Mari Svartveit Hansen (39) er en aktiv mamma til to jenter på ni og 13 år. På grunn av cerebral parese (CP) er hun delvis ufør, men hun jobber som journalist og har et stort politisk engasjement.
For ikke så lenge siden la hun ut en videosnutt på TikTok som uskyldig nok handlet om at barna hennes syntes hun reagerte vel overdrevent på at hun vant premie i «Fjorden Bingo», som er et populært radiobingo-program.
Filmen fikk flere tusen visninger og mange kommentarer, men Mari var totalt uforberedt på alle nettrollene den også tiltrakk seg.
– Det virker som om jeg vekket de virkelig stygge trollene, de jeg hele tiden har visst fantes et eller annet sted. Men det er enormt rart at en slik video skulle fremprovosere så mye hat. Jeg tullet jo bare med meg selv, sier Mari.
– Det verste var å få kommentarer om at jeg ikke burde formere meg. Når de ser en person som snakker litt treigt, slik jeg gjør på grunn av CP-skaden, så tenker de at hun må ruse seg. Så begynner de å koke sammen at jeg drikker med barna mine til stede, de skjønner ikke at talen min er slik på grunn av CP.
Slettet kommentarer døgnet rundt
De neste dagene strømmet det inn med hetsende meldinger. Alt fra kommentarer som «hvor er proppen hennes», til spørsmål om hvordan en som henne i det hele tatt hadde lov til å få barn.
De første dagene var Mari døgnet rundt inne på TikTok-kontoen for å slette kommentarer og blokkere brukere.
– Den eldste datteren min er jo på TikTok og jeg fikk panikk for at hun skulle lese alt dette. Jeg har ikke lyst til at hun skal vite at slike folk eksisterer, selv om hun er så stor at hun sannsynligvis vet mer enn jeg tror.
– En stund vurderte jeg å slutte med TikTok og ikke legge ut mer. Også fordi jeg er i politikken og det nærmer seg valg, for hva ville skje da? Men jeg kom frem til at jeg ikke stopper, jeg prøver heller å fortelle mer. Så jeg har i etterkant lagt ut noen filmer hvor jeg snakker litt rundt dette, men for de verste trollene hjelper det nok ikke hva jeg sier uansett.
Bekymret over at en del er barn
Mari har gjort seg en del tanker om hvem det er som skriver denne typen kommentarer og hun er spesielt bekymret over at TikTok er en underholdningsapp som er svært populær blant barn.
Ifølge Medietilsynets Barn og Medier undersøkelse fra 2022, bruker så mange som 73 prosent av norske barn og unge mellom ni og 18 år TikTok.
– Hvis det er barn som skriver slike ting, er jeg redd for at de ikke har det så bra og at de får utløp for det på denne måten. I videoene er jeg derfor nå flink til å nevne at det går an å ringe hjelpetelefoner hvis de trenger å snakke med noen.
– Det er viktig at barn har trygge voksne som kan lære dem at livet kan komme i mange versjoner. Vi er alle forskjellige og det er helt greit. Det er ingenting skummelt med personer som har funksjonsnedsettelser. De kan ha veldig gode liv, mange kan ta utdanning, jobbe, forelske seg, få barn og gjøre alle de vanlige tingene.
– Jeg oppfordrer også foreldre til å følge med på hva barna deres gjør i sosiale medier. Ta en prat med dem om hva de ser på. Kanskje foreldre kan være mer til stede og veilede dem i hva det er greit å skrive og ikke. Per i dag er det jo ikke noe redaktøransvar på TikTok.
Annas sønn ble plaget fordi han er halvt russisk
Ingen planer om å slutte
En del av kommentarene hun fikk, hadde imidlertid et språk som avslørte at det var en voksen som stod bak. Spesielt kommentarer som handlet om at hun er politisk aktiv.
– En del vet ikke hva de skal gjøre når det kommer en person som bryter med det bildet de har dannet seg over hvordan det er å ha nedsatt funksjonsevne, sier Mari.
– Jeg synes personer med nedsatt funksjonsevne skal synes overalt, fordi de skal speile samfunnet ellers. Men dessverre er det slik at vi er mer utsatt for hat i sosiale medier enn andre grupper, så jeg forstår folk som ikke vil utsette seg for det. Det er ufattelig urettferdig at det skal være sånn, men det må en samfunnsendring til om det er så mange som har et så forkvaklet menneskesyn.
Selv om hun ikke har planer om å slutte med sosiale medier, innrømmer hun at hun etter denne hendelsen nok har blitt enda mer forsiktig med hva hun deler.
– To måneder senere må jeg fortsatt, nesten hver eneste dag, slette kommentarer og blokkere brukere. Jeg mistenker at det noen ganger er den samme personen som kommer tilbake med en annen bruker. Dersom det kommer enda grovere kommentarer, kommer jeg til å anmelde det, sier hun.
- Jeg har aldri tvilt på evnen min til å være mamma
Personer med funksjonsnedsettelser mer utsatt
Ifølge Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, er det ikke uvanlig at personer med funksjonsnedsettelser vegrer seg for å synes på sosiale medier.
Bakgrunnen er at de for ofte risikerer å møte både hets og stygge kommentarer.
– Vi vet at personer med funksjonsnedsettelser dessverre er særlig utsatt. «Annerledeshet» ser ut til å sette i gang ganske mye stygt av både hatprat og hets. Det er veldig synd, fordi vi trenger sosiale medier som kan synliggjøre og normaliser alt det mangfoldet samfunnet kan by på, sier hun.
– I en rapport fra Medietilsynet forteller en av fire ungdommer mellom 16 og 20 år at de har opplevd hatkommentarer på nett. Funksjonshemmede og andre minoriteter blir fort overrepresentert i gruppen som har slike dårlige opplevelser.
Elvestad mener vi trenger at personer som Mari og andre med funksjonsnedsettelser kan ytre seg med tydelige stemmer.
– Dette handler om å få bruke sin ytringsfrihet – en grunnleggende menneskerett. Sosiale medier bør speile hele samfunnet. Dersom hets og trakassering stanser personer med funksjonsnedsettelser fra å ytre seg, blir denne arenaen bare en «fordreid» variant av samfunnet og ganske uinteressant som referansearena, sier hun.
Grov hets bør anmeldes
Hun er enig i at også foreldre bør komme mer på banen, for å forhindre at dette skjer.
– Foreldre har et stort ansvar for å veilede og følge med på barnas fremferd på alle livets arenaer, også på nettet – og kanskje særlig der. Her blir dialogen for upersonlig og man blir i mindre grad stilt til ansvar for egne handlinger. Det gjør at grensene for dårlig oppførsel lett blir lavere.
– Og så er det vel ofte slik at dårlige holdninger og oppførsel hos barn ofte kommer et sted fra, ja til og med fra de voksne som absolutt burde vite bedre, sier hun.
Dersom man blir utsatt for alvorlig hets, er det ifølge generalsekretæren viktig å melde det til politiet.
– Alvorlig hets mot særskilte grupper som for eksempel funksjonshemmede, er gitt et særlig vern i straffeloven. Det er viktig at personer som utøver alvorlig hets og trakassering blir stilt til ansvar for sine handlinger.
– En bør også bruke rapporteringsmulighetene på sosiale medier aktivt så hetsen fjernes. Det er også viktig at de som opplever stygge tilbakemeldinger forteller om det til sine nærmeste som gode venner og familie. Så slipper en å måtte bære på de vonde opplevelsene alene.
Mamma med funksjonshemning: - Vi klarer å være foreldre vi også!
