Astrid Lindgrens magiske fortellinger er elsket over hele verden, og bøkene hennes er blitt oversatt til nærmere 90 språk i 100 land og solgt i over 100 millioner eksemplarer.
Mange mener hemmeligheten bak Lindgrens suksess er hennes evne til å være universell og at hun aldri har vært redd for å ta barn på alvor.
Selv sa forfatteren dette:
– Jeg vil skrive for en leserkrets som skaper mirakler. Barn skaper mirakler når de leser.
Lindgren fikk utrolig nok aldri Nobelprisen i litteratur, men historiene hennes vil for alltid være i våre hjerter.
Astrid Lindgren ble født på Näs utenfor Vimmerby 14. november 1907. I år ville hun fylt 100 år.
Mer om forfatterens bøker:
«Pippi Langstrømpe» (1944)
Pippilotta Rullgardina Viktualia Krusmynte Efraimsdatter Langstrømpe. Jenta som gjør narr av Fru Prysselius, lurer konstablene Kling og Klang, er sterkere enn Sterke-Adolf, spiser hele bløtkaker, leker med Tommy og Annika, lurer røverne og savner pappaen sin, Langstrømpe.Pippi Langstrømpe er den av Lindgrens figurer som er blitt mest populær. Den rødhårete jenta, som gjerne går under navn som rakkerunge, skøyer, rødstrømpe, ukuelig optimist og anarkist, skapte stor oppstandelse da hun kom i 1944.
Pippi-bøkene er oversatt til over 50 språk, inkludert thailandsk, russisk, arabisk og slovakisk.
«Mio, min Mio» (1954)
Astrid Lindgren ville ikke bare fortelle rosenrøde og lykkelige historier. Et hvert paradis har også et helvete, og barn må få vite om sorg, ondskap og død.I «Mio, min Mio» kretser svarte fugler i den døde verdenen i Landet Utenfor, glade dager med vennen Jum-Jum, hesten Miramis og far Kongen er over, og kampen mot det onde er i gang.
«Mio, min Mio» er en vakker, grusom og skummel historie. Jernkloen og steinhjertet til den onde ridderen Kato har fascinert mangt et barn, og Mio Mios triste skjebne og de forheksede fuglene har fått tårene til å strømme.
«Karlson på taket» (1955)
En passe tykk mann i sin beste alder. Karlson har propell på ryggen, bor på taket i et hus i Stockholm og er venn med Lillebror. Han elsker små og runde kjøttkaker og lyver så det renner av ham.Karlson flyr omkring og ødelegger alt han kommer over, slik at Lillebror kommer i trøbbel med familien.
Likevel er det mye kjærlighet og sjarm i historien om Karlson. For ingen er perfekt, ingen kan være snill og grei hele tiden og verden er ikke svart og hvit.
«Emil i Lønneberget» (1963)
- Den gutten gjør flere streker enn det er dager i året, sier moren til Emil, figuren som stod Astrid Lindgrens eget hjerte aller nærmest.Lysluggede Emil fra Katthult, som vil så gjerne, men så ender det som oftest galt, som når han heiser Ida opp i flaggstanga eller setter hodet fast i den fine suppeterrinen.
Men når det går som verst, og pappa Anton roper på ham, «Eeemiiil», er det trygt og fint i snekkerboden. Der spikker Emil på trefigurene sine til det roer seg.
«Brødrene Løvehjerte» (1973)
Astrid Lindgren ble inspirert til å skrive historien om Kavring og Jonatan en dag hun gikk på Vimmerby Kirkegård, ved barndomsstedet Näs. Der så hun en gravstein med inskripsjonen «Her hviler de to brødrene Phalèn», og «Brødrene Løvehjerte» så dagens lys.Dette er eventyret om de to brødrene som kjemper mot ondskapsfulle «Tengil» og den fryktinngytende dragen «Katla» i Nangijalas to daler, Kirsebærdalen og Klungerdalen.
«Brødrene Løvehjerte» er en uforglemmlig, trist og magisk bok om søskenkjærlighet, død, mot og forræderi.
Da boken kom, ble det mye oppstyr. Kritikerne var redd boken oppfordret til selvmord, og at den var uansvarlig og forferdelig. Lindgren selv viste til flere eksempler på at det er de voksne selv som opplevde den som fæl, og at barn syntes boken endte lykkelig.
