Åsa Hellberg har alltid forbundet selvstendighet med frihet.

– Jeg husker da jeg var 18 år og endelig hadde flyttet hjemmefra, og hvordan jeg gikk i en gate og bare kjente at «jeg er fri». Det er den herligste følelsen jeg noensinne har hatt.

Foruten en gang, da Åsa var 20 år, har hun aldri bodd sammen med en mann, selv om det ikke alltid har vært et bevisst valg.

– Når jeg har fått spørsmålet om jeg vil flytte sammen, har jeg dratt på det. For det har ikke føltes riktig. De forholdene jeg har hatt, har vært kompliserte. Jeg har hatt det bra til å begynne med, men etter hvert har jeg begynt å endre på meg selv og tilpasse meg for mye etter hva jeg tror den andre ønsker. Jeg mister meg selv.

– Møter jeg en mann som kjører motorsykkel, tar det ikke lang tid før jeg har kjøpt biker-jakke. Møter jeg en mann som spiller golf, kjøper jeg dyre køller – både til meg selv og til ham. Det er ikke slik at noen krever dette av meg. Jeg har gjort det av refleks.

Viljen til å gå inn i sin partneres interesser og ønsker er nok vanligere for kvinner, tror Åsa.

– Etter min erfaring stiller ikke menn like mange spørsmål eller engasjerer seg i samme grad i sin partner. Kvinner oppdras nok til å lytte mer til andre enn det menn gjør.