Kk Reportasje

Derfor skrev han «Tørk aldri tårer uten hansker»

Jonas Gardell snakker ut om bøkene som ble til en av Sveriges mest sette tv-serier.

SUKSESSERIE OM AIDS: Tv-serien «Tørk aldri tårer uten hansker», som er basert på bøkene til Jonas Gardell, sendes nå på NRK1 (mandager kl. 21.30).  Foto: Peter Cederling/SVT/NRK
SUKSESSERIE OM AIDS: Tv-serien «Tørk aldri tårer uten hansker», som er basert på bøkene til Jonas Gardell, sendes nå på NRK1 (mandager kl. 21.30). Foto: Peter Cederling/SVT/NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Med trebindsverket «Tørk aldri tårer uten hansker» åpnet Jonas Gardell slusene for sorg etter aidsepidemien på 80-tallet i Sverige.

Den gripende kjærlighetshistorien mellom de unge guttene Rasmus og Benjamin, og alle vennene deres, rørte og rystet millioner.

TV-serien, som er basert på boken, sendes for tiden på NRK1 på mandager (kl. 21.30), og har fått svært gode anmeldelser.

Og akkurat det er kanskje ikke så rart, med tanke på at dette er serien som fikk aldershjem til å utsette leggingen av de eldre og skolene til å starte litt senere dagen etter i vårt naboland. Alle måtte få se den.

RYSTENDE: Bøkene til Gardell (og tv-serien) tar for seg aidsepidemien på 80-tallet i Sverige. Den gripende kjærlighetshistorien mellom de unge guttene Rasmus og Benjamin, og alle vennene deres, rørte og rystet millioner. Foto: Peter Cederling/SVT/NRK
RYSTENDE: Bøkene til Gardell (og tv-serien) tar for seg aidsepidemien på 80-tallet i Sverige. Den gripende kjærlighetshistorien mellom de unge guttene Rasmus og Benjamin, og alle vennene deres, rørte og rystet millioner. Foto: Peter Cederling/SVT/NRK Vis mer

Ble kalt morder

Å være homofil på 80-tallet, var noe helt annet enn i dag, forteller Jonas Gardell i et åpenhjertig intervju med KK.

– Vi ble trakasserte. Da Mark (Gardells ektemann, red anm) og jeg var på Ikea, ble vi forfulgt av en mann med kniv. Ukjente sneipet sigaretter i maten min og kalte meg en morder. En lege påla meg å slutte å være homofil, sier Gardell engasjert.






Han legger til:

– Da aids kom, var det sykehus som ikke ville ta inn homofile. Det ble foreslått at alle hiv-positive skulle tatoveres, og konsentrasjonsleirer for smittede ble diskutert.

Følt mye skyld

Hvorfor var det viktig å skrive disse bøkene?
– Noen måtte til slutt skrive om aids, og det måtte bli meg. Jeg var der, jeg var med og jeg er forfatter. For meg har det vært både en plikt og et æresoppdrag. Jeg er som en soldat som har kommet hjem fra krigen i live, og jeg har følt mye skyld fordi jeg overlevde.

Hvorfor skyld?

– Jeg var ikke Guds beste barn. Jeg hadde flaks. Disse guttene som døde fra oss, var ikke mordere eller utsatt for Guds straff, slik det ble skrevet i avisene. De var fantastiske, fine gutter som var uheldige. Vi må minnes dem, og kvitte oss med skammen som har spist oss opp innenfra.

LES OGSÅ: Ble mamma som 15-åring.

SAMMEN SIDEN 1986: Jonas Gardell er gift med Mark Levengood, og sammen har de to barn. Foto: Getty Images/Getty Images/All Over Press
SAMMEN SIDEN 1986: Jonas Gardell er gift med Mark Levengood, og sammen har de to barn. Foto: Getty Images/Getty Images/All Over Press Vis mer

Gråt seg gjennom intervjuer

Hva har det kostet deg å skrive bøkene?

– Mens jeg skrev, felte jeg ikke en tåre. Da den første boken var ferdig, gikk jeg i møte med forlaget. Der begynte jeg å gråte. Så møtte jeg en journalist og gråt mer. I starten skjemtes jeg litt, men nå sier jeg bare at dere må betrakte meg som en gravid og hormonell kvinne. Slusene har åpnet seg, og jeg opplever at Sverige endelig har fått sørge.






Trilogien omtales som bøkene som endret Sverige. Hva betyr det for deg?

– Det er jo fantastisk. Bøkene og tv-serien blir snakket om i skoletimer og på eldresentre. Pårørende som har mistet sine kjære i aids tør endelig å sette dødsannonsen inn i avisen. De kontakter meg og sier de endelig tillater seg å sørge.

De AIDS-syke skulle ikke berøres?

– Nei. Jeg intervjuet en sykepleier i Göteborg som pleiet en foreldreløs jente på fire år som lå for døden med aids. «Må ikke berøres» sto det på sengen hennes.

Men sykepleieren trosset forbudet, og lot jenta dø i armene sine. Hver dag i de 30 årene som har gått etter det, har hun takket Gud fordi hun tok barnet i armene sine. For hadde hun ikke gjort det, ville hun ikke lenger vært et menneske, sa hun.

ÅRETS HOMO: Kronprinsesse Victoria delte ut prisen da Jonas Gardell ble kåret til "Årets homo" i Sverige i april i år. Foto: All Over Press
ÅRETS HOMO: Kronprinsesse Victoria delte ut prisen da Jonas Gardell ble kåret til "Årets homo" i Sverige i april i år. Foto: All Over Press Vis mer

Et destruktivt liv

Du beskriver et liv med mye outrert og destruktiv sex i bøkene dine?

– Ja, det var et grimt liv. Vi tok livet av oss lenge før aids gjorde det. Mange kom til byen fra bygdene og hadde aldri sett en annen homofil før. Endelig skulle de få leve ut legningen sin! Men å være homofil var så skambelagt at pissoarer, busker og tilfeldige biler var møteplassene. Jeg følte det selv på kroppen som 15–16-åring. Hva slags samfunn er det som tvinger unge mennesker ut i et slikt liv?






Er det greit å stå fram som homofil i dag?

– Ikke for alle. Jeg tror fortsatt mange må reise inn til byen for å finne et fellesskap. For et par måneder siden fikk jeg brev fra en 17 år gammel gutt som hadde fortalt foreldrene at han var homofil. De reagerte med å sette ham på gata, på dagen.

Du skriver at alt som skjer i bøkene har skjedd i virkeligheten. Finner vi deg i en av karakterene?

– Nei, alt er sant, men jeg skriver ikke om meg selv. På mange måter ligner jeg Rasmus, men jeg skjulte aldri legningen min. Jeg vokste opp i en baptistfamilie, og først da jeg var 14 år fikk jeg vite at det gikk an å være homofili. Da tenkte jeg bare: «Yes! Det finnes valgmuligheter. Det er homofil jeg er!» Jeg var åpen fra starten.

LES OGSÅ: Mamma ga meg bort.

FORFERDELIG BEAHDLING: – Da aids kom, var det sykehus som ikke ville ta inn homofile. Det ble foreslått at alle hiv-positive skulle tatoveres, og konsentrasjonsleirer for smittede ble diskutert, forteller Gardell. Her er en av de rystende scenene fra tv-serien basert på bøkene hans.  Foto: Peter Cederling/SVT/NRK
FORFERDELIG BEAHDLING: – Da aids kom, var det sykehus som ikke ville ta inn homofile. Det ble foreslått at alle hiv-positive skulle tatoveres, og konsentrasjonsleirer for smittede ble diskutert, forteller Gardell. Her er en av de rystende scenene fra tv-serien basert på bøkene hans. Foto: Peter Cederling/SVT/NRK Vis mer

Ble voldtatt

Hvor hentet du motet fra?

– Da jeg var 14, ble jeg holdt innesperret i en leilighet på Söder og voldtatt av en eldre mann. Da jeg fant igjen meg selv, utgrått på T-banestasjonen, tenkte jeg at jeg ville kaste meg foran toget. Men så gjorde jeg ikke det. Jeg tok en beslutning, bevisst eller ubevisst, om å leve videre, men aldri bli like hjelpeløs igjen. Etter det har jeg aldri latt noen trampe på meg igjen.






Hvorfor ventet du i 30 år med å skrive disse bøkene?

– Jeg kunne ikke ha skrevet disse bøkene før jeg ble far. Jeg skriver jo om foreldrene og deres dilemmaer, og jeg hadde ikke kunnet gjøre det før jeg visste hvordan det er å elske et barn til hjertet knuses. Jeg tror også at både Sverige og jeg trengte denne avstanden i tid.

Du fant ditt livs kjærlighet da epidemien herjet som verst. Hvordan opplevdes det?

– Ja, Mark og jeg møttes i 1986. Vi var begge friske, og du kan godt si at vi reddet hverandre.

Denne saken ble opprinnelig publisert i KK 40!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer