikke noe problem å jobbe i et mannsdominert yrke. FOTO: Morten Sundbye
EN AV GUTTA: – Jeg opplever gutta som veldig støttende, og det er ikke noe problem å jobbe i et mannsdominert yrke. FOTO: Morten Sundbye Vis mer

Stabilitet i samspillet

– Grunnlaget for trygg tilknytning mellom barn og voksne bygger i størst grad på å ha god tid og stabilitet i samspillet, særlig i løpet av det første året. Mange foreldre, oftest fedre, viser til at de ikke bruker så mye tid med barna, men at de har "kvalitetstid" når de først har kontakt, sier Svein Øverland, psykologspesialist på overvinne.no, familieterapeut, spesialist innen barne- og ungdomspsykologi og rettspsykologi.

– Forskning viser derimot at jevn og mye kontakt ikke kan kompenseres med kvalitetstid. Men forskning viser også at det foreldrenes samlede samspill med barnet som er avgjørende. Med andre ord er god kommunikasjon og planlegging mellom foreldrene knyttet til kontakten med barnet viktig. I tillegg vil alt som kan redusere stress for foreldrene var godt for kvaliteten på samspillet.

Øverland sier at de fleste nok har opplevd at man blir utålmodig med barn når man er stresset. Han forklarer at selv små babyer da kan reagere med uro og gråt, noe som ytterligere stresser forelderen. Amming kan også påvirkes av stress. Til sist er det viktig å ikke glemme besteforeldrenes betydning for barnet og familien, særlig i den første tiden.

Dessverre går mange nybakte foreldre relativt uforberedt inn i spedbarnstiden uten en tydelig plan for hvordan de skal organisere balansen mellom jobb og arbeid, og mellom hverandres oppgaver og roller opp mot barnet og hvordan de samtidig skal utvikle kjærlighetsforholdet.

– Jeg er derfor alltid imponert over par som har en klar tanke om hvordan de best skal utøve foreldrerollen. Og det er lov og spennende at par tenker nytt rundt dette, sier Svein Øverland.

- Jeg trives med gutta på gølvet. FOTO: Morten Sundbye
- Jeg trives med gutta på gølvet. FOTO: Morten Sundbye Vis mer

Har satt seg hårete mål

Fra 2018 har Sara vært ansatt som andremaskinist i Color Line. Og selv om det stadig kommer flere jenter i rederiet, er hun den første kvinnelige andremaskinisten. Hun jobber fjorten dager på, før hun er fjorten dager hjemme.

– Når jeg er hjemme har jeg masse tid sammen med Nils. Vi trenger ikke å løpe etter klokka, selv om vi selvfølgelig følger vanlige rutiner. Men det er null stress fordi jeg ikke skal på jobb, og det føles veldig godt. Vi koser oss og finner på morsomme aktiviteter sammen, sier Sara.

– Også når jeg er på båten har jeg nesten daglig kontakt med Nils. Nå er det god internettdekning, og sosiale medier gjør alt enklere.

Sara har fast jobb i rederiet, men det veksler litt hvilke båter hun jobber på. Hun trives med de varierte arbeidsoppgavene ombord på de store båtene, og har flere ambisjoner. Hun vil avansere til maskinsjef. Med fire striper og brodert propell på jakkeermet vil hun være i mål.

– Jeg opplever gutta som veldig støttende, og det er ikke noe problem å jobbe i et mannsdominert yrke. Da jeg jobbet i Odfjell seilte jeg med mannskap fra andre land, og der kunne både språk, kultur og annerledes kvinnesyn skape utfordringer. Her i Color Line er det overhodet ikke noe problem og jeg trives med gutta på gølvet.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer