JULIE WINGE: - Folk må slutte å tro at de kan hjelpe alkoholikere til å bli edru. Det er ikke sånn det funker, sier hun til KK.no Foto: Foto: Per Ervland
JULIE WINGE: - Folk må slutte å tro at de kan hjelpe alkoholikere til å bli edru. Det er ikke sånn det funker, sier hun til KK.no Foto: Foto: Per Ervland Vis mer

Allholisme

- Det å slutte å hjelpe, er ikke det samme som å slutte å elske

Hei, jeg heter Julie og jeg er alkoholiker, skrev Julie Winge i et åpent brev på KK.no for nøyaktig et år siden. Hvordan har hun det nå?

Åpent, ærlig og ganske rått. Julie Winges åpne brev på KK.no ble publisert for ganske nøyaktig et år siden, og endret en hel del i Julies liv. 

Ikke bare ble innlegget en av de mest leste sakene hos oss det året, det skulle også føre til en rekke presseoppslag i ulike aviser og magasiner, den selvbiografiske boka «Fyllik» og påfølgende foredragsserie.

- Jeg var ikke forberedt på at det skulle ta sånn av, sier Julie da vi møter henne for en kaffe, et år etter innlegget. Og for å ta det med en gang. Julie er fortsatt edru.

- 21. april har jeg vært edru i tre og et halvt år, sier hun og smiler. 

- Hvordan har dette «åpne»-året vært for deg?

- Det har vært et veldig bra år. Historien min om å bli edru har vært temaet - og så lenge folk trenger meg til dette, er jeg her jeg. Det holder meg edru også.

For Julie har begynt å holde foredrag, med utgangspunkt i boka «Fyllik» som hun skrev i etterkant av innlegget og presseoppmerksomheten. 

I boka skriver hun om hvordan det er å være rusavhengig, i Julies tilfelle alkoholiker, eller fyllik som hun selv kaller det. Hun skriver om festene, alt fyllerøret hun stelte i stand, og om fylleangsten og skammen.

LIVET SOM EDRU: På bloggen juliewinge.blogg.no skriver Julie om livet som edru, med tilbakeblikk på hvordan det er å leve som alkoholiker. Foto: All Over Press Norway
LIVET SOM EDRU: På bloggen juliewinge.blogg.no skriver Julie om livet som edru, med tilbakeblikk på hvordan det er å leve som alkoholiker. Foto: All Over Press Norway Vis mer

Har lagd foredrag

Etter alle tilbakemeldingene fra leserne skjønte hun at det kanskje var behov for å stille henne spørsmål. Diskutere med henne. Nå holder hun foredrag for dem som er interessert, både videregående skoler, ulike organisasjoner og pårørendegrupper.  

- Jeg forteller dem at nå må de slutte å prøve å hjelpe. Ja, det er det jeg sier. Jeg er ganske brutal der, sier Julie.

For ifølge Julie skjønner ikke pårørende hvordan en rusavhengig tenker. Og rusmisbrukeren har ingen forståelse for hva det vil si å være pårørende. De er jo rusa. Og visstnok fulle av selvmedlidenhet.

- Du får ikke en som ruser seg til å slutte  av moralske årsaker - det er ikke sånn funker. Grøfta må treffes. De må oppleve at de ikke vil lenger. Alle når ikke det punktet heller, det er viktig å understreke. Noen går til grunne før den tid, sier Julie.

Det høres i grunn ganske håpløst ut. Men Julie understreker at det finnes muligheter for å bli frisk, men at det handler om riktig opplegg til riktig tid. Og at det ikke er hverken kjærester, foreldre eller barn som kan dra noen ut av rusavhengigheten, selv om ønsket om å hjelpe er aldri så sterkt.

- Men det å slutte å hjelpe, er ikke det samme som å slutte å elske, understreker hun.

For ifølge Julie må de pårørende passe på seg selv. Hvis ikke blir de helt ødelagt av prosessen. Den som ruser seg ødelegger seg selv, uansett.

- En annen ting jeg prøver å formidle er at det ikke så stor forskjell på rusavhengige og vanlige folk, mener Julie selv. Hun ønsker å avmystifisere.

- Bare sammenlign med deg selv og egne erfaringer. Hvor mange ganger har du ikke sagt at du ikke skal spise sjokolade eller ha en hvit helg - og ikke gjennomført? Hva ville du sagt hvis kjæresten din foreslo at du aldri skal drikke alkohol på fest resten av livet? Ville du tenkt, ikke noe problem? Neppe. Vi mennesker er ikke så ulike, men en rusavhengig er ekstremversjonen. De har ikke lyst til å slutte, selv ikke når andre rundt forteller at du burde.

LES OGSÅ: Julie Winge svarer på spørsmål fra leserne

Tror ikke på forebygging

Det er ganske mørke saker det her. Julie tror ikke på forebygging heller. Likevel inviteres hun til å snakke med skoleelver om rus.

- Jeg tror ikke du kan si til en elev som skal inn i russetiden, at de ikke skal drikke. At de må passe seg. Det funker ikke sånn. Men kan være ærlige med dem å si at rus er gøy. Rus er jævlig gøy. Og derfor er det også jævlig farlig.

Julie selv var av dem som aldri drakk med måte. Hun elsket å bli drita. Og hun festet hardt. At det var alkoholiker hun var, har hun vært klar over siden hun var 21. Nå er hun 46, har to barn og kjæreste og er fullstendig klar over at hun aldri kan drikke alkohol igjen.

- Den største gleden er å ikke ha fylleangst og ikke være klein om morgenen. Jeg står opp en time før barna, tar meg en røyk og sjekker Facebook. Det er en skikkelig digg følelse. Den timen var så vond før.

- Er du redd for å ramle utpå igjen?

- Nei, ikke i dag i hvert fall. Jeg teller ikke bare dager lenger heller, jeg ser lenger fram i tid. Men som alkoholiker er jeg er klar over egne sårbarheter og er vant til å jobbe med huet mitt. Hvis jeg noen gang sprekker, da er det planlagt.

- Da er det fordi jeg har latt den delen av hjernen min få vinne, og fordi jeg har tillat meg selv å la fyllefantasien bli til virkelighet. De fantasiene om å gå på fylla, de dukker opp sjeldnere og sjeldnere 

Julie har to barn, 11 og 13 år gamle. I boka skriver hun at hun drakk etter leggetid, at barna derfor aldri var sent i seng. De ble derfor skånet fra mye av rusmisbruket, men selvsagt ikke alt. Både barna og foreldrene til Julie, er ifølge Julie glad for åpenheten.

- Særlig datteren min Maria har nok virket litt letta. Nå er jeg den mammaen i miljøet som alle kan snakke med - om alt. Det er litt ålreit faktisk. Og etter foredraget deler jeg ut telefonnummeret mitt, så folk kan ta kontakt. Det er gjerne dem som selv har et rusproblem som sender melding. Og da er jeg der og kommer med råd.

- Men ikke hjelp?

- Haha, nei - det er helt riktig. Det er ikke jeg som kan få dem til å slutte - det kan de bare selv, men jeg kan være der for dem og prate med dem, føre dem i riktig retning. Ta dem med på veien jeg har gått selv, og forhåpentligvis hjelpe på den måten.

LES OGSÅ: Hvordan takle en alkoholiker?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: