Når barn flytter hjemmefra, «flyr de ut av ­redet». Men det finnes ikke noe tilsvarende uttrykk for å fly tilbake igjen, for vi opp­fatter det som en endelig handling. Når ­barna er flyttet, skal de ikke lage en u-sving og sette kursen mot kjøreretningen.

Og likevel. Det er faktisk et stort antall barn som gjør akkurat det. Snur om og går inn døra til mammas og pappas hus igjen.

– I stedet for å se det å flytte hjemmefra som noe man gjør én gang, gjelder det for mange unge at det er en gradvis prosess, der man flytter mer og mer hjemmefra, sier forskningsleder Niels Ulrik Sørensen ved danske ­Aalborg Universitet.

Fenomenet har et navn: bumerangbarn. Et begrep som illustrerer nettopp det som åpenbart er mer utbredt enn de fleste av oss vet: At svært mange barn ikke flytter hjemmefra én gang, men kommer tilbake. Noen ganger mer enn én gang.

Flytter ofte hjem på grunn av kjærlighetsbrudd eller økonomi

Det er virkelig mange av dem. Dansk statistikk viser at det i 2018 flyttet 87 000 unge i alderen 15–29 år hjemmefra. Hele 30 000 av dem, altså hver tredje, ­flyttet tilbake til barndomshjemmet alt samme år. En spesiell opplevelse for de fleste foreldre, som mente at de allerede hadde vinket farvel.