DET FØRSTE BILDET: Dette bildet ble tatt utenfor fødeavdelingen den 31. mars 2019, da Anja Cecilie Solvik var på vei til dåp i Kristiansund. FOTO: Privat
DET FØRSTE BILDET: Dette bildet ble tatt utenfor fødeavdelingen den 31. mars 2019, da Anja Cecilie Solvik var på vei til dåp i Kristiansund. FOTO: Privat Vis mer

Bunadsgeriljaen:

Derfor har Anja gått med bunaden nesten hver dag siden april

KK har kåret Bunadsgeriljaen, ved grunnlegger Anja Cecilie Solvik, til «Årets Ildsjel».

Våren 2019 sitter 44 år gamle Anja Cecilie Solvik fra Kristiansund i bilen med ektemannen på vei hjem fra en barnedåp i hjembygda. Hun ser på bildet av seg selv ikledd bunad, mens hun flekser muskler foran fødeavdelingen på Kristiansund sykehus.

Bildet har jordmoren Randi Huseth tatt med Anjas mobiltelefon morgenen i forveien.

Anja har nemlig kjent engasjementet bruse i blodet, og bestemt seg for å ta en tur opp til fødeavdelingen før barnedåpen. Engasjementet har ligget latent i fem år allerede, helt siden den gangen hun fikk vite at fødeavdelingen der hun selv ble født i oktober 1974 var truet med nedleggelse. Bakgrunnen var at Helseforetaket i Møre og Romsdal hadde vedtatt å slå sammen fødeavdelingene i Molde og Kristiansund fem år før det nye sykehuset skulle stå ferdig. Det fikk henne til å se rødt.

DEMONSTRASJON: Anja Cecilie Solvik i front for Bunadsgeriljaen, under et demonstrasjonstog ved Stortinget i mai 2019. FOTO: NTB scanpix
DEMONSTRASJON: Anja Cecilie Solvik i front for Bunadsgeriljaen, under et demonstrasjonstog ved Stortinget i mai 2019. FOTO: NTB scanpix Vis mer

For fem år siden donerte billedkunstneren Anja et maleri til fødeavdelingen, som hun boltret fast i veggene på sykehuset. «Det bildet her skal aldri tas ned», sa hun den gangen.

Men nå har jordmor Randi fortalt henne at maleriet ned fra veggen, nettopp fordi avdelingen skal legges ned. Hun bestemte seg der og da for at den siste kvinnen som føder barnet sitt på avdelingen skal få med seg maleriet hjem.

- Jeg skal gjøre et stunt

Tilbake til morgenen før barnedåpen, den aller siste dagen marsdagen i 2019. Anjas ektemann spør henne hva hun har tenkt til å gjøre på fødeavdelingen.

- Jeg skal gjøre et stunt, forklarer hun. Uten helt å vite hva stuntet egentlig skal gå ut på.

Det går nesten en hel dag før hun skjønner hva stuntet går ut på. Mens hun sitter i en grønn sofa på en ladestasjon på vei hjem fra Kristiansund, går det nemlig opp for henne. Hun må legge ut bildet av seg selv mens hun flekser muskler foran fødeavdelingen på Kristiansund sykehus, og oppfordre andre kvinner til å gjøre det samme.

Ikke visste hun da at protesten mot nedbyggingen av fødetilbudet skulle bli en nasjonal grasrotbevegelse, med flere undergrupper, og at Bunadsgeriljaen på bare seks uker oppnådde å få 70 000 medlemmer.

For Anja kan ikke sitte passivt og se på at fødselsomsorgen blir bygd ned, at kvinner føler seg utrygge når de skal føde. At stresset de gravide kvinnene føler på, fordi at de ikke vet om de rekker frem til sykehuset i tide på grunn av lange avstander, gjør at de påvirkes så kraftig at når de først kommer i fødsel så kan det være utslagsgivende for at de kanskje ikke klarer fødselsarbeidet godt nok.

Hun bestemmer seg for å legge ut bilder på sosiale medier med oppfordringen: «Kvinnfolk, det er på tide å ta på seg bunaden og ta bilder av at dere flekser muskler». Hun tagger bildet med emneknaggene #Bunadsgeriljaen og #IkkeLeggNedByenVår - den siste taggen har hun diktet fritt etter Kristiansunds «store sønn» Ole Gunnar Solskjær.

Bare fire dager før Anja legger ut bildet, og samme dag det blir kjent at den tidligere fotballspilleren Solskjær blir Manchester United-manager, benytter han nemlig anledningen til å vise sin støtte til føden i Kristiansund. Der han selv kom til verden i februar 1973.

- Det har vært noen rare dager for en fra Kristiansund. Men jeg må bare si at i dag kunne jeg ha tenkt meg å være politiker og gjort noe med dem som ikke skjønner hva de driver med. Som Kristiansunder tror jeg at alle vet hva jeg snakker om. De skal ikke klare å legge ned byen vår, sier Solskjær i mars, ifølge VG, mens den nye Manchester United-manager har alles øyne rettet mot seg.

«Jeg skjemmes over at ungene mine ikke kan føde ungene sine i Kristiansund»

Det tar ikke lang tid før Anja bestemmer seg for å ringe noen venninner for å be dem om å legge ut bilder i bunad der de flekser muskler. Men det er vanskelig å få dem med på laget. Flere føler at det er tiltak. Den fjerde venninnen hun ringer sier at bunaden er for liten. Men Anja ber henne innstendig om å gjøre det likevel.

Venninnen tar med seg bunaden opp til Kvernberget, det mest kjente berget i Kristiansund. «Jeg skjemmes ikke over at bunaden ikke lenger passer, men jeg skjemmes over at ungene mine ikke kan føde ungene sine i Kristiansund», sier hun til Anja etter at bildet er tatt. Så begynte ting å skje, og derifra og ut eksploderer det. Anjas engasjement har sakte, men sikkert smittet over på andre kvinner.

Det strømmer inn med tusenvis av fotografier av kvinner overalt i bunad med fleksede armer. De som ikke har bunad tegner eller strikker. Vanlige kvinner fikk en stemme og en mulighet til å protestere over noe de synes er så viktig for dem - nemlig fødesaken.

- Det opplevde jeg som veldig sterkt, at de som hadde født der tidligere begynte å legge ut historiene sine og fortalte at de følte at de hadde blitt tatt ordentlig godt vare på, sier Anja til KK.

STUNT: - Vårt viktigste stunt var da tolv kvinner rodde en høygravid kvinne over talgsjøen fra Smøla til Kristiansund. Dette var en vanlig tirsdag i mai 2019. Foran Ellen Marie Svendsen. FOTO: Privat
STUNT: - Vårt viktigste stunt var da tolv kvinner rodde en høygravid kvinne over talgsjøen fra Smøla til Kristiansund. Dette var en vanlig tirsdag i mai 2019. Foran Ellen Marie Svendsen. FOTO: Privat Vis mer

Hun mener at dette var vitnesbyrder fra kvinner jordmødrene aldri hadde fått høre før.

- Jordmødrene har vært opptatt av én ting - å ta vare på alle kvinnene som har kommet til avdelingen for å føde sine barn. Det har vært den viktigste jobben de har gjort, og de har aldri viket fra det. Men de har heller aldri fått ordentlig ros for det. Vi kvinner drar jo hjem fra fødeklinikken, og så forteller vi om opplevelsen til venninnene, søstrene og mødrene våre. Aldri til jordmødrene.

Ville ikke ha bunad

Anja blir ydmyk og rørt når hun tenker over hvordan engasjementet hun skapte for under ett år siden, har bredt seg ut i hele landet - og også skapt engasjement blant unge gutter og menn.

- Tenåringssønnen min, for eksempel, er veldig støttende. Her om dagen snakket vi om at jeg er veldig mye på farten i forbindelse med Bunadsgeriljaen og derfor er lite hjemme, og da sa han: «Mamma, du har gjort en bra jobb frem til nå. Den jobben du gjør er så viktig, og det er så mange andre fødeavdelinger som trenger deg». Jeg ble veldig rørt og overrasket over at han hadde gjort seg tanker om Bunadsgeriljaen i et større perspektig. Det må jeg bare innrømme, sier Anja til KK.

Hun trekker frem «de nye gutta» og forklarer at gubbeveldet med Trump og Putin i spissen er utdøende.

- Det gubbeveldet der er på vei ut. Vi trenger mer støtte fra menn, og det kommer nå. Det er de nye ungdommene som kommer nå. Naturlige, likestilte og som tår å vise følelser. Jentene er også mer naturlige enn før. Det er en motvekt til alt det andre.

En gang, da hun var ute og holdt et foredrag på en videregående skole, opplevde hun at en av gutta kom bort til henne og takket henne for arbeidet hun gjør.

- Han sa: «Jeg skal bli pappa en gang. Takk for at du gjør det du gjør». Det er snakk om gutter. Unge menn. Tenåringer. De har ordene, fordi at de lever fra hjertet sitt. De tør å være hele med følelsene sine. Det er så flott, den nye generasjonen der, sier Anja med klump i halsen.

På hjemmebane har også Anja god støtte i ektemannen Jan Helge Golmen, som jobber som økonom. Paret har vært kjærester i 25 år og gift i 20 av dem. De har en datter på 22 år og sønnen på 17. Barna ble født på lokalsykehuset i Bærum, og hadde to trygge og gode opplevelser. Hun nøt å være så lenge som mulig på barsel.

Anja og Jan Helge møttes på den lokale diskoen i Kristiansund på midten av 90-tallet.

- Han har sagt det i ettertid, at han følte seg litt lurt den kvelden han traff meg, for da hadde jeg en kort periode med perleøredobber og silkebluse. Han er nemlig litt mer konservativ enn meg, sier hun og ler.

For Anja var en sånn person som ikke likte å gå kledd som «alle andre», eller gjøre som «alle andre». En av de tingene hun ikke brydde seg om var det å eie en bunad.

- Jeg ville ikke ha bunad da jeg var i tenårene, og heller ikke da jeg ble voksen. Jeg har alltid vært kunstner og fri, og ville ikke ha på meg det alle andre skulle ha på seg. Jeg var for tøff, liksom, sier hun og himler med øynene.

SMØLAJENTENE: - Det møtte opp over tusen mennesker for å ta imot kvinnene som hadde rodd over talgsjøen, og over hundre småbåter fulgte dem det siste stykket. Roturen tok fem timer. Dette har hittill har vært bunadsgeriljaens viktigste stunt. FOTO: Privat
SMØLAJENTENE: - Det møtte opp over tusen mennesker for å ta imot kvinnene som hadde rodd over talgsjøen, og over hundre småbåter fulgte dem det siste stykket. Roturen tok fem timer. Dette har hittill har vært bunadsgeriljaens viktigste stunt. FOTO: Privat Vis mer

Det var Jan Helge som fikk henne på bedre tanker. Da hun ble 40 år fikk hun bunad i gave av ektemannen.

- Det var egentlig han som ville at jeg skulle ha bunad. Jeg har aldri spurt han hvorfor. Jeg husker at han ble skikkelig rørt første gang jeg kledd den på meg, og jeg må innrømme at jeg ble veldig overrasket over reaksjonen hans. At det betydde mye for ham. Jøss, for en kraft bunaden har, tenkte jeg.

Og som leder av Bunadsgeriljaen er det ingen tvil om at Anja har merket at det tradisjonsrike plagget er kraftfullt. Hun har bestemt seg for at hun ikke kommer til å slutte å gå med bunad før føden i Kristiansund er reddet.

- Jeg har gått i bunad siden 1. april, sier hun og stryker hendene over bunadsforklet.

Det er ikke tilfeldig at Anja har ønsket å gjøre intervjuet på Hotell Bondeheimen i hjertet av hovedstaden - et sted med mye historie i veggene og ikke minst fotografier av bunadskledde kvinner veggene. Bunadskledde Anja passer perfekt inn blant de japanske turistene og pensjonistene som drikker kaffe og spiser napoleonskake.

UTENFOR STORTINGET: Bunadsgeriljaen demonstrerer mot kutt og nedleggelser i pasienttilbudet i distriktene med et demonstrasjonstog i utenfor Stortinget i mai 2019. FOTO: NTB scanpix
UTENFOR STORTINGET: Bunadsgeriljaen demonstrerer mot kutt og nedleggelser i pasienttilbudet i distriktene med et demonstrasjonstog i utenfor Stortinget i mai 2019. FOTO: NTB scanpix Vis mer

- Det lengste strekket var tre måneder og tre dager. Jeg tok den av den dagen jeg traff igjen barnet som ble døpt 31. mars, og som nå er blitt Bunadsgeriljaens høye beskytter. Da leverte jeg bunaden på rens, og så dro jeg på ferie.

Etter ferieturen i august har hun gått i bunaden hver dag, utenom helgene.

- Jeg akter å gå med den hver dag, helt til føden i Kristiansund er reddet, sier Anja engasjert og slår håndflaten i bordet, slik at den eldre herremannen på bordet ved siden av nesten setter kaffen i halsen.

For de som er kjent med å bruke bunad en hel dag, enten det er på 17. mai, på julaften, i bryllup eller konfirmasjon, kommer det som regel alltid til et tidspunkt på ettermiddagen hvor det å ta av seg bunaden er det eneste man vil. Og når man først tar den av, er det ingenting som føles bedre.

MEKTIG: Bildet er tatt på Aure og viser kvinner i bunad på fjellet. FOTO: Edgar Glomnes
MEKTIG: Bildet er tatt på Aure og viser kvinner i bunad på fjellet. FOTO: Edgar Glomnes Vis mer

Den godfølelsen der, den har Anja hver eneste dag.

- Det er akkurat det jeg har vært nødt til å fokusere på underveis, at jeg hver dag kan få den deilige følelsen det gir å ta den av på ettermiddagen, for så å ta på seg joggebukse, ullsokker og en slakk genser - det er så deilig!

For hun erkjenner at det har vært enkelte dager hvor det har vært litt tungt å ta den på, og at hun faktisk har fått småskader av bunadsbruken - som i skrivende stund har vart like lenge som et svangerskap.

- Jeg har fått store gnagsår, siden skjøret på bunaden er så ru. Jeg har vondt i føttene etter bunadsskoene, så jeg har vært nødt til å bytte sko. Jeg bruker støttebandasje siden jeg har tråkket over, og har litt vondt i nakken fordi skjorten er stram.

Hun ler litt av seg selv.

- Men jeg kommer tar ikke av meg bunaden før fødeavdelingen i Kristiansund er reddet, gjentar hun. Denne gangen med innestemme.

MØTTE STATSMINISTEREN: Fra en aksjon i Sandnessjøen i mai 2019. - Her festet jeg en nål på statsminister Erna Solbergs bryst og ønsker henne velkommen i Bunadsgeriljaen. FOTO: Nina Haraldsø
MØTTE STATSMINISTEREN: Fra en aksjon i Sandnessjøen i mai 2019. - Her festet jeg en nål på statsminister Erna Solbergs bryst og ønsker henne velkommen i Bunadsgeriljaen. FOTO: Nina Haraldsø Vis mer

- Du får ikke åpne, deilige melkebryst av å ligge på gangen med din nyfødte og lære deg å amme

Anja kjenner kystkvinneblodet hun har fra flere ledd bakover i slekten, bruse i kroppen når hun tenker over et besøk hun gjorde på et av landets største universitetssykehus. Der hadde de nemlig lagt barselskvinner - mange av dem nybakte førstegangsfødende - på gangen bak et skjermbrett.

- Så lå de der da, med sting i underlivet og tette melkekanaler. Du får ikke åpne, deilige melkebryst av å ligge på gangen med din nyfødte og lære deg å amme, sier hun oppgitt.

- Jeg husker selv at jeg ikke fikk til å amme med mitt første barn. Jeg strevde masse, og gråt og gråt. Skulle jeg ha ligget på gangen og grått, og folk skulle ha gått forbi og sett meg prøve å amme? Det hadde vært helt grusomt.

Etter besøket på universitetssykehuset fikk hun beskjed av klinikksjefen om at dette var noe de hadde ordnet opp i for lenge siden.

- «Nå legger vi kvinner på stengte barselsrom», ble det sagt. Men det betyr at de ligger på barselsrom som ikke er betjent. Jeg har snakket med de som jobber på føden der, og de fortalte at de nå må løpe mellom føden og barselsrommene for å hjelpe de nybakte mødrene med amming og slike ting, samtidig som de skal avdekke fødselsdepresjon. Det ender til slutt opp med at mange av kvinnene som ligger på stengte barselsrom ringer til ammehjelpen - når de er på sykehuset! Det er som å ligge på intensiven og ringe legevakten, det! sier hun og rister på hodet.

Anjas gryende engasjement, som slo rot i henne allerede i 2014, har uten tvil satt fødselsomsorg på agendaen over hele landet, og hun merker at hun har funnet kallet sitt. Det hun brenner for. Likevel føler hun seg mer som en budbringer, enn en leder.

- Det jeg har å si er viktig, men så er det hele større enn meg. Det er det som er så sterkt med Bunadsgeriljaen, de som tok Bunadsgeriljaen til sitt bryst de har gjort det til sitt eget. Alle eide budskapet, og det er kanskje det jeg er mest stolt av. At det er en frihet i det. At jeg har fått andre til å føle eierskap til det.

Anja og ektemannen har hatt en avtale om at hun kan jobbe med dette på heltid for en periode, mens han sørger for inntekt for familien på fire.

- Foreløpig jobber jeg gratis for Bunadsgeriljaen. Jeg har jobbet med dette på heltid, og har dermed ikke fått gjort noen kunstjobber. Vi har hatt råd til det en liten stund, men det kan jo tære på i lengden. Sånn som nå, da oppvaskmaskinen røk. Men mannen min har hele veien støttet meg, og minnet meg på at dette er her og . Neste år kan det være for sent. Det er NÅ jeg må stå på.

- Om ett år, hvordan ser hverdagen din ut da?

- Jeg tror jeg fremdeles har det her som fulltidsjobb. Jeg går forhåpentligvis ikke like ofte i bunad, for jeg håper at vi har klart å stabilisere fødeavdelingen i Kristiansund innen den tid. Jeg jobber fremdeles med å spre informasjon om hva som er god fødselsomsorg over hele landet. Nesten 100 000 kvinner har sagt høyt at de ikke er fornøyde, og det er mange flere som er enige med oss, som ikke er medlemmer av organisasjonen. I og med at vi lever i et demokrati sier det seg selv - vi må bli hørt. Jeg tror vi klarer å holde standen frem til valget i 2021. Vårt engasjement har gitt oss en stemme.

Denne saken er hentet fra KK 25 som er i salg fra fredag 20. desember.
Denne saken er hentet fra KK 25 som er i salg fra fredag 20. desember. Vis mer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: