BEKKENLEDDSMERTER: SUP gir god trening for Ellen Merete Knutsen som har sterke smerter grunnet kronisk bekkenløsning. FOTO: Privat
BEKKENLEDDSMERTER: SUP gir god trening for Ellen Merete Knutsen som har sterke smerter grunnet kronisk bekkenløsning. FOTO: Privat Vis mer

Bekkenleddsmerter

- De sa det var uansvarlig av meg å få barn igjen

Ellen Knutsen ble invalidisert av bekkenleddsmerter i graviditeten. Etter fødselen gikk det ikke over.

Ellen Merete Knutsen (44) holdt på med jobben hun elsket da de intense smertene kom. Legen kunne bekrefte at hun var gravid. Nyheten og gleden over å skulle få et barn skulle vise seg å komme samtidig med en annen overraskelse …

Smertene som Ellen kjente var bekkenleddsmerter, det som på folkemunne ofte omtales som bekkenløsning, men det er ikke noe i bekkenet som er løst, det er smerter i leddene. Rundt halvparten av alle gravide opplever disse plagene i større eller mindre grad. Vanligvis går smertene bort av seg selv etter fødselen, men for noen få kan smertene vedvare.

LES OGSÅ:- Ingen kunne se på dette bildet hvor dårlig jeg var

Livet tok en uventet vending

Ellen er klesdesigner og har hatt flere deltagelser på Oslo Fashion Week. Det var under graviditeten i 2007 at bekkenleddsmertene for første gang skulle gi Ellen en ny vending i livet.

– Det var ikke lett å kombinere smertene med yrket mitt. Å lene seg over et klippebord, for eksempel, ble vanskelig. På slutten av svangerskapet foregikk mye av arbeidet på gulvet, sier hun og fortsetter:

– Jeg gikk til kiropraktor under hele svangerskapet. Jeg hadde håpet på at alt skulle bli som vanlig etter fødselen, men smertene fortsatte. Jeg prøvde alt! Kiropraktor, fysioterapeut, manuell terapi, akupunktur og alt jeg kunne komme på.

HOBBY: Sittende bueskyting er en god kilde til mindfullness for Ellen. FOTO: Privat.
HOBBY: Sittende bueskyting er en god kilde til mindfullness for Ellen. FOTO: Privat. Vis mer

Etter et år med smerter måtte Ellen innse at ingenting ville bli som før.

– Jeg kunne ikke lengre drive firmaet mitt. Det var vanskelig å komme seg ut og rundt. Jeg hadde vanskeligheter med å løfte og stelle mitt eget barn, og trilleturer var utelukket. Jeg var stort sett innendørs. Lidelsene gjorde meg 100 prosent ufør. Jeg følte at mine roller, ja mitt eget liv, var slettet ut. Sorgen var ikke til å bære, og jeg ble etter hvert innlagt med alvorlig depresjon, forteller Ellen.

Et nytt barn på vei

Ellens alvorlig bekkenleddsmerter oppsto i hennes andre svangerskap. Hun forteller at hun hadde noe plager også i det første svangerskapet, ti år tidligere, men at disse var av mindre omfang og at hun oppfattet de som normale på den tiden.

Så, i 2010, oppdaget Ellen at hun igjen var gravid, med sitt tredje barn.

– Skulle vi ta sjansen på et barn til? Ingen kunne si noe om at situasjonen min ble bedre, verre eller uendret. Den biologiske klokka tikket, og det ville ikke være gunstig å vente for lenge, så samboeren min og jeg valgte å gjennomføre svangerskapet.

- Jeg fikk etterhvert kjennskap til en rekke hjelpemidler som jeg kunne dra nytte av, gjennom ergoterapeuten fra kommunen. Jeg informerte også alt helsepersonell jeg var i kontakt med at jeg hadde omfattende bekkenleddsmerter. Det sier likevel mye om mangel på kunnskap og holdninger da jeg ved en anledning ble møtt med kommentaren: Det er uansvarlig av deg å få flere barn når du er så hardt plaget av bekkenleddsmerter. Burde man ikke heller heie på de som tør?

Fødselen gikk bra, og Ellen følte at hun ble godt ivaretatt på avdelingen, på sitt lokale sykehus. Men forholdet med barnefar tok skade av Ellens kroniske smerter, og tok etter hvert slutt. I dag bor hun alene med barna på åtte og 11 år.

– Jeg og min tidligere samboer er fortsatt et godt team. Han er en av mine viktigste støttespillere. Barna veksler på å bo hos meg og ham siden vi bor nær hverandre. Det er en viktig avlastning for meg. Vi feirer jul og 17.mai sammen som før, sier hun.

LES OGSÅ: Elin har hatt to fødselsdepresjoner, ingen av dem ble fanget opp av helsestasjonen

HVILE: Kroniske smerter krever mye hvile. FOTO: Privat
HVILE: Kroniske smerter krever mye hvile. FOTO: Privat Vis mer

Helse foran ryddig hus

– I dag kan jeg gjøre de fleste ting funksjonsfriske kan, men det har sin pris. Mange ganger vinner de psykiske behovene over de fysiske. Man gjør noe man ikke skulle ha gjort og blir sengeliggende, sier Ellen, og fortsetter:

- Jeg har en begrenset mengde energi hver dag. Derfor må jeg velge hva jeg bruker tiden til. Jeg prioriterer min egen helse. Det går av og til foran husvask og rydding. Jeg har alltid vært svært aktiv, og det er vanskelig å være for lenge i ro. Jeg har valgt å bruke rullestolen aktivt, og være en gående rullestolbruker. Jeg trenger å reise meg og gå litt rundt, men også sette meg ned i tide, kan Ellen fortelle, og legger til:

– Jeg bor ikke så langt fra vannet. På en vindstille dager benytter jeg muligheten for SUP, stand up padling. De myke bevegelsene gir meg god trening, spesielt med fokus på kjernemuskulaturen.

De kroniske smertene gjør Ellen mentalt sliten. Hjernen er opptatt med alle smertesignalene den mottar, og signalene den sender tilbake til kroppen om å fikse problemet.

–Det går utover både hukommelsen og den kognitive kapasiteten. Det kan til tider være utmattende. Vinteren og mørketiden er spesielt tung. Det er viktig å ivareta den psykiske helsen også. Er jeg mentalt sliten kan jeg la praktiske gjøremål vente og heller gå i boden og være kreativ med planker og annet materiale jeg har liggende.

Ellen har også funnet en aktivitet som for henne fungerer som Mindfullness – bueskyting.

–Sittende bueskyting er en annen aktivitet som jeg trives med. De mentale aktivitetene ivaretar min verdighet som menneske, sier hun.

LES OGSÅ: - Det eneste jeg ønsket var å bli normal igjen

Smertene tar aldri slutt

For Ellen er smertene der hele tiden. Den starter på morgenen med en svak murring og øker utover dagen, om hun har drevet med aktiviteter eller ikke.

LEK: Ellen lar ikke et fysisk handicap være til hinder for lek og moro. FOTO: Privat
LEK: Ellen lar ikke et fysisk handicap være til hinder for lek og moro. FOTO: Privat Vis mer

–Om kvelden er smertene ofte uutholdelige, og jeg kan ha vanskeligheter med å sove. Får jeg ikke sove, blir neste dag enda verre.

I kjølevannet av de kroniske bekkenleddsmertene kommer også andre plager og diagnoser.

–Jeg opplever problemer med skuldre, rygg, nakke, armer og bein. Det er heller ikke uvanlig at fibromyalgi og reumatiske lidelser blomstrer opp. Mange av disse problemene kan spores tilbake til bekkenleddsmerter, forteller Ellen.

–Jeg har valgt å gå bort fra fysioterapibehandling da det ikke lengre var optimalt for meg. Jeg valgte heller massasje som kan løse opp de mange muskelspenningen smertene medfører.

Viktig kamp å kjempe

I 2018 ble Ellen leder for LKB, Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter.

–I dag har vi rundt 700 medlemmer, men dette er nok bare toppen av et isfjell av kvinner med bekkenleddsmerter. Mange har smerter i lang tid etter fødselen uten at de får hjelp. Dette skyldes nok både at det er en vanlig, men kortvarig, tilstand under svangerskap, men også at problemet ikke er godt nok kjent blant helsepersonell, sier Ellen.

Mange får heller ikke riktig diagnose. Det forskes lite på bekkenleddsmerter, som dessverre er tilfelle med mange kvinnelidelser. Et lyspunkt er det likevel. Det har kommet en lang rekke hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere.

- En må bare få kjennskap til de via ergoterapeut du får utstedt av kommunen eller hos oss i LKB. Det kreves litt mot å bruke hjelpemidler, spesielt rullestol. Jeg brukte lang tid på å bli gående rullestolbruker, jeg skulle ha startet mye lenger før, avslutter Ellen.

LES OGSÅ: Det ingen fortalte deg før du fødte

Bekkenleddsmerter har ukjent årsak

– Årsaken til bekkenleddsmertene er ukjent. Både biologiske og psykososiale forhold kan ha betydning. Hormonendringer under graviditeten, og som påvirker leddforbindelsene, kan være en utløsende faktor. Vektøkning og høy BMI er en annen mulig årsak, forteller Elisabeth Krefting Bjelland, som er manuellterapeut og forsker ved Kvinneklinikken på Akershus universitetssykehus HF.

Bjelland og medarbeiderne benyttet data fra nesten 100 000 gravide som deltok i Den norske mor- og barn undersøkelsen i perioden 1999-2008.

50 prosent hadde noe grad av smerte, mens 20-25 prosent hadde betydelige smerter. Kvinner som hadde født barn tidligere hadde økt risiko for bekkenleddsmerter. Bjelland understreker at det ikke nødvendigvis betyr at plagene blir forverret.

LES OGSÅ: En av tre får underlivsprolaps etter fødsel

Hvordan forholde seg til bekkenleddsmerter?

–Se fram til fødselen. For de aller fleste kvinner går leddsmertene over da, eller synker i løpet av det første halve året, sier Bjelland. Videre anbefaler hun å ta hensyn og avlaste plagene.

– Dersom du opplever bekkenleddsmerter i graviditeten kan du oppsøke fysioterapeut for rådgiving om hvordan du bør forholde deg til smertene. Å trene hardt og gå langt vil ofte provosere. Prøv å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. Du har også krav på tilrettelegging av arbeidsplassen din.

For gravide som er sterkt plaget kan likevel en delvis sykemelding være nyttig. Du kan også bruke krykker for å avlaste, råder forskeren, og legger til:

- I studiet viste det seg faktisk at over 7 prosent av de gravide benyttet krykker.

–Noen kvinner blir frustrerte når de opplever at de ikke kan trene som før under svangerskapet. Da kan oppvarmet basseng, gjerne med gruppetrening være et godt alternativ, sier hun, og legger til:

– For noen kan yoga/gravidyoga hjelpe, for andre gjør det vondt verre. Dersom en føler behov for smertestillende, er det kun Paracet som anbefales under svangerskap. Og selvsagt i små mengder.

Når smertene ikke går over

Bjelland oppfordrer til å ta kontakt med lege eller fysioterapeut dersom plagene vedvarer utover barselperioden på seks uker. Det er godt dokumentert at opptrening etter fødselen hjelper. Å vente for lenge med å oppsøke hjelp, kan derimot øke risikoen for langvarige bekkenleddsmerter.

– Studier har vist at kvinner som opplever sterke bekkenleddsmerter og store funksjonsproblemer i graviditet, har økt risiko for å utvikle langvarige plager. En forklaring kan være at smerten påvirker sentralnervesystemet slik at smertereguleringen over tid blir mindre effektiv. Det er også store individuelle forskjeller i smertefølsomhet, noe som betyr at enkelte kvinner i utgangspunktet har mer effektiv smertehemming enn andre, sier forskeren.

Bjelland sier videre at forskerne tror at kvinner med høy smertefølsomhet, vil ha høyere risiko for å oppleve sterke smerter enn kvinner med lav smertefølsomhet. Også andre faktorer kan påvirke smertereguleringen og smertefølsomheten, for eksempel vanskelige livshendelser, søvn, og angst og depresjonssymptomer.

– Men man skal ikke gi opp. Jeg har hatt pasienter som har blitt friske etter flere år med bekkenleddsmerter, avslutter hun.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: