SITTER I RULLESTOL: I dag sitter Andin i rullestol, fordi strålebehandlingen ødela nervene hennes. Hun må leve med både rullestolen og kreften resten av livet.  Foto: Privat.
SITTER I RULLESTOL: I dag sitter Andin i rullestol, fordi strålebehandlingen ødela nervene hennes. Hun må leve med både rullestolen og kreften resten av livet. Foto: Privat. Vis mer

Kreft Hos Barn

- Dagen før 2-årsdagen oppdaget de at datteren min hadde en svulst nederst i ryggsøylen

Andin Mirabel Lyngmo-Nji (13) har hatt kreft siden hun var 2 år.

Lena Lyngmo var lykkelig og optimistisk da datteren Andin kom til verden i mars 2003. Etter hvert oppdaget hun at datteren ikke utviklet seg i takt med andre barn på samme alder, og hun ble stadig mer urolig. Datteren var over ett år gammel, kunne ikke gå og skrek veldig mye. Hun oppsøkte legen, og etter ett år frem og tilbake hos ulike leger, ble hun henvist til MR-undersøkelse i mars 2005.

LES OGSÅ: Anette (34) gikk i 10 år med udiagnostisert kreft

- Dagen før 2-årsdagen oppdaget de at datteren min hadde en svulst nederst i ryggsøylen, såkalt Lavgradig astrocytom. Uken etter ble hun operert i 11 timer, men de klarte bare å fjerne deler av svulsten. Hun har hatt to runder med cellegift og syv uker med stråling i Tyskland, men svulsten blir aldri helt borte, forteller Lena.

Hvert år får cirka 150 barn under 15 år kreft i Norge. Tar man med ungdommer opp til 18 år er det nærmere 200 hvert år. Dette utgjør mindre enn 1 prosent av alle krefttilfeller i Norge.

Jeg har hatt kreft i snart 12 år, og må leve med det resten av livet. Det er klart at sykdommen påvirker livet mitt.

Familien Lyngmo har fått beskjed om datteren må leve med sykdommen resten av livet, og Andin må jevnlig til kontroller for å være sikker på at svulsten ikke vokser. 

Lena beskriver datteren som ei jente med stor viljestyrke, som står på og som ikke gir seg uten en kamp.

LES OGSÅ: Kan du gjette hvilket bryst som har kreft?

- Sykdommen påvirker livet

- Jeg har hatt kreft i snart 12 år, og må leve med det resten av livet. Det er klart at sykdommen påvirker livet mitt. Etter strålingen i Tyskland klarte jeg ikke å gå, og nå sitter jeg i rullestol. Det kommer jeg mest sannsynlig til å gjøre resten av livet, fordi nervene er ødelagt, forteller Andin, som blir 14 år i mars.

GIR SEG IKKE: Lena beskriver datteren som ei jente med stor viljestyrke, som står på og som ikke gir seg uten en kamp. Foto: Privat.
GIR SEG IKKE: Lena beskriver datteren som ei jente med stor viljestyrke, som står på og som ikke gir seg uten en kamp. Foto: Privat. Vis mer

Lena forteller at datteren kjører elektrisk bil frem og tilbake til skolen, og har en rullestol stående både på skolen og hjemme. Hun har dårlig førlighet i føttene, og vondt i ryggen. Men hun er tøff, skryter moren. 

Datterens operasjoner og kamper sitter som støpt i morens minne. 

- Det har ikke vært lett for meg eller familien, og det er klart at sykdommen fører med seg mange bekymringer. Men vi må bare heve hodet og se fremover, sier Lena. 

LES OGSÅ: Judit (42) fikk kreft for andre gang

Flere barn overlever kreft

- Krefttypene er forskjellige fra barn til voksne. De vanligste kreftformene hos barn er leukemi og hjernesvulst, sier Bernward Zeller, som er overlege, PhD ved kompetansetjenesten for solide svulster hos barn, Barne- og Ungdomsklinikken OUS Rikshospitalet.

Prognosen ved barnekreft er generelt bedre enn hos voksne, og langtidsoverlevelsen totalt ligger nå rundt 80 prosent. Prognosen er avhengig av typen kreft og hvor tidlig den oppdages.

Hos voksne er det rundt 30 000 nye krefttilfeller hvert eneste år - mot rundt 200 tilfeller hos barn og ungdommer.

LES OGSÅ: Flere norske kvinner får strupekreft av oralsex

Symptomer og faresignaler

- Det er ulike symptomer og faresignaler ved de ulike krefttypene, forklarer Zeller.

Ved leukemi, som er én av de vanligste kreftformene hos barn, er hudblødninger som oppstår uten skade et vanlig faresignal. Andre symptomer kan være slapphet, blekhet, feber, smerter, hodepine eller nattesvette.

Ved lymfekreft er farsignalene astmalignende åndenød, ekstrem nattesvette, vekttap eller vedvarende hovne lymfekjertler.

- Ved svulster i sentralnervesystemet er faresignaler hodepine som er tilbakevendende, oppkast, stølhet, krampeanfall uten feber, sjeling eller utstrålende smerter fra rygg til bena, forklarer Zeller.

Noen av faresignaler ved andre svulster er urintensjon (klarer ikke å tisse), lammelser, plutselige pusteproblemer, benbrudd uten skade, unormale kuler på kroppen, halting uten grunn og vekttap. 

- Kreft hos barn behandles ved hjelp av cellegift, fordi de ofte har blodkreft, lymfekreft eller spredning av kreftsvulster når det oppdages. Ofte blir også svulsten operert bort, men man gir da oftest tilleggsbehandling i form av cellegift eller strålebehandling, sier Zeller.

Dersom du mistenker at du eller barna dine har kreft, er det viktig å oppsøke lege tidlig. Jo tidligere kreften oppdages, jo bedre er sjansene for å overleve.

LES OGSÅ: Bare 13 dager gammel ble Markus operert for kreft

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: