VANT OVER KREFTEN: Ingrid vant over kreften, men tiden etter har vært hard. Foto: Privat
VANT OVER KREFTEN: Ingrid vant over kreften, men tiden etter har vært hard. Foto: PrivatVis mer

Kreft

- Den store skrekken er at kreften kommer tilbake

Ingrid vant over kreften, men tiden etter har vært hard. Hun sliter med å komme tilbake i full jobb, noe hun må dersom hun skal klare å forsørge sine tre barn.

Ingrid Kristensen (47) var en frisk og aktiv trebarnsmor, som likte å gå lange turer med hunden. Men plutselig merket hun at hun stadig måtte stoppe opp for å tisse. Hun klarte ikke å holde seg, og rakk ikke hjem slik hun vanligvis gjorde.

Jeg trodde at det var en form for urinveisinfeksjon, så jeg fikk antibiotika av legen. Da dette ikke hjalp, ble jeg sendt videre til gynekolog på sykehuset.

Det viste seg at Ingrid hadde noe helt annet enn en urinveisinfeksjon: Hun hadde eggstokkreft. (Psst: - Legen sa jeg hadde symptomer på eggstokkreft

Etter flere undersøkelser oppdaget legen at hun hadde egglederkreft med spredning til eggstokker og 15 lymfeknuter, stadium tre.

– Eggstokk- og egglederkreft er blant kreftformene det er vanskeligst å oppdage, da det gir lite eller ingen symptomer, og det kun ses ved å ta ultralyd. Jeg hadde en svulst på ni og fem centimeter før jeg merket noe. For mange kan det da være for sent.

1. april i fjor ble Ingrid operert på Radiumhospitalet. Det var en stor operasjon, hvor både livmor, eggstokker, eggledere og 26 lymfeknuter ble fjernet. Deretter fikk hun seks kurer med cellegift.

– Redselen var nok det verste. Jeg var livredd for operasjonen, ettersom den var såpass stor. Jeg har et arr som går helt fra brystbenet og ned.

LES OGSÅ: Jeanine (30) var lykkelig og gravid. Så fikk hun brystkreft

Forstod ikke hvor syk hun faktisk var

De mange rundene med cellegift førte til at Ingrid ble veldig syk, med mange infeksjoner som måtte behandles på sykehus. Hun har vært eneforsørger for sine tre barn på 23, 21 og 17 år i mange år, noe som var ekstra tøft under denne perioden. (Psst: Dette har du krav på som alenemor!)

CELLEGIFT: Ingrid Kristensen (47) måtte gjennomgå tøff behandling med cellegift.  Foto: Privat
CELLEGIFT: Ingrid Kristensen (47) måtte gjennomgå tøff behandling med cellegift. Foto: Privat Vis mer

– Det var veldig vanskelig å se at barna mine var så redde. Jeg prøvde å være meg selv så godt det lot seg gjøre, for ikke å skremme dem. Når jeg ser tilbake nå klarer jeg ikke å fatte hvordan jeg klarte det.

Ingrid klarte ikke å innse hvor syk hun var, og prøvde mer enn noen gang å stille opp for familien.

– Jeg slet med fryktelig dårlig samvittighet fordi jeg ble syk, fordi barna mine ikke fortjente det, selv om jeg vet at det er dumt å tenke slik.

LES OGSÅ: Mathilde Espeseth (28) ble friskmeldt fra kreften. Så kom spiseforstyrrelsen: - Jeg kunne ikke spise noe usunt eller uplanlagt

Tøft å tenke på fremtiden

Ingrid kom seg gjennom den tunge perioden, og er nå kreftfri. Hun trener og går mange turer – til tross for en skadet muskel under ribbeina og nevropati i begge føttene, klarer hun seg fint.

– Livet går fremover. Gleden min er å være ute, og hobbyfotografering får meg opp av sofaen. Det hjelper også psykisk – når dagene er tunge, og angsten slår til, blir jeg bedre av å være ute.

Familien på fire er en sammensveiset gjeng. Ingrid har alltid vært den sterke som ordner ting, som tar ansvar – det er jo hun som er den voksne. Derfor var det veldig vanskelig å omstille seg til å være den personen som var syk og trengte masse hjelp.

– Tanker om fremtiden kan være tøft, den store skrekken er selvsagt at kreften kommer tilbake. Redselen for å bli borte fra barna er ganske intens, og jeg tenker mye på dette da de kun har meg.

LES OGSÅ: - Stressede, moderne mennesker kan ha stor nytte av yoga

Må jobbe fulltid for å få hjulene til å gå rundt

Selv etter å ha vunnet kampen mot kreften, var det ikke slutten på utfordringene. Ingrid skulle tilbake i jobb, men oppdaget at hun hadde lite rettigheter. Hun jobber nå 40 prosent i en barnehage.

– Jeg håper at jeg skal klare å være tilbake i full jobb innen påske – det er den eneste muligheten om jeg skal klare meg økonomisk, så jeg har ikke noe særlig valg.

Ingrid har fått tilbud om å jobbe 50 prosent, og å få 50 prosent i arbeidsavklaringspenger i en stund fremover. Men om hun gjør dette, vil hun ikke få rett på sykepenger. Om hun da skulle bli syk igjen, og ikke har rett på sykepenger, står hun på bar bakke.

– Jeg jobber i et lavtlønnet yrke, og har bare akkurat nok penger til at det går rundt i utgangspunktet. Mitt ønske er at man ved langvarig sykdom skal kunne ha mulighet til å forlenge sykemeldingsperioden slik at man får tid til å komme tilbake til jobb. Da tror jeg at flere hadde kunnet jobbe på sikt.

LES OGSÅ: Har noen du er glad i fått kreft? 

Mange blir «tvunget» tilbake i jobb for tidlig

Mange som har overlevd kreft sliter med seneffekter som for eksempel fatigue (utmattelse) eller manglende konsentrasjonsevne, som kan føre til at de ikke har samme arbeidskapasitet som før.

De blir dermed «tvunget» til å begynne å jobbe før de egentlig er klare for det

– En annen utfordring for mange er at de ikke har råd til å gå over på arbeidsavklaringspenger, som normalt er 66 prosent av sykepengene, etter endt sykepengeperiode. De blir dermed «tvunget» til å begynne å jobbe før de egentlig er klare for det, sier Pia Kjøs Utengen, rådgiver/sosionom i Kreftforeningen.

Med dagens regelverk mister man sykepengerettighetene etter 52 uker, uavhengig om man har vært 100 prosent eller 40 prosent sykemeldt.

– For å opparbeide seg nye sykepengerettigheter må man være fullt arbeidsfør i 26 uker, hvilket innebærer at man må stå i fulltidsarbeid i alle disse ukene. Mange blir utladet før dette, og rykker tilbake til startpunkt.

LES OGSÅ: Bør du fortelle jobben at du er syk eller sliter litt? 

JOBB: Det kan være vanskelig å komme tilbake i jobb etter en langtidssykdom. - En annen utfordring for mange er at de ikke har råd til å gå over på arbeidsavklaringspenger, som normalt er 66 prosent av sykepengene, etter endt sykepengeperiode, sier Pia Kjøs Utengen, i Kreftforeningen. (Dette er et illustrajonsbilde)  Foto: Shutterstock / KieferPix
JOBB: Det kan være vanskelig å komme tilbake i jobb etter en langtidssykdom. - En annen utfordring for mange er at de ikke har råd til å gå over på arbeidsavklaringspenger, som normalt er 66 prosent av sykepengene, etter endt sykepengeperiode, sier Pia Kjøs Utengen, i Kreftforeningen. (Dette er et illustrajonsbilde) Foto: Shutterstock / KieferPix Vis mer

Prøver å få en mer fleksibel sykepengeordning

Kreftforeningen har i flere år drevet politisk påvirkningsarbeid for å få en mer fleksibel sykepengeordning.

– Mange er ikke engang ferdige med behandling, og det er ikke uvanlig at man ikke klarer å jobbe mer enn et par dager i uken på grunn av seneffekter og plager. Det kan derfor bli tøft økonomisk, sier Utengen.

Det kan være viktig å sette seg inn i hva slags rettigheter man har. Noen har rettigheter fra pensjonsordningen arbeidsgiver er tilknyttet, mens andre har krav på økonomisk sosialhjelp fra NAV, eller andre stønader fra NAV slik som grunnstønad.

– Det er svært viktig å ha en dialog med arbeidsgiver slik at man kan komme frem til gode løsninger: Se muligheter fremfor begrensninger. Finn ut hva som trengs av tilrettelegging og tilpasning – det må gis og tas fra begge parter, sier Utengen.

Syke som skal tilbake i arbeidslivet generelt, og som ikke har en arbeidsgiver å gå til, må ofte bevise mer. De har ikke en forhistorie hos arbeidsgiver som viser til hva de er «laget av».

– Her finnes det også muligheter, blant annet lønnstilskudd i regi av NAV, som kort sagt innebærer at arbeidsgiver får et tilskudd til lønna nettopp slik at det er verdt å ta sjansen på å ansette mennesker med funksjonsnedsettelse. Dette skal kompensere for lavere produktivitet.

LES OGSÅ: - Muskelknutene er ikke livstruende farlige, men kan vokse og gi økende plager

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: