Glemte minner

«Dersom du sier dette til noen, kommer pappaen din til å dø!»

Først da hun var 40 år, kom de skrekkelige minnene tilbake til Tine Brager Hynne (56).

GLEMTE MINNER: Tine var godt voksen før hun skjønte hvorfor hun hadde så store kroppslige plager. FOTO: Hanne Hvattum.
GLEMTE MINNER: Tine var godt voksen før hun skjønte hvorfor hun hadde så store kroppslige plager. FOTO: Hanne Hvattum. Vis mer
Publisert

«Det føles som om jeg skal drukne. Jeg får ikke puste. Kroppen skriker på alle tenkelige måter. Jeg er stiv i nakken og skuldrene og smertene stråler. Jeg forstår det ikke, begynner det å rable for meg?»

Med disse ordene beskriver Hynne i debutboken «Fri fra overgrep» den dype krisen hun befant seg i da hun var i midten av 30-årene.

– Det er som om jeg ikke klarer å håndtere den minste ting lenger. Det er ikke plass til noe annet enn smerter og uro. Sett utenfra er livet mitt strøkent. Jeg har en god mann, to nydelige døtre, hus og jobb, sier hun om den tiden.

Likevel er hun forvirret, redd og har mange kroppslige plager som hun ikke forstår årsakene til. Ikke før dagen som skal forklare alt kommer.

Tines gode barndomsminner ble forstyrret av det vonde minnet. FOTO: Privat
Tines gode barndomsminner ble forstyrret av det vonde minnet. FOTO: Privat Vis mer

Verden raser sammen

Hynne begynner i ulike terapier. Etter mange år med Rosenterapi, skjer det plutselig noe.

– «Rosenmetoden» er en varsom behandlingsform som passet for meg. Det er en avspenningsmetode der behandleren mykt berører spenninger i kroppen. Her kan fortrengte minner komme opp til overflaten, forklarer hun.

En dag på benken under terapien, er det som om hele verden raser sammen som et korthus. Plutselig er det som om hjernen sier at hun er klar for å huske. Huske det vonde som hun har fortrengt. Sjokket er voldsomt når hun, som i en film, detaljert ser en overgriper forgripe seg på henne som barn.

Så skjønner hun hvem han er.

HEMMELIG: Som barn turte Tine aldri fortelle hva hun hadde opplevd. FOTO: Privat
HEMMELIG: Som barn turte Tine aldri fortelle hva hun hadde opplevd. FOTO: Privat Vis mer

Den skumle hemmeligheten

Alle brikkene faller på plass.

– Filmen som dukker opp inni meg handler om meg og hva overgriperen gjør med meg. Det er ikke tvil hos meg om at dette faktisk skjedde, sier hun.

Tine husker. Hun ser hva som skjer med den unge jenta, hvor de er og hvem overgriperen er. En fjern bekjent av familien. Også stemmen hans er tydlig nå, og hun hører trusselen han kommer med.

– Da forstår jeg umiddelbart hvorfor jeg har fortrengt hemmeligheten, sier hun stille.

Konsekvensene av å fortelle om overgrepet til noen, er nemlig fatale for barnet.

– «Dersom du sier dette til noen, kommer pappaen din til å dø! Hvis du ikke forteller det til noen, vil han bli frisk i beina sine». Det er hva overgriperen forteller meg. Pappa har polio og er lam, så det er ikke rart jeg ble forferdelig redd, forteller hun.

Nå kan prins Christian av Danmark vinne pris etter spøken han dro på farens bekostning i bursdagen sin. Video: Instagram/@detdanskekongehus, Nora Skavhaug. Reporter: Caroline Vagle. Vis mer

Da Tine den dagen lukker døren til behandlingsrommet, tier hun.

Lenge.

– Kroppen tar nok en gang ansvar og beskytter meg, sier hun.

Det skal ta hele 13 år før hun forteller noen andre enn nærmeste familie om hva som skjedde da hun var barn.

RO: Som voksen har Tine brukt mange teknikker, deriblant yoga, for å finne roen i kroppen igjen. Øyvind Stensrud – Ascentia
RO: Som voksen har Tine brukt mange teknikker, deriblant yoga, for å finne roen i kroppen igjen. Øyvind Stensrud – Ascentia Vis mer

Avgjørende å bli trodd

Det var mannen hennes hun først åpnet seg opp til. Tine ble straks lettet da han møtte henne med forståelse og trøst.

– Å bli trodd var ekstremt viktig for meg. Det var smertefullt å se hvor hardt familien min tok det, spesielt foreldrene mine som følte de ikke hadde passet godt nok på meg, sier hun.

Tine understreker det kan bli en ekstrabelastning for den berørte dersom en ikke blir trodd.

– Det kan oppleves som et nytt overgrep, maktesløsheten blir så enorm. Endelig våger du å fortelle noe, og så blir du ikke trodd! Mange kvinner jeg snakker med har opplevd nettopp dette.

Hun har ett råd, og det er å fortelle det først til noen du vet du kan stole på.

– Det trenger ikke automatisk å være nærmeste familie, men det kan være en lærer, en venninne eller en nabo. Det kan også være en psykolog eller terapeut, eller en annen fagperson, sier hun.

STØTTE: Heldigvis trodde mannen hennes på henne da hun var klar for å fortelle. FOTO: Privat
STØTTE: Heldigvis trodde mannen hennes på henne da hun var klar for å fortelle. FOTO: Privat Vis mer

Trenger hjelp fra voksne

Eline Lie Hæreid er psykolog og kroppsorientert traumeterapeut. Hun jobber i dag som privatpraktiserende psykolog med voksne som har ulike diagnoser. Hovedkategorien av klientene hennes har traumelidelser.

– Å bli trodd kan være helt avgjørende for videre bearbeiding av traumeminnet. En av de største årsakene til at barn ikke forteller om seksuelle overgrep, er redselen for ikke å bli trodd, samt skyldfølelse.

Det koster ofte mye å fortelle om overgrep.

– Og da, når man i tillegg har blitt truet med at det får store konsekvenser å fortelle om det, blir det ekstra viktig å bli møtt når man forteller om det.

Hæreid sier at barnet ikke er i stand til å bære og håndtere følelser som kommer av en traumatisk hendelse alene og trenger hjelp fra voksne for å komme videre.

– Det at du går sammen med barnet og viser at du kan ta imot opplevelsene, følelsene og tankene rundt hendelsen, vil kunne hjelpe barnet videre, sier Hæreid.

Dersom man vet at noe har skjedd med et barn, er det viktig at man som voksen tar ansvar og hjelper barnet ved å spørre direkte eller tar kontakt med noen som kan hjelpe.

– Dersom man unngår dette, signaliserer man at det barnet har blitt utsatt for er ok og det vil være å svikte barnet på nytt.

LIVET: – Endelig fant jeg ut at jeg levde et liv som ikke passet for meg. Da var jeg 51 år gammel. FOTO: Hanne Hvattum.
LIVET: – Endelig fant jeg ut at jeg levde et liv som ikke passet for meg. Da var jeg 51 år gammel. FOTO: Hanne Hvattum. Vis mer

Kroppen kollapset

Da hemmeligheten kom til overflaten, var det som om brikkene endelig falt på plass. Redselen for å snakke, de kroppslige smertene, uroen.

– Redselen for å si noe feil, som om det var livsfarlig, – alt ga plutselig mening.

Samtidig kollapset kroppen fullstendig.

– 35 år med muskelspenninger som hadde holdt på en grusom hemmelighet slapp taket, og da kom en ufattelig utmattelse.

Hynne orket ikke annet enn å ligge på sofaen og gråte i flere uker. Etter å ha blitt utbrent tre ganger, sa hun opp lederjobben hun hadde i en stor oganisasjon.

– Endelig fant jeg ut at jeg levde et liv som ikke passet for meg. Da var jeg 51 år gammel.

Kroppslige eller mentale symptomer

Psykologen sier at man vil kunne utvikle ulike symptomer avhengig av alderen man er i når man opplevde traume og hvor overveldende hendelsen var for den enkelte.

– En form for dissosiasjon vil alltid bidra til en form for avkobling fra kropp og følelser. Det som da erstatter kontakten med det vonde som har skjedd, er kroppslige eller mentale symptomer, som kan gi seg utslag i kroppslige spenninger, uro, angst, selvfølelsesproblematikk, relasjonsproblemer, forvirring, manglende konsentrasjon og tilstedeværelse.

Det å bære på en slik hemmelighet har en enorm energikostnad for kroppen.

– Utmattelse i etterkant av at man har oppdaget og eller delt hendelsen, vil være naturlig med tanke på at kroppen har vært i alarmberedskap over lang tid, forklarer Hæreid.

Tine som ung jente. FOTO: Privat
Tine som ung jente. FOTO: Privat Vis mer

Skam og skyldfølelse

Psykologen mener at det å oppleve overgrep er et så stort tap av kontroll at skyld og skam faktisk kan være en måte å oppnå en følelse av kontroll.

– Dersom du opplever at det er noe «galt» med deg, betyr det også at du tror du kan få kontroll eller endre ting ved å tilpasse deg, men dette er kun en instinktiv mestringsstrategi fordi det er så skremmende å bli fratatt kontroll i så stor grad, sier hun.

Hæreid sier at det å tro at man selv har skyld også kan være en måte å skape mening og besvare spørsmålet «hvorfor?» i noe som er uforståelig og overveldende.

Traumer kan repareres

– Alle traumer kan jobbes med i voksen alder. Det som gjenkjenner et traume, er at det ikke er lagret som et vanlig minne, men det lever på et vis enda i kroppen, i form av ulike symptomer.

Psykologen forklarer at vanlige symptomer kan blant annet være angst, uro, skyld, skamfølelse, frykt for nærhet og intimitet, mistillit i relasjoner, lav selvfølelse, konsentrasjonsproblemer, problemer med følelsesregulering, motstridende følelser og tanker.

– At minnene lever i form av symptomer, betyr at vi, i et trygt rom, kan få tilgang til opplevelsen igjen og starte et arbeid med å ta frem de overveldende følelsene knyttet til minnet i et tempo som gjør at vi kan håndtere det. Dette krever at vi har tilgang både til egne ressurser og til ressurser i mennesker rundt oss, sier psykologen.

- I dag ønsker jeg å hjelpe andre kvinner. FOTO: Privat
- I dag ønsker jeg å hjelpe andre kvinner. FOTO: Privat Vis mer

Hjelper andre kvinner

Da Tine fikk minner om overgrepet hun ble utsatt for, var forholdet foreldet. Hun valgte derfor å bruke kreftene på å se fremover. I dag er hun opptatt av å snakke om håp og det å få det bedre inni seg selv.

– Jeg brenner for å bidra til åpenhet rundt dette temaet som det fremdeles er stort tabu rundt i samfunnet. Jeg ønsker også å formidle håp. Det er mulig å få det bedre etter erfaringer med overgrep.

I dag jobber Tine deltid i en stiftelse som gir ulike tilbud til døve, hørselhemmede og døvblinde. I tillegg jobber hun med yoga og terapi til kvinner som har opplevd overgrep.

– Mange av kvinnene jeg møter har store utfordringer med å kjenne hva kroppen deres trenger. Jeg vet hvordan det er, og det er fint å kunne være til hjelp for andre.

I over 20 år har hun, gjennom utdanninger, kurs, egenarbeid og utforsking, opparbeidet seg kunnskap om hva som bidrar til mer kontakt innover.

– Og slik dermed et mer levende og rikt liv. Det er dette jeg ønsker å hjepe andre kvinner med i dag. Det er jeg selv som har gått veien og tatt ansvar for å velge nye retninger i livet mitt. Jeg vet at det er mulig å komme til et sted der en ikke lenger er fanget.

Boken som gir håp

I dag brenner Tine for å hjelpe andre kvinner som har opplevd seksuelle overgrep til å ta tilbake kraften og styringen i livene sine. Hynne har gitt ut boka «Fri fra overgrep: en metode som lar deg ta livet tilbake». Med utgangspunkt i sin egen erfaring med overgrep og sin fagkompetanse som rosenterapeut, psykoterapeut og yogalærer, har hun utviklet en metode for å finne fred.

– Boka er ment å hjelpe deg å bli kjent med kroppens signaler og tanker, følelser, behov og grenser slik at du kan se mer objektivt på deg selv for å få et bedre liv.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet