Kreft:

– De opererte ut fire kilo med svulster fra magen min

Kreften tok nesten livet av Kristine (37). Senskadene ga henne voldsomme utfordringer. Men i trylling og medisin fant hun magi.

TRYLLELEGEN: Kristine Hjulstad er blitt kalt tryllelegen fordi hun er en lege som kan trylle. Dette benytter hun seg av i møte med pasienter. FOTO: Astrid Waller
TRYLLELEGEN: Kristine Hjulstad er blitt kalt tryllelegen fordi hun er en lege som kan trylle. Dette benytter hun seg av i møte med pasienter. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Dialekten er ubestemmelig og røper ikke at hun er Kongsbergjente. Heller ikke at hun bor i Namsos. Den er en sjarmerende lett blanding. Kristine Hjulstad smiler mye og ler ofte. Vi møter henne i Oslo, der hun har en kort stopp mellom Namsos og Kongsberg.

Kristine beskriver barndommen med mamma og pappa på Kongsberg som et trygt paradis. Hun er enebarn, og foreldrene har bestandig stilt opp, støttet og oppmuntret henne. Og det skulle vise seg at hun trengte den støtten.

Diagnosen kom som et sjokk

Kristine var en aktiv og skoleflink 16 åring, med gode venner og et hav av muligheter. Så begynte hun gradvis å føle seg mer og mer sliten og svak, uten at noen skjønte grunnen. Hun fikk smerter, og selv om hun gikk markant ned i vekt, vokste magen. Det tok litt tid før diagnosen ble stilt, men da det ble konstatert at Kristine hadde en sjelden form for eggstokkreft, skjedde ting fort. Det er svært uvanlig at unge jenter får denne sykdommen.

Eggstokk-kreft

  • Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.
  • Hvert år får rundt 500 norske kvinner kreft i eggstokkene (ovariekreft). Sykdommen oppdages ofte sent på grunn av få symptomer.
  • Kilde: https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/eggstokkreft#les-mer-om-eggstokkreft-informasjon-fra-helsenorgeno

– Jeg ble hasteinnlagt på Radiumhospitalet. Det viste seg at kreften hadde spredt seg, blant annet til nyrer og bukspyttkjertelen, og diagnosen var dyster, sier Kristine alvorlig.

– De opererte ut fire kilo med svulster fra magen min.

Etter det var det rett på en av de tøffeste cellegiftbehandlingene som finnes. Foreldrene bodde med Kristine på sykehuset, noe hun er evig takknemlig for. Alle visste at til tross for den sterke medisinen, kunne døden bli resultatet. Mens Kristines venninner utviklet seg til unge voksne, var det uvisst om hun selv noen gang ville bli voksen. Kristine rakk akkurat å bli ferdig med ungdomsskolen, og like før hun skulle fylle 16 år, ble livet snudd på hodet. Dette var i juli 1999, og Kristine ble på sykehuset et halvt år.

I tillegg til foreldrenes oppmuntring, var det én ting som betydde svært mye for den unge pasienten.

LES OGSÅ: Da Gunhild fikk kreft fryktet hun at hun aldri ville kunne ha sex igjen

- Jeg var mindre redd for tilbakefall av kreften enn for senskadene. FOTO: Astrid Waller
- Jeg var mindre redd for tilbakefall av kreften enn for senskadene. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Lærte trylling av pappa

Kristines far hadde trylling som hobby fra sin egen ungdomstid, og han tryllet alltid i Kristines barnebursdager. Hun ble fascinert av tryllingen, og pappa lærte henne noen triks. Pappa så snart at datteren var både fingernem og smart, og at hun tok dette lett.

– Jeg ble med i «Magiske Cirkel Norge», der jeg var eneste jente og yngste medlem. Som 14 åring fikk jeg bronse i et mesterskap for seniorer, og dette ga meg blod på tann, forteller Kristine ivrig.

Dette ville hun fortsette med. Og hun lot seg ikke stoppe av sykdommen. Selv om hun var kjempedårlig og for det meste sengeliggende, gikk hun en runde hver dag, med taustumper, papir og annet hun kunne bruke, festet til stativet med infusjonspumpen. Hun tryllet for pasienter, leger og pleiere, og gikk snart under navnet «Tryllejenta».

– Det å kunne «opptre» var et lyspunkt midt i det triste, mørke. Det viste at det fantes en frisk del i meg også, ikke bare den kreftsyke, sier Kristine.

– De eneste som besøkte meg, bortsett fra mamma og pappa, var folk fra tryllemiljøet. Klassevenninnene hadde jeg ingen kontakt med, de var på et helt annet sted i livet. Hos dem bruste hormonene naturlig, og de var godt i gang med videregående. Da jeg ble skrevet ut til jul, hadde jeg ikke noe nettverk å falle tilbake på.

Følelsen av å være annerledes og ensom var fæl. Senskadene ble verre enn hun trodde Foreldrene var selvfølgelig overlykkelige da Kristine ble erklært kreftfri, men de fikk ikke den friske datteren tilbake. Kristine fikk en rekke senskader, som preget hele livet hennes. Selv om håret kom tilbake, vekten økte og kunstige hormoner gjorde at hun ikke kom i overgangsalderen, var hun ikke som andre 16 åringer.

– Jeg var mindre redd for tilbakefall av kreften enn for senskadene, sier Kristine ærlig.

– Disse skadene preget livet mitt i så stor grad, at vanlig skolegang var umulig. Og det er lett å bli misforstått når sykdommen ikke synes utenpå. Hun forteller om en stor skuffelse over at kroppen og hodet ikke fungerte. Noen av senskadene var tinnitus, senere også nedsatt hørsel, nedsatt korttidsminne, svimmelhet, fatigue (kronisk utmattelsessyndrom) og nerveskader i hender, føtter og ansikt. Hun fikk lett infeksjoner, blæren og magen fungerte ikke optimalt, og det var mye å ta hensyn til hele tiden.

– Jeg ble nok bråvoksen, og hadde en rar ungdomstid uten venner.

– Men jeg hadde en drøm om å bli lege, nærmest et kall, og heldigvis er jeg sta og målbevisst. Det var et ensomt slit, men etter åtte år gikk jeg ut av Kongsberg videregående skole med 22 seksere. De som ikke hadde trodd på meg, fikk litt hakeslipp da.

Også under hele denne perioden, var tryllingen Kristines beste venn. Hun fikk en tidligere verdensmester som trener, den ordningen varte i 20 år. Tryllemiljøet var det eneste stedet, bortsett fra hos foreldrene, hun følte hun hørte til i. Hun deltok i mange mesterskap og vant flere.

LES OGSÅ: Ida (23) har uhelbredelig livmorhalskreft

Kom rett inn på medisin i Oslo

26 år gammel startet Kristine på medisinstudiet. Det var da hun merket at hun hørte dårlig. Foreleserne nektet å bruke mikrofon, og Kristine klarte ikke å få med seg alt som ble sagt. Det var frustrerende og slitsomt for en ivrig student. Hun oppsøkte øreleger, som konstaterte at hun hørte dårlig. Men måtte likevel kjempe lenge for å få høreapparat. Hun var jo så ung!

– Da jeg endelig fikk disse apparatene, åpnet en ny verden seg for meg. Jeg kunne skru opp lyden på læreren, og gjøre notater på lik linje med mine medstudenter, forteller Kristine.

– Nakkesmertene ble også bedre da jeg slapp å sitte og strekke hals hver dag.

Kristine hadde ni gode år på Katarinahjemmet, et bofellesskap i et gammelt kloster i Oslo. Samtidig med studiene, videreutviklet hun tryllingen, hun ble mer og mer interessert i teater, musikk, kunst, litteratur, ja i all kultur. Slik kunne hun gå inn i et eventyrlandskap, og hun trengte motvekten til alt det alvorlige. Det var også i denne perioden hun utviklet forestillingene hun siden skulle opptre med.

– Jeg er en kunstnersjel, som blir ulykkelig hvis jeg ikke kan gjøre kreative ting, sier Kristine.

– Det skaper en balanse, slik at jeg som lege kanskje har lettere for å sanse det som ikke blir sagt med rene ord. Jeg tar også subjektive opplevelser på alvor, blant annet når det gjelder kronisk syke pasienter.

Kristine ler når hun forteller om stetoskopet.

– Jeg er helt avhengig av å bruke høreapparat på jobben. Men når jeg skal lytte på en pasient, må apparatene ut og stetoskopet inn. Da er det mange som måpende utbryter: Bruker du sånne? Kanskje jeg også kan prøve da. Dermed er isen brutt, selv om det er noe helt annet enn hørsel pasienten skal utredes for.

Kristine trivdes i Trøndelag som turnuslege, og nå har hun kjøpt sin første bolig, i Namsos. Hun tar videreutdanning i urologi på Namsos sykehus.

– Jeg har visst en tendens til å velge mannsdominerte områder, sier Kristine.

– Men jeg har en fordel, for både innen trylling og kirurgi er det et pluss å være fingernem.

Lever et rikt, men sårbart liv alene

Kristine ble fratatt muligheten til å få barn som 16 åring. Hun har bare foreldrene. Når de en dag er borte, er det kun Kristine igjen.

– Jeg skulle gjerne hatt barn, men har innfunnet meg med at det er umulig. Jeg vil aldri få en flokk jeg kan kalle min. Tidligere har det vært en hindring for å finne en partner. Men ettersom årene har gått, setter jeg mer og mer pris på å være alene, slik at jeg selv kan bestemme hva jeg skal gjøre og når jeg skal gjøre det, sier Kristine.

– Men dukker det en sjelevenn opp, er han slett ikke uvelkommen. Han må bare ikke innskrenke friheten min.

Kristine har blant annet studert drama og idéhistorie. Hun skriver, leser, maler og hun holder forestillinger i inn- og utland, gjerne sammen med utøvere av klassisk musikk. Magisk teater kaller hun forestillingen sin, der hun opptrer alene og trollbinder publikum.

– Da jeg flyttet til Namsos kalte lokalavisen meg allerede for «Tryllelegen», og det er en betegnelse jeg godt kan leve med, sier Kristine.

– Kroppen gir meg fortsatt noen begrensinger, og jeg kan nok ikke jobbe like mye overtid som en del andre leger gjør. Men jeg har klart å nå målet mitt, og jeg er ydmyk og takknemlig for den muligheten jeg har fått. Nå er det min tur til å gi noe tilbake til andre.

KJEMPET: Kristine brukte åtte år på videregående, men gikk ut med 22 seksere, mot alle odds. FOTO: Astrid Waller
KJEMPET: Kristine brukte åtte år på videregående, men gikk ut med 22 seksere, mot alle odds. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Kristine ønsker å hjelpe pasientene på det nivået de er på. Hun er spesielt opptatt av unge kreftoverlevere, både av senskadene de får og hvordan de tar sykdomsopplevelsen med seg hele livet.

– Mitt neste mål er å ta doktorgraden i medisinsk etikk, sier Kristine med glød i stemmen.

– Jeg tok forskerlinja da jeg studerte medisin, så nå trenger jeg bare mer tid og penger.

LES OGSÅ: Tonje var bare 21 år da hun fikk diagnosen livmorkreft

Overlevelse

  • Utbredelse og overlevelse: I 2018 fikk 444 kvinner eggstokkreft i Norge. Eggstokkreft er en sykdom som i hovedsak rammer kvinner over 50 år, men yngre kvinner kan også få sykdommen.
  • I 2018 var det 9 kvinner under 35 år som fikk eggstokkreft. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 48,9 prosent av kvinnene som fortsatt lever.
  • Dersom sykdommen oppdages tidlig, i stadium 1 (hvor det bare er svulst som ligger i eggstokken), er det 93,3 prosent som fortsatt lever etter fem år.

Kilde: https://kreftforeningen.no/om-kreft/kreftformer/eggstokkreft/



Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer