ET GODT RÅD: Hva er egentlig et godt råd? FOTO: NTB Scanpix
ET GODT RÅD: Hva er egentlig et godt råd? FOTO: NTB ScanpixVis mer

Gode råd

De «gode rådene» du bør unngå å gi

Gode råd er ikke alltid dyre, eller gode for den saks skyld. De kan faktisk være direkte irriterende.

Du er stresset på jobben og får beskjed av sjefen at «nå må du huske å slappe av». Eller du er deprimert, og din treningsglade venninne foreslår at du løser det med en løpetur. Eller du vil gjerne gå ned i vekt, og moren din gir deg råd om at du bør spise mindre. Det sies at gode råd er dyre. Og det er kanskje riktig nok. Men noen ganger får du også råd som du ikke kan bruke til noe som helst. Kanskje fordi ditt problem er mer komplekst enn som så. Eller kanskje fordi rådet slett ikke passer for deg.

Men, hva er nå egentlig et ordentlig godt råd?

– Et godt råd er et råd som mottakeren gjerne vil ha, som passer, og som hun eller han er klar til å lytte til og gjerne følge, sier psykoterapeut Marie Holkenfeldt Behrendt, som er spesialist i relasjonelle problemstillinger.

Hun vet også hva som kan virke som dårlige råd. Det er for eksempel råd, som i motsetning til de gode, ikke tar hensyn til mottakeren.

– Vi mennesker er jo så forskjellige. Noen synes at strikkhopp er det mest fantastiske i verden, mens det for andre vil være det mest angstframkallende de kan tenke seg. Så hvis du ikke forstår det mennesket du gir råd til, blir det aldri et godt råd, sier hun.

I kategorien «råd som ikke tar hensyn til mottakeren», finner man også råd der giveren tar utgangspunkt i seg selv.

– Man kan for eksempel fortelle en parallellhistorie som munner ut i et slags råd. For eksempel kan man ha en kollega som forteller at hun er nedfor. Og så kan man høre en annen kollega som begynner å snakke ut fra seg selv: «Sånn har jeg også hatt det, og så gikk jeg bare masse turer, og så fikk jeg det mye bedre.»

– Det funker ikke alltid så bra. Her forutsetter man jo både at den som er nedfor, har nøyaktig samme følelse av nedtrykthet, og at siden det å gå tur har virket for en selv, så vil det også virke for en annen. Men slik er det nødvendigvis ikke.

– Det er jo kjempefint at man gjerne vil dele av det som har virket for en selv, men så bør man kanskje myke det litt opp og for eksempel spørre: «Vil du høre hva som virket for meg?» Eller: «Jeg fikk en gang selv det rådet … Kanskje det også kan hjelpe deg?» sier Behrendt, som foreslår at man holder rådene tilbake hvis den personen man sitter overfor, slett ikke viser interesse for å få et råd.

– Noen ganger er det jo slik at vi bare har behov for å fortelle hvordan vi har det. Vi vil ikke ha råd. Vi vil gjerne bare bli hørt, sier hun.

En type råd de færreste av oss har behov for, er de rådene der «rådgiveren» nærmest bruker rådene til å iscenesette seg selv. Du kjenner kanskje typen: Du forteller en venn om en kommende lønnsforhandlingssamtale som du gruer deg litt til, og så får du et råd à la: «Hvis jeg var deg, ville jeg bare gå rett inn der og si at jeg skal ha 10 000 mer i måneden, ellers slutter jeg.»

– Det høres jo sterkt og handlekraftig ut. Og for personen som sier det, må det jo være befriende hvis hun eller han selv tror på det og vil etterleve det. Problemet oppstår hvis den som gir rådet, selv aldri ville handlet slik, og også burde vite at å handle slik er fullstendig fjernt for venninnen hun gir rådet til, sier Holkenfeldt Behrendt.

LES OGSÅ: Depresjon: - Du bør ikke anbefale noen å gå til psykolog

Og så er det de rådene som kommer helt ut av det blå, gjerne forkledd som et spørsmål. Som for eksempel når man får en beskjed som: «Du burde ikke gå ned i vekt?» Eller: «Når støvsugde du sist?»

– Hvis man sier noe sånt til et menneske man er glad i og har et nært forhold til, kan det jo være kjærlig ment. Og det vil både toneleie, ansiktsuttrykk og kroppsspråket avspeile. Likevel er det ofte bedre å formulere det på en slik måte at det ikke blir oppfattet som skjult kritikk, men som den oppriktige bekymringen det forhåpentlig er ment som. Men det kan også være ondsinnet. At man pakker sjikane inn i gode råd: «Nå bør du jammen begynne å trene – jeg sier det bare for din egen skyld.» Men er det egentlig det? Og selv hvis det er for personens egen skyld og godt ment, kan det også bli tatt feil imot av den andre, fordi mennesket man sier det til, ikke har bedt om å få rådet. Da kan vedkommende fort bli sur, sier Holkenfeldt Behrendt, som ikke er motstander av gode råd, så lenge de blir gitt med omtanke og interesse.

– Det er slett ikke noe feil med gode råd, så lenge de tas godt imot. De fleste mennesker trenger råd gjennom hele livet, men vi skal være klar for å ta imot dem, og de skal passe oss og det stedet vi er i livet.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: