Mange forbinder nok påsken med lange påskefrokoster med smilende egg i gule eggeglass. Lange skiturer med gul brus, appelsin og kvikklunsj. Dystre engelske mysterier i bok- og skjermform- og påskeegg.
Men hvor kommer påskeeggene fra?
Jo, for det er nemlig den berømte påskeharen som legger eggene.
Mange, og undertegnede inkludert, vil kanskje la seg overraske over at harryturen på skjærtorsdag er mer «opprinnelig» norsk enn fenomenet påskeharen. For opprinnelig var påskeharen en tysk tradisjon.
Så mye mat tilsvarer én Grandiosa: - Tror mange blir overrasket
Først etter 1990
Geir Thomas Risåsen er konservator ved Norsk Folkemuseum og ganske så god på dette med tradisjoner. Han har nemlig blant annet jul- og påsketradisjoner som sitt spesialfelt.
KK spør derfor han om hva han kan fortelle om den mystiske, langørede skikkelsen.
– Påskeharen er ingen gammel tradisjon i Norge. Selv om noen var tidligere ute, var det først i løpet av 1990-årene at påskeharen for alvor begynte å bli et kjent fenomen i Norge.
Han sier at det finnes spor etter den, som motiv, på tyskproduserte påskekort sendt i Norge på 1920-30 tallet, men var da et motiv som de færreste nordmenn forbandt med påske. Og haren har dermed ingen eldre forankring i tradisjonell norsk påskefeiring.
AnneMa: - Jeg ville ikke giftet meg med ham hvis han ikke var god i senga
Tradisjonen er hentet fra Amerika og amerikanerne har hentet den fra Storbritannia, mens britene har hentet tradisjonen fra Tyskland.
Men hva med den merkelige forestillingen vi fortsatt dyrker hver påske: At påskeharen ikke bare gjemmer, men faktisk legger egg?
Risåsen sier at ifølge enkelte er opphavet til tradisjonen hentet fra gammel keltisk tysk folketro.
– Hva vi vet er imidlertid at det i lang tid var en forestilling blant tyske bønder at haren la egg akkurat som fuglene. Haren er som kjent sky av natur og få har vært vitne til at den føder. Hva man imidlertid har kunnet se er at steder haren har hopp frem har det i enkelte tilfeller blitt funnet et rede med egg og dermed var det lett å koble dette sammen.
Glad i appelsin og sjokolade? Da er denne kaka noe for deg!
Barnevennlig og kommersielt
Så greit, en gang trodde vi at haren la egg, men hvorfor fortsetter vi å dyrke denne bisarre ideen? Er den ikke da utdatert?
Påske-eksperten vår mener at siden påskeharens egg er en populær påskeaktivitet blant barn, spesielt i USA, men også nå i Norge siden 90-tallet. Han opplever at påskeharen, som i likhet med Halloween er en importert tradisjon i Norge, er godt markedsført og fremmet gjennom kommersielle krefter.
– Begge tradisjoner er barnevennlige og dermed lette å få barn med på. Spørsmålet er ikke hvorfor tradisjonen fortsatt henger med oss i 2022, men heller i hvor stor grad den vil etablere seg i årene fremover.
Og om trenden med å følge i amerikanernes fotspor hva angår tradisjoner, får vi kanskje snart se kongefamilien eller statsministeren vinke til folket ved siden av en kjempestor pelsdott med briller?
Men påskeharen, som fenomen, har sine svakheter. Risåsen forteller:
– Noe av det morsomste etter mitt skjønn er hvordan påskeharen i enkelte tilfeller blir «menneskeliggjort» som jenteharer og gutteharer.
Samtidig har påskekyllingen langt eldre tradisjoner her hjemme, sier han, men den er fortsatt kun en kylling.
– En annen ting er hvordan man streber etter å gi påskeharen legitimitet gjennom å representere en svært gammel tradisjon, men der kildegrunnlaget er heller tynt. Første gang påskeharen omtales er i Hessen i Tyskland i 1682.
- Jeg sover i ekornbua for å gi mannen min fred
Risåsen selv husker godt hans eget første møte med den lodne og gavmilde skikkelsen:
– Mitt første møte med påskeharen var i et Donald Duck blad tidlig 1970. Som barn syntes jeg det var litt rart ettersom dette var noe som ikke hadde gjenklang i noe jeg kjente til, forteller han.
Men uansett hvor påskeharen kommer fra, så vet vi alle at den har med seg deilige godsaker i eggene sine. Så dermed gjenstår det bare å si god påske og skitt påskeegg-jakt.
Sommerhytta: Derfor har TV 2 valgt kun heterofile par
