Felleskonto

– Derfor krangler vi aldri om økonomi

DNB-lederen mener mange par tror de har en god økonomisk fordeling, men det er ofte langt fra sannheten.

FELLESKONTO: Ingjerd og mannen har valgt å ha selvstendig økonomi med en felleskonto for felles utgifter. At de ikke er avhengig av hverandre økonomisk, tror hun er viktig for selvfølelse og likeverd i forholdet. FOTO: Stig B. Fiksdal
FELLESKONTO: Ingjerd og mannen har valgt å ha selvstendig økonomi med en felleskonto for felles utgifter. At de ikke er avhengig av hverandre økonomisk, tror hun er viktig for selvfølelse og likeverd i forholdet. FOTO: Stig B. Fiksdal Vis mer
Publisert

Å gå inn i et parforhold med ulikt økonomisk utgangspunkt kan være utfordrende, og det kan by på utfordringer dersom inntekt eller formue endres underveis. Mange tror de har en god løsning, noen har aldri snakket om det, mens andre har stålkontroll på hver minste detalj.

Da Ingjerd Blekeli Spiten møtte Geir Spiten, som senere skulle bli hennes ektemann, var hun 19 år og student. Geir var noen år eldre og hadde helt annen økonomi. Ingjerd har alltid satt økonomisk selvstendighet høyt. Med den økonomiske ulikheten mellom de to, var det unge paret interessert i få til en rettferdig deling som begge to kunne leve fint med.

I dag er hun konserndirektør for personmarked i DNB. For Ingjerd er det viktig å snakke om hvordan man løser økonomien i et parforhold.

Hun er ofte vitne til at økonomien kan være rot til konflikt, og kan bidra til at den ene i forholdet blir mer økonomisk avhengig av den andre, eller at det kan oppstå konflikter knyttet til hvordan pengene skal brukes. Så lenge man har snakket om økonomi, blir saken straks enklere, mener hun.

Ingjerd og Geir har valgt å ha selvstendig økonomi med en felleskonto for felles utgifter. At de ikke er avhengig av hverandre økonomisk, tror hun er viktig for selvfølelse og likeverd.

– Vi har tydelige «brøker» på hva vi eier, noe enkelte synes er sært. Jeg synes absolutt ikke det er sært, sier hun.

I utgangspunktet har ektefeller felleseie, noe som betyr at alle verdier man har opparbeidet seg i løpet av ekteskapet skal deles likt mellom partene.

Med tydelig skille på hvem som eier hva og hvor mye ønsket Ingjerd å være økonomisk selvstendig.

Ekteparet har funnet en løsning som fungerer godt for dem, ved å fordele prosentvis hva de går inn med i blant annet bolig, oppussing og hytte.

Fra felleslommebok til felleskonto

Da Ingjerd flyttet inn til Geir som 22-åring startet de med det som de da kalte felleslommebok, og hun betalte leie hos han.

– Jeg var opptatt av at jeg skulle ha en selvstendighet i det. Jeg har alltid vært opptatt av å bygge min egen økonomi sånn at jeg kunne klare meg selv.

MILEPÆL I LIVET: For hver større endring i livet, som barn, boligkjøp eller giftemål, tar Ingjerd og Geir praten om økonomien i ekteskapet. FOTO: Privat
MILEPÆL I LIVET: For hver større endring i livet, som barn, boligkjøp eller giftemål, tar Ingjerd og Geir praten om økonomien i ekteskapet. FOTO: Privat Vis mer

De la penger i en felles lommebok og tok den med når de skulle handle til fellesdriften, altså til husholdningen – blant annet matvarer og hudholdningsartikler. Det har de fortsatt den dag i dag – en digitalisert versjon i form av en felles konto med hvert sitt bankkort.

Ingjerd og Geir har to barn, og felleskontoen dekker alle utgifter knyttet til barna. Hvis de er ute og spiser lunsj sammen, da er det felleskontoen som står for regningen. Er Ingjerd derimot ute med venninner, betaler hun selv.

Den kunnskapsrike og blide konserndirektøren brenner for at flere skal få en like god og rettferdig ordning. I jobben ser hun at økonomi er roten til mange konflikter i et forhold, og hun tror løsningen hun og mannen har, gjør at de ikke krangler. Derfor ønsker hun å spre kunnskap slik at flere kan komme frem til en mest mulig rettferdig løsning for dem.

Når den ene har mer egenkapital

De beholdt systemet etter at de giftet seg og fikk barn. Han hadde mer egenkapital inn i huset de kjøpte og eide en større andel, og de ti første årene de bodde i huset, betalte Ingjerd mer til felleskontoen for å kjøpe seg opp til en andel av huset. De har ikke finregnet på det, men etter de ti første årene, var de enige om at Ingjerd eide 25 prosent. Hun hadde investert i boligen, og Geir hadde muligheten til å kjøpe henne ut.

– Økonomi er noe av den største grobunnen til krangler. Snakk om det særlig i forbindelse med større hendelser i livet, som kjøp av ny bolig eller når man får barn sammen, oppfordrer hun.

Ingjerd anbefaler at par setter opp en felleskonto som man tar fellesutgiftene på. Dersom man tjener veldig ulikt, bør man betale etter evne. Man bør sette opp en brøk for å få oversikt over hvem som betaler hva. Hvis den ene tjener mye mer enn den andre, bør vedkommende betale mer til felleskontoen hver måned. Det viktigste er at hver part sitter igjen med omtrent likt beløp.

– Jeg har en venninne som satt igjen med master-studielånet til mannen sin da de ble skilt. De hadde ikke snakket om det. Derfor er det aller viktigste å finne ut av hvordan man vil ha det, og sette opp en ordning som gjør at man slipper å krangle om økonomi.

Unngå irritasjon med en rettferdig fordeling

Hun ser ofte en slags misunnelse og irritasjon over ulikt pengeforbruk mellom partene i et forhold. Det har hun selv erfaring med.

– Mannen min hadde veldig dype lommer på byen, sier hun og himler med øynene mens hun ler.

Selv synes hun det var krevende da hun snudde opp ned på hver krone. Irritasjonen forsvant da de begynte å snakke om det. Hun hadde mindre penger og måtte akseptere at det var sånn. Samtidig ønsket han friheten til å bruke pengene sine på det han selv ville. Det er et gjentakende problem som hun til stadighet ser i forhold.

Selvstendig økonomi, bevissthet og et beløp som betales inn til en felles konto, ser banken fortsatt for lite av.

– Det er det aller viktigste vi snakker om når unge par kommer og skal ha lån; Sett opp en samboeravtale, snakk om økonomi og sett opp en felles konto hvor dere får oversikt over utgifter.

Ikke en uromantisk ordning

Blant dem som kommer inn i banken er det mange «triste skjebner» som ikke har hatt noen avtaler. Noen mener kanskje at slike avtaler er et tegn på at man ikke stoler på hverandre – eller at det rett og slett er uromantisk.

– Jeg var veldig opptatt at vi skulle være sammen på grunn av kjærligheten og ikke økonomi, og at han ikke skulle føle bitterhet for at han har betalt masse for meg dersom vi skulle bryte opp.

SAMMEN PÅ GRUNN AV KJÆRLIGHET: Og ikke på grunn av økonomi. Derfor har de veldig satt opp avtaler slik at økonomiske konflikter og uenigheter ikke skal komme i veien for kjærligheten. FOTO: Privat
SAMMEN PÅ GRUNN AV KJÆRLIGHET: Og ikke på grunn av økonomi. Derfor har de veldig satt opp avtaler slik at økonomiske konflikter og uenigheter ikke skal komme i veien for kjærligheten. FOTO: Privat Vis mer

De gangene ekteparet har pusset opp, har de fordelt 50/50 på drift og interiør, men hun betaler 25 prosent på «faste» installasjoner. Dersom de bygger en fast terrasse, vil den heve husets verdi, og derfor betaler hun en fjerdedel – fordi det er det hun eier av huset. Mens nye hagemøbler på den samme terrassen deles 50/50.

– På hytta er det motsatt, for der har jeg arvet tomt. Han eier 25 prosent av hytta, når det kommer utgifter betaler felleskontoen. Av utgifter i forbindelse med utbedringer eller oppussing betaler vi like stor andel som vi eier av hytta.

Med en så ryddig ordning, bli det enkelt å forholde seg til og konfliktene uteblir.

– Hvis han vil ha boblebad – noe jeg synes er helt unødvendig – da betaler han det.

Og det har han gjort. Familien kan nyte et deilig boblebad på hytta.

– Og jeg får lov til å bruke det altså, sier hun og ler.

Det er slike diskusjoner de ender opp med å ha. Dersom hun mener noe er helt unødvendig å bruke penger på, da må han betale det, eller betale for oppgraderingen. Da de var unge, hadde gjerne ikke Ingjerd råd til å bo på fine hoteller da de var på reise, da kunne hun legge inn en bestemt sum, og han betalte resten.

– Han kjenner meg så godt og vet at jeg ikke utnytter det.

Med årene har hun kjøpt seg inn enda mer i huset, og nå eier hun 40 prosent, og finansierte tilsvarende i deres siste oppussing. Nå er brøken på 40/60. Det er fordi de har tatt praten fortløpende når den økonomiske situasjonen har endret seg, og for hver gang det skjer noen større endringer i livene deres. Man kan også gjøre det til visse tidspunkter, for eksempel årlig.

Et brudd kan bli enklere når det er ryddig økonomisk

Det viktigste for Ingjerd har hele veien vært at hun har muligheten til å klare seg selv. At hun har store nok eierandeler i det de eier felles, slik at det er lett å gå fra hverandre om det skulle være aktuelt. Det er vanskelig uansett, men det er enklere å takle om man vet at det blir ryddig økonomisk når det er så vanskelige følelsesmessig, mener hun.

En av grunnene til at Ingjerd er så opptatt av å prate om økonomi er frykten for at par skal komme til det punktet hvor den økonomisk underlegne parten får slengt kommentarer fra den økonomisk overlegne om at de tar vare på dem, og vedkommende bør være takknemlig. Det kan gjøre at det blir tabu, flaut eller sårt å prate om.

– Ofte mottar den ene kommentarer som «Men jeg tar jo vare på deg». Hva slags utgangspunkt er det for selvstendighet, egen selvfølelse og mulighet til å bestemme over eget liv da?

Det å ikke ha klarhet i økonomien, gjør at du mister din egen selvråderett. Hvis forholdet ikke fungerer, får du et ekstra element som gjør det vanskeligere å skulle forlate.

Ta praten

Det gjennomgående rådet fra personmarked-lederen, er å snakke om økonomi med partneren din.

Ta praten tidlig, og ikke vær redd for å ødelegge den magiske forelskelsen, for når småirritasjonene begynner, kan de fort vokse seg større og større med tiden.

Derfor opplever Ingjerd det heller som romantisk enn uromantisk. For det er ofte økonomi par krangler om, og dersom man kan unngå det, vil man ha det bedre i forholdet, mener hun.

– Det er grunnleggende og handler om likeverd. Det gjelder 90 prosent kvinner, for det er vi som har alt å tjene på å ta opp dette.

Hun ser at når mann og kone går fra hverandre, er det ofte kvinnen som er i den mest sårbare situasjonen. Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er en årsak, i tillegg til at kvinner i stor grad betaler mat og klær til barna, mens mannen betaler varige verdier. Hun og ektemannen startet tidlig med å finne ut av økonomien og satte opp en plan.

– For oss kan det bli noen morsomme diskusjoner innimellom. For eksempel hvis noen vil ha boblebad, og andre ikke, sier hun og ler.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer