Det er mandag, og jeg er i London. Jeg kom allerede kvelden før, for til dette intervjuet vil jeg ikke risikere å være noe som helst annet en knivskarp. Kvinnen jeg skal møte er britiske Dolly Alderton. Hun er nettopp fylt 30 år, har jobbet som frilansjournalist, tv-produsent og manusforfatter, podkaster og spaltist. Hun gjør fortsatt det meste av dette, men mest av alt er hun nå i gang med å ri på den bølgen som hun selv har pisket opp med boken «Everything I know about love».

For da hennes selvbiografiske memoarer «Everything I know about love» kom ut i hjemlandet England, gikk det et sus gjennom bestselgerlistene. For her var det en ung kvinne som med hjerteskjærende ømhet og en nesten uutholdelig ærlighet kunne fortelle om hvordan kjærligheten tar plass i alle sine former. I forhold til venninner, foreldre, kjærester og kriser, alt skrevet medrivende og hylende morsomt.

Jeg har sms-et med Dolly og hennes forlag hele formiddagen, for flyet hennes er forsinket. Hun har hatt et show i Belfast kvelden i forveien, så hun spør bekymret om jeg vil rekke mitt fly i den andre enden. Bekymringen og omsorgen er også til stede i hennes memoarer. En bok hun begynte å skrive på som 27-åring og avleverte til forlaget da hun var 28. Kort fortalt handler den om hva det vil si å være nettopp henne. Hun var den unge jenta som ikke kunne vente med å bli voksen, som elsket å drikke seg full, røyke sigaretter og drømme om gutter og det livet som ventet på den andre siden, der hun selv kunne bestemme.