Snorking

Derfor bør du bli kvitt den farlige snorkingen, og det er lettere enn du tror

Snorker du så kraftig at du plager omgivelsene om natten? Og våkner du uopplagt og blir ekstremt søvnig på dagtid? Da har du trolig søvnapné. Og bør gjøre noe med det.

– Søvnapné er en ganske ny diagnose. Først de siste ti årene har forskningen på sykdommen for alvor kommet i gang, sier forsker og lege Jan Magnus Fredheim.

Med fedmeepidemien og eldrebølgen vil stadig flere bli rammet av søvnapné. Overvekt og alder er nemlig viktige risikofaktorer.

– Du legger ikke bare på deg på rumpa og rundt magen. Også i munnen og halsen er det fett­celler. Tunga blir tykk og halsen trang. Og jo eldre du blir, desto slappere blir musklene, sier Fredheim.

Den tredje, viktige risikofaktoren er kjønn. Dobbelt så mange menn som kvinner lider av søvn­apné.

Bekymret ektefelle
Ofte er det partneren som først oppdager at noe er galt.

– Vi får en del pasienter som nærmest blir «henvist» av en bekymret samboer eller ektefelle, forteller Fredheim. Han forklarer at det er en glidende overgang mellom snorking og pustestans. Snorkelyden oppstår når luftrøret er trangt og musklene slappe. Blir lufttilførselen helt blokkert, hører partneren hvordan den høylytte snorkingen plutselig opphører. Kona eller mannen ved siden av i sengen blir helt stille eller gisper og kjemper for å få i seg luft.

– Jeg har hatt pasienter med over hundre pustestans i timen. Da er det ikke rart at en blir trøtt på dagtid. Du oppnår aldri den dype, nødvendige søvnen, sier Fredheim.

Sykdom og ulykker
Hver gang pasienten slutter å puste, synker oksygenmetningen i blodet. Søvnapné fører ikke bare til at det blir et slit å komme seg gjennom dagen. Risikoen øker for en lang rekke sykdommer og plager: Diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karlidelser, hjerneslag, impotens og redusert sexlyst.

Dessuten kan søvnsykdommen føre til angst og psykiske problemer. Studier viser at søvnapné kan svekke konsentrasjonsevnen og hukommelsen. Og kjører du bil, er du ekstra utsatt for alvorlige ulykker. En amerikansk under­søkelse viser at personer med søvn­apné har 6–7 ganger så stor risiko for å havne i en trafikk­ulykke som personer som ikke har sykdommen.

Ned i vekt
Den gode nyheten er at det finnes effektiv behandling.

– Vi kan spare samfunnet for millioner ved å diagnostisere og behandle pasienter med søvn-apné, sier Fredheim. – Og ikke minst – for den enkelte betyr en vellykket behandling at livskvaliteten øker betraktelig.

Den enkleste – men samtidig kanskje vanskeligste metoden – er å gå ned i vekt. Fredheim har i sitt doktorgradsarbeid forsket på en gruppe overvektige pasienter med søvnapné.

– De som gikk ned i vekt, enten det skjedde gjennom kirurgi eller ved å endre livsstil, ble i stor grad kvitt plagene. Dette var ekstremt overvektige pasienter. Men det er ikke alltid det skal så mye til. Vi vet at 70 prosent av dem som har søvnapné, er overvektige. Sam­tidig kan søvnapné i seg selv føre til vektøkning. Derfor er det om å gjøre å bryte den onde sirkelen, sier Fredheim.

Sover med maske
Den vanligste behandlingen er en pustemaske som pasienten sover med om natten, en såkalt CPAP. Det er ikke en respirator, men en kompressor som blåser inn luft og holder luftveiene åpne.

Derfor bør du bli kvitt den farlige snorkingen, og det er lettere enn du tror

– De som virkelig trenger masken, føler at de får et helt nytt liv, forteller Fredheim.

Men ikke alle greier å bruke masken. Noen opplever store innkjøringsproblemer og synes det er ubehagelig og klaustrofobisk å ha noe over ansiktet når de sover.

For enkelte pasienter med lette til moderate plager kan en såkalt søvnapnéskinne fungere bra. Det er en skinne som skyver underkjeven fram og holder luftveiene åpne. Skinnen tilpasses av en tannlege.

– Hva med operasjon?

– For noen få pasienter kan et kirurgisk inngrep gi bedring, for eksempel hvis mandlene er enorme. Men det har vist seg at tradisjonelle snorkeoperasjoner har dårligere effekt på sikt enn man tidligere trodde, sier Fredheim.


Dette er søvnapné
Apné betyr pustestopp. Ved obstruktiv søvnapné, som er den vanligste formen for søvnapné, slapper musklene i nese, munn, svelg og strupehode så mye av under søvnen at det blir trangt i luftveiene. Når luftveiene blir helt blokkert, inntreffer en pustestans. Søvnapné blir definert som mer enn 5 pustestans på minst 10 sekunder i timen. Lett søvnapné: 5–15 pustestans i timen. Moderat søvnapné: 15–30 pustestans i timen. Alvorlig søvnapné: Mer enn 30 pustestans i timen. For at diagnosen kan bli stilt, må fastlegen henvise deg til en søvnutredning. De viktigste symptomene: Om natten: Snorking og pustestans, urolig søvn med mange oppvåkninger, mareritt, svettetokter, hyppige toalettbesøk, kvelningsfornemmelser. Om dagen: Trøtthet, morgenhodepine som går over etter noen timer, munntørrhet om morgenen, konsentrasjonssvikt og læringsproblemer, vektøkning, irritabilitet, redusert sexlyst.


Hva du kan gjøre selv
- Gå ned i vekt ved hjelp av sunn kost og mer mosjon.
- Fysisk aktivitet hjelper – også om du ikke går ned i vekt.
- Kutt ut røyken.
- Styr unna alkohol, spesielt før leggetid.
- Bruk ikke sovemedisiner.
- Både alkohol, beroligende midler og sovemedisiner sløver hjernen og gjør musklene slappe. Dermed øker både antallet og varigheten av puste­stansene.
- Å legge hodet høyere med en ekstra pute gjør deg ikke frisk av søvnapné. Men det kan lindre symptomene.
Kilde: Jan Magnus Fredheim pustestans.no

Til forsiden