ANGST: For Une var naturen medisinen hun trengte for å kunne slippe de vonde tankene og igjen kjenne på lykkefølelsen. FOTO: Harald Wanvik
ANGST: For Une var naturen medisinen hun trengte for å kunne slippe de vonde tankene og igjen kjenne på lykkefølelsen. FOTO: Harald Wanvik
Angst:

- Den tunge klumpen i magen slapp da jeg kom meg ut i naturen

Une prøvde mange ulike metoder og kurer for å bli kvitt mørket inne i seg. Da legen foreslo en tur i marka med telt og bål, var det noe som løsnet.

– Den tunge klumpen i magen som pleide å dra seg oppover, kvele meg og ta fra meg pusten – slapp taket. Jeg var fri og tilstede, alt var rolig, og jeg ble fylt med lette og gode følelser. Det kjentes som om jeg endelig var hjemme, og at jeg hadde funnet fotfestet jeg hadde lett etter hele livet.

Slik beskriver Une Cecilie Oksvold (26) sitt første møte med det som skulle vise seg å bli en stor del av hennes hverdag.

Hun var et tandert og usikkert barn med stor frykt for alt som kunne virke utrygt. Hun ville ikke ut i naturen, likte ikke å være i aktivitet, ville ikke på skitur, likte ikke å fryse, og når klassen skulle ut på tur kunne hun plutselig føle seg syk. Redselen for det utrygge kunne ta fra henne både søvn og matlyst, og etterlate henne kvalm og redd.

Hun følte seg alltid annerledes, og i ungdomstiden holdt angsten grobunn i følelsen av å ikke være bra nok, godtatt eller akseptert. I den lille bygda Brekstad kunne disse følelsene oppleves ekstra sterke.

DEPRESJON: Å føle seg liten og mindre verdt er følelser Une har kjent på i flere år. FOTO: Claire Kvalheim Kieffer, Helsport
DEPRESJON: Å føle seg liten og mindre verdt er følelser Une har kjent på i flere år. FOTO: Claire Kvalheim Kieffer, Helsport Vis mer

– Det hadde ikke noe med noen andre å gjøre, men heller min egen opplevelse av verden. Jeg hadde kjæreste og mange venner, men følelsen av å ikke passe inn var alltid der.

Hverdagen gikk mye opp og ned, men i de verste periodene var hun som grodd fast i sofaen. Knekken kom som regel når hun var hjemme igjen fra skolen. Da ble hun liggende i senga og gråte hele kvelden, til hun til slutt kunne sove og få en pause fra de vonde tankene.

LES OGSÅ: – Er det en sykdom i seg selv å være jente?

– Det føltes håpløst

Da hun var blitt 18 år gammel startet hun å prøve ut ulike behandlinger. Hun gikk til psykolog, prøvde helhetsterapi, mindfullness, homeopat og andre alternative behandlingsmetoder.

– Det føltes håpløst. De lærer deg at du skal tenke ihjel tankene dine, og det fikk meg bare til å føle enda mer synd på meg selv. Ingen skjønte meg, og det var veldig mørkt og destruktivt.

Une ble tilbudt medisiner for plagene, men takket konsekvent nei. Hun var redd for å miste seg selv. I en periode med endringer ble ting likevel bedre. Hun var i ulike jobber, kom seg ut av et forhold og følte mestring. Det var ikke rom for å føle på det som var vanskelig. Da ting ble rolig igjen og hun kom tilbake til seg selv, ble hun slått i bakken i en spiral av angst og depresjon.

LES OGSÅ: Mange med angst er først hos hjertespesialist

Hva med å gå en tur?

Hva med å stikke opp i marka en tur med telt og bål? Une var skeptisk til legens forslag. Friluftsliv hadde aldri vært noe for henne, hun drev heller med teater og revy. Likevel bestemte hun seg for å prøve det legen hadde foreslått. Det kunne jo ikke skade? Hun tok med seg hunden Juster opp i Trondheimsmarka og satte seg ned ved det første vannet hun kunne finne. Da skjedde det noe.

– En lettende og befriende følelse fylte meg. Jeg følte meg fri og tilstede, og at jeg befant meg et sted der angsten ikke kunne følge etter. Jeg får frysninger bare av å snakke om det.

FØRSTE TELTTUR: Sammen med hunden Juster og samboeren Harald dro Une opp i marka og sov ute for første gang. FOTO: Harald Wanvik
FØRSTE TELTTUR: Sammen med hunden Juster og samboeren Harald dro Une opp i marka og sov ute for første gang. FOTO: Harald Wanvik Vis mer

Den nyoppdagede følelsen ble etterhvert en avhengighet for Une, og utover sommeren gikk omtrent hver dag med til å teste ut en ny rute i by-marka. Den sommeren overnattet hun også ute for første gang. Med sekken full av lånt utstyr tok hun og samboeren turen langt innover fjellet og opp i Surnadalen. Da de kom til toppen og skulle sette opp teltet for natten, oppdaget de at de manglet en teltstang. Så de satte i gang å spikke. Himmelen sto i brann den kvelden, og Une følte seg tilstede, bra nok, lykkelig og tilfreds.

LES OGSÅ: Psykiske lidelser rammer rundt halvparten av alle mennesker i løpet av livet

JUSTER: Unes hund Juster er oppkalt etter skuespilleren Leif Juster. Juster startet som teaterhund, men har nå konvertert til å bli hundre prosent turhund! FOTO: Privat
JUSTER: Unes hund Juster er oppkalt etter skuespilleren Leif Juster. Juster startet som teaterhund, men har nå konvertert til å bli hundre prosent turhund! FOTO: Privat Vis mer

Å vinne over frykten

Samme sommer skulle hun også oppleve sin første natt i telt helt alene. Hun dro opp i marka, slo opp teltet og satte seg ned med øl og en kald pølse, da hun enda ikke hadde lært seg de beste tenne bål -teknikkene.

Med en stor redsel for mørket, samt skumle klovner som kunne luske rundt teltduken, ble turen en prøvelse for Une. Hun la seg til å sove med ett øye åpent, og våknet flere ganger med ønske om å reise tilbake til sivilisasjonen. Problemet var bare at hun ikke turte å forlate teltet og gå ut i den mørke natten. Etter en nærmest søvnløs natt sto hun opp til en nydelig sommerdag, og følte seg sterk og fri. Hun hadde overkommet en stor frykt, og det ga en enorm mestringsfølelse.

– For mange vil kanskje ikke det å ligge i telt alene en natt være noe å grue seg over, men for meg var det det. Jeg tror det er viktig for folk som sliter med angst og depresjon å tørre å erkjenne at man er redd, og å ta hver seier for det det er. Man kan føle mestring på alle nivåer. Er du redd har du mye mestring å vinne, og det gir en enormt god følelse når man våger å trosse sine frykter.

STILLHET: For Une er følelsen av å koble av og være uten dekning befriende. En periode byttet hun faktisk tilbake til en gammel trykk-telefon. FOTO: Une Cecilie Oksvold
STILLHET: For Une er følelsen av å koble av og være uten dekning befriende. En periode byttet hun faktisk tilbake til en gammel trykk-telefon. FOTO: Une Cecilie Oksvold Vis mer

En annen frykt hun har trosset siden er redselen for høyder. Etter å ha sett samboeren drive med paragliding, bestemte hun seg en dag for at hun også ville prøve, spille på lag med naturen, og oppleve den fra et nytt perspektiv.

For familien kom det som et stort sjokk da Une oppdaget gleden for friluftslivet. Faren skjønte ikke hva som foregikk da hun plutselig tilbragte så mye tid i naturen, og søsteren syntes Une var blitt en ny person, og at hun var mer stressfri og mer seg selv.

– Jeg får også høre fra andre folk jeg møter at det virker som jeg har funnet min greie. Det er gøy å høre, for det føler jeg jo selv også.

LES OGSÅ: Mange får angst og depresjoner samtidig

Når tiden ikke strekker til

I våres støtte hun på en ny knekk. I praksisperioden hun hadde som en del av barnehagelærer-utdanninga var hun svært travel, og tiden hun fikk ute i marka var minimal. Da ble hun igjen veldig syk.

– Når jeg ikke får tid til å være på tur kan jeg fort havne i kjelleren igjen. Det å være ute på ski, se solnedgangen gå ned over fjellene og høre det knitre i snøen under beina– ja, det er disse tingene som gjør den tunge hverdagen lettere.

Tiden fremover byr på både spenning og en dose frykt for Une, da hun har bestemt seg for å ta en pause i barnehagelærer-utdanninga og satse på det hun liker aller best; nemlig friluftsliv.

På Instagram deler hun oppturer og nedturer, og hun forteller om hvordan det er å være friluftfersking. Hun deler om utfordringene hun støter på, og hvordan hun utvikler seg som friluftentusiast. Hun er også nyeste tilskudd i Helsports satsning turjenter.no, en blogg som setter turinteresserte damer i fokus. I sommer skal damene rundt på turné, og Unes mål er å arrangere lavterskelturer for uerfarne turgåere, og å dele av sin historie med enda flere.

LES OGSÅ: Slik ble Malin kvitt angsten

PÅ RETT HYLLE: Både Une og samboeren Harald er interesserte i fotografi, og de deler de fantastiske bildene på Instagram. FOTO: Harald Wanvik
PÅ RETT HYLLE: Både Une og samboeren Harald er interesserte i fotografi, og de deler de fantastiske bildene på Instagram. FOTO: Harald Wanvik Vis mer

Unes tips til friluftferskinger:

  • Det handler ikke alltid om å gå lengst, bære tyngst, ha flest netter ute eller kjøpe det dyreste utstyret. Start med å komme deg over dørstokkmila, ta en dagstur og bare bli kjent med naturen.
  • Er du mørkeredd? Ta med deg teltet på en dagstur uten å sove over, og gjør det til et trygt sted å være. Planlegg hvor du skal sette opp teltet, besøk stedet du skal ta din første overnatting på flere ganger i forkant, og ha mest mulig klart. Da slipper du å bekymre deg mer enn nødvendig, da bekymringer fort kan komme i bøtter og spann når man er redd for noe.
  • Ta med deg ørepropper og musikk eller podcast, da slipper man å ligge og høre på alle lydene rundt. Jeg har også alltid med meg lyslenke i teltet, noe som gjør det ekstra koselig.
  • Sliter du med angst? Ta små skritt. Når man blir tryggere og tryggere på noe som i utgangspunktet virket skummelt, vil man også oppleve mestring. Og er ikke naturen medisin nok, så kan likevel mestringen være det! Det å føle at man virkelig får til noe i en periode der man føler seg håpløs og lite verdt, kan være det som virkelig vender på vektskåla.
  • Hvis jeg aldri skulle gjort noe jeg var redd for, hadde jeg ikke gjort noen ting.

LES OGSÅ: Psykisk helse: Caroline byttet ut medisinene med yoga

Til forsiden