Det er den dagen i mars, der himmelen har åpnet seg over Oslo, og latt snøflakene falle og falle, som himmelsk korrekturlakk over feilstavet sommer, som Anne Grete Preus ville ha sunget det, og ikke vet vi hvor mange feilstavelser Tuva Fellman har bak seg der hun nå tar seg fram i snødrevet, med leopardmønstrete skjerf i halsen, vi vet bare at det akkurat nå, i vogna hun dytter foran seg, ligger et lite menneske som er helt perfekt.

Hun sover nå, den fem måneder gamle babyen Tuva har laget sammen med radio og tvprofilen Ronny Brede Aase, men hadde hun vært våken, hadde hun hatt den samme utsikten som KK, for vi trilles på sett og vis vi også, siden vi møtes på Zoom, på Tuvas mobil, som er festet til vognhåndtaket.

Hun ville ha sett et blidt fjes, med snøfnugg hist og her i det lyse håret, som i over ti år har vært programleder for ungdomsprogrammet Juntafil på P3, der hun skamløst har preiket om både fittefis og kukost, forelskelse og kjærlighetssorg, men som nå har sagt opp drømmejobben for å lede Naked Attraction Norge på strømmetjenesten Discovery+ - et program der folk skal finne seg en date, bare at blant kliss nakne kandidater.

Tuva var 13 år da hun kom hjem full for første gang

Heier på hverdagskropp

- Det var skummelt. Jeg har på en måte vokst opp i NRK, det var der jeg fikk mine første skattesmeller, fant mine beste venner og fikk meg samboer.

- Samtidig kom jeg til et punkt der jeg kunne ikke si nei. Jeg tror på at man må ta sjanser - så får det gå som det går.

Hun var i mammaperm, og midt i det hun kaller ammebonanza, da Discovery ringte. Hun hadde såvidt hørt om programmet tidligere, men nå bad hun Ronny og en god venninne se den britiske versjonen sammen med henne, og være dønn ærlige.

Den som skal velge date, velger blant fem potensielle partnere som alle står skjult bak hver sin glassvegg, splitter nakne. Bit for bit avsløres den nakne sannheten om hver av dem.

- Ronny var ganske flau i starten - men så tok det ikke så lang tid før vi var inne i en diskusjon. Det var så gøy! Dette er jo et program man kan se sammen med venner eller familien!

Vi er litt usikre på det siste der, men det er med denne entusiasmen Tuva pleier å formidle om sex, kropp og følelser.

- Du har sagt at du heier på mer hverdagskropp i offentligheten - men hvorfor det egentlig?

- Det er ikke så ofte vi ser hverdagskroppene, annet enn på dem man ligger med. Da er det fort kroppene man ser i porno og reklame som setter standarden

Hun hilser blidt på en nabo. Til å ha vært oppe siden fem - hun prøver å lære datteren at dagen ikke begynner før seks - ser Tuva fortsatt forbløffende morgenfrisk ut.

- Jeg tenker det er viktig å bli forberedt på det, når vi skal ligge med andre mennesker, at de færreste ser sånn ut. «Henger ballene på den måten, ja!»

- Det tok litt tid å skjønne at jeg var forelska i Ronny

Vise frem det vi ikke ser

Å opplyse seerne nettopp om den slags, er også en del av programlederjobben. Ved siden av å hjelpe deltakerne med å finne daten som passer best, skal nemlig Tuva også ta seerne med dit sola aldri skinner.

- Hos 56 prosent av av kvinnene henger de indre kjønnsleppene ut av de ytre. Det er sånt du sjelden ser på internett!

Så sant det hadde vært sosialt innafor, kunne hun glatt ha blitt sittende igjen inne i garderoben i svømmehallen, bare for å glo på alle kroppene, i timevis kunne hun ha sittet slik. Nysgjerrigheten på kroppen er ustoppelig.

Men en gang var også Tuva Fellman en keitete usikker tenåring som skammet seg over kroppen sin, og i hvert fall ikke turte å snakke høyt om verken den eller de seksuelle erfaringene hun gjorde seg i tidlig alder.

Det er moren hennes, gestaltterapeuten, som i et tidligere KK-intervju selv konstaterte at Tuva var en over snittet krevende unge å ha i hus. Bare unntaksvis sov hun en hel natt gjennom, og allerede som trettenåring kom hun hjem fra fest, drita full.

Et lite smil dukker opp, men forsvinner raskt, når vi bringer det opp.

- Jeg var veldig nysgjerrig og begynte fort å kjede meg. Jeg var nok også ganske uredd.

- Har jugd meg frem

Fem år gammel, hugget hun av seg tommelen med øks. Hun som hadde sett bestefaren hugge ved, ville gjøre det samme, fant fram en vedkubbe og la den på huggestabben.

- Det var bare det at jeg glemte å flytte tommelen. Jeg føler det er typisk meg. Jeg tenkte ikke på å kontakte noen voksne, jeg bare gjorde det.

- Det er et godt bilde. Hva sier det om deg?

- Det er jo de egenskapene jeg håper jeg har fortsatt. Den uredde som ikke tenker på konsekvenser.

Kanskje er det nettopp dette bildet, som forklarer hvordan en som aldri drømte om å bli programleder likevel ble det.

- Det er jo ganske gøy da. Jeg tror jeg fortsatt ikke har bestemt meg for hva jeg vil gjøre her i livet. Det er rart hvordan ting faller på plass. Det er tilfeldigheter, men også mye hard jobbing. Og juging, det skal sies.

Hun gikk på videregående, på Hartvig Nissen, da hun litt tilfeldig, eller ikke, ble med en venninne til NRK, for å snakke om sex i et ungdoms-panel i Juntafil.

Hun som nødig snakket høyt om egne eskapader, merket nå hvor lett den praten gikk. Med den åpenheten overfor temaet som hun møtte her, forstod hun at sex ikke trengte å være sexy - det kunne også være nettopp slik hun så mange ganger hadde erfart det selv - kleint, rart og klønete.

- Jeg fikk grått meg til en tilkallingsvakt-kontrakt i Juntafil. Jeg sa alltid ja, ja, ja og dreit i alle andre avtaler.

- Kropp er gøy

Det er her juging kommer inn i bildet. For også dagen etter å feiret at ex-phil var overstått, falt ned fra en fra en barkrakk og pådratt seg hjernerystelse, sa Tuva ja da NRK ringte.

- Jeg lå i et mørkt rom og hadde tenkt å si at jeg ikke kunne sitte så mye foran en dataskjerm. Men det rakk jeg ikke å si før hun spurte «kan du redigere i Digas?»

Som i sakte film hørte hun seg selv si «Jaja, det kan jeg!». Derfra var det bare å komme seg opp fra sengeliggende og google i panikk, på Digas, et redigeringsverktøy hun aldri hadde brukt før.

Redningen, om det er det man kan kalle det, når man må sitte foran en dataskjerm med hjernerystelse og lære seg et nytt redigeringsprogram, ble en kompis i NRK, som sa hun kunne komme noen timer tidligere, så kunne han vise henne programmet.

- Det ble jo ikke bra. Da innslaget ble sendt dagen etter, hørte jeg at de hadde klippet om.

Det la aldri noen demper på karrieren. Samtidig som hun gikk i gang med studier i kriminologi ved universitetet, fikk hun fast spalte i Juntafil, Tuvas radiodagbok, der hun bare skulle være seg selv, det vil si drikke seg dritings ute på byen og snakke med fremmede mennesker om folk hun hadde ligget med. Da det ble en ledig stilling som programleder, fikk hun beskjeden om at jobben var hennes, en sommerdag i 2010, på restaurant med venner, mens maten ble kald.

- Jeg husker jeg måtte sette meg ned på fortauskanten, det var en helt overveldende følelse.

- Hva har vært det viktigste for deg med Juntafil?

- Jeg synes det er kjempegøy å snakke om sex og kropp og følelser. Det har vært veldig nysgjerrighetsdrevet. Det er så mange kriker og kroker i kroppen, og så mye ny forskning.

Hun stopper opp, nyanserer seg litt.

- Det har vært veldig gøy. Men det er noen ganger det kostet noe også.

Ville være der Ronny var

I et tiår snakket Tuva Fellman skamløst om alt som hadde med sex, kropp og følelser å gjøre. Men det var én ting hun ikke klarte å prate høyt om, og som hun skammet seg over. At hun hadde tatt abort to ganger. Først som tjueåring, så en gang til, fire år senere.

Da debatten om fastlegenes rett til å reservere seg mot å henvise til abort raste som verst i 2014, bestemte hun seg for å lage en dokumentar om temaet - Hva om jeg fikk nei.

Blikket søker seg stadig ned i bordflaten foran henne.

- Jeg synes det fortsatt er vanskelig å snakke om. Jeg syntes den debatten ble så drøy og på vidda, at jeg måtte lage den dokumentaren.

- Noen måneder senere ringte en journalist meg og spurte om jeg kunne gi et intervju om det, men det kunne jeg ikke. Jeg hadde ikke mer i meg.

I stillheten som følger drister vi oss likevel til et spørsmål. For med den erfaringen med å ta abort - hvordan var det da å få et barn?

- Det jeg tenker, er at retten til selvbestemt abort blir enda viktigere.

Stemmen er fast, blikket blått og direkte.

- Jeg var ikke klar for å få barn i det hele tatt den gangen. Nå var jeg klar. Du skal ha den retten til å si nei.

Det var sammen med Ronny Brede Aase, det skulle kjennes helt riktig å bli mamma, han som som gjennom ti år ledet P3morgen, men som siste to årene blant annet har jobbet som programleder for Melodi Grand Prix.

De møttes ikke først og fremst gjennom felles arbeidsgiver, men via en felles venn, som ofte bidro til at de havnet på samme fest.

At hun var forelsket, tok lang tid for henne å forstå. Først da hun overtalte hele vennegjeng til å dra fra deres faste pub - de var aldri noen andre steder - for å dra dit Ronny var, til et sted der stemningen var en helt annen, en sånn type pub der ølet ble drukket av tynne glass, gikk lyset opp for henne.

- Det var sånn jeg skjønte det. Jeg ville bare være der Ronny var.

- Hva falt du for?

Hun som lever av å finne de rette ordene, må tenke seg om og famler litt etter dem.

- Han har en eller annen måte å være på som jeg ble helt oppslukt av, og som jeg setter så stor pris på. Mange spør om han er sånn som han er på tv og radio, og det er han jo.

- Det er en blanding av hans væremåte … Han har en evne til å … jeg vet ikke, jeg er bare så fascinert av han. Jeg blir fortsatt overrasket, han har så mange sider.

Mammasjokket

«Jøss, du kan dette også, ja» tar hun seg ofte i å tenke. «Oj, så du er en helt rå pappa, ja selvfølgelig er du det!» «Åja, det er stemmetrøbbel under MGP og alle er helt i harnisk, men du nailet det også!»

- Så er det den kjemien vi har - vi kan snakke om alt, det er så godt å være sammen med han. Det var sånn jeg ble forelsket. Jeg ville så gjerne være i nærheten av han, men forstod ikke helt hvorfor.

Tidligere i vinter var de gjester hos Lindmo begge to, fortalte om hvor underkommunisert de syntes det var, den brutale overgangen det å få barn kan være.

- Nå er det mye mindre kavete og mye mer gøy. Jeg måtte spørre mamma her om dagen - er hun ikke søtere enn snittet? Helt objektivt? Jeg har blitt akkurat den samme klisjeen som alle andre.

Hun som alltid har tatt ting på sparket, som spontant kunne fly til Kenya for besøke en venninne, uten en eneste streiftanke for denslags trivialiteter som vaksine eller å veksle til lokal valuta, merker at noe har endret seg.

- Jeg vet ikke hvem jeg er lenger. Nå vil jeg at vi skal vite hva vi skal spise resten av dagen, når vi står opp om morgenen. Det gjør ingenting om det endrer seg, men jeg har skjønt at jeg ikke lenger er så laidback.

Hun spurte Ronny om det. Sekundene med stillhet og den påfølgende nølingen avslørte ham. “Du planlegger jo en del?”

Hun smiler.

- Men samtidig har jeg jo sagt opp jobben i NRK. Så jeg tar litt sjanser i livet likevel.