ENGASJERT: Khamshajiny vil jobbe for et samfunn der ingen faller utenfor. – Vi har hele tiden sagt «aldri mer 22. juli», og det er det jeg jobber for. Jeg fortsetter kampen på vegne av dem som mistet livet, sier hun.  Foto: Ellen Jarli
ENGASJERT: Khamshajiny vil jobbe for et samfunn der ingen faller utenfor. – Vi har hele tiden sagt «aldri mer 22. juli», og det er det jeg jobber for. Jeg fortsetter kampen på vegne av dem som mistet livet, sier hun. Foto: Ellen Jarli
Utøya

- Det eneste jeg husker fra Utøya er alle som gjemte seg ved vannkanten som er døde i dag

Khamshajiny Gunaratnam (28) mistet venner og var nær ved å miste livet selv. Nå brenner hun for å skape et samfunn som forhindrer at det samme skjer igjen.

– Det er ikke gitt at 22. juli har gitt oss noe. Vi lærte noe, men har det vart? Da jeg holdt en tale for konfirmanter i vår, begynte jeg å tenke over disse tingene. For er det blitt mindre rasisme og mer demokrati og åpenhet? Jeg er usikker på om vi alle har tatt lærdom av 22. juli, sier Khamshajiny Gunaratnam (28), som kommer fra Sri Lanka, men som vokste opp på Grorud i Oslo. 

Hun sitter i den svarte sofaen på Rådhuskontoret midt i hjertet av Oslo og reflekterer over årene som har gått – om tragedien som rammet Norge og om tiden etterpå. Khamshajiny har tenkt mye på hvordan man kan skape et samfunn hvor en slik tragedie ikke gjentar seg.

– Vi har fått masse sympati, men det er ikke det vi trenger.
Det er politikk som forebygger. Alt vi sier og gjør, påvirker retningen ting tar. Jeg vil jobbe for å skape et samfunn der ingen faller utenfor og hvor folk er gode mot hverandre, sier Khamshajiny engasjert. 

LES OGSÅ: Jeg mistet det umistelige

Politisk pause

Etter Utøya trengte Khamshajiny en lang pause fra politikken. Hun måtte gå noen runder med seg selv før hun var tilbake våren 2014 som nestleder i Oslo Arbeiderparti, en rolle hun ble gjenvalgt til i år også.

Hvert år siden 2007 har Kamzy, som hun blir kalt, vært på Utøya. Sommeren 2011 satt hun i sentralstyret til AUF og skulle være der for å hjelpe bestevennen Håvard Vederhus (21), som var blitt valgt til ny leder for AUF i Oslo bare måneder i forveien. Håvard var en gutt som betød mye for mange. Han hadde omsorg for alle og et hjerte av gull.

Et par dager før avreise til Utøya får Kamzy telefon fra en bekymret mor til et ung leirdeltaker. Gutten er bare 15 år, og det er hans første sommerleir. Hun er skeptisk til om sønnen bør dra. «Vi skal til verdens tryggeste øy, og jeg skal passe på ham», beroliger Kamzy. Et par døgn senere var han den første Kamzy så etter på Sundvolden hotell.

Fredag morgen våkner Kamzy til regn, noe hun i ettertid har tenkt at kan ha reddet henne. Gummistøvlene og ikke sandalene kom godt med når hun måtte løpe for livet på glatte skogsstier samme ettermiddag.

LES OGSÅ: 63 prosent av Utøya-mammaene er fremdeles helt eller delvis sykemeldte eller uføretrygdede

Tidligere på dagen hjelper hun Håvard med en workshop i skolestua, mens hun veksler på å stå i AUF-butikken. Senere på dagen skal hun ha møte med sentralstyret. Men da hun ankommer infobygget, får hun beskjed om at møtet er avlyst. Uten å spørre noe mer om hvorfor, går hun tilbake til AUF-butikken. Så kommer beskjeden som forandrer alt. Noen har hørt om bomben i Oslo og begynner å få panikk. Flere har familie som jobber i området der bomben gikk av. Kamzy kan nesten ikke tro hva hun hører. En bombe? Det MÅ være en gasslekkasje. Det er godt de er på Utøya, i det minste. Her er de trygge.

Det blir bestemt at det skal være et infomøte i storsalen. Beskjeden om at fredagsdiskoen må avlyses, skaper ikke god stemning med det samme. Men dette skal ikke få ødelegge resten av sommerleirstemningen likevel.

Det er få lademuligheter og ikke alle som har strøm på telefonen, så flere låner Kamzys telefon for å ringe hjem og si at de er i god behold mens de venter på hva som skal skje videre. Selv får Kamzy etter hvert tak i alle familiemedlemmene sine og forteller at «alt er trygt», før hun går tilbake til AUF-butikken.

ERFAREN POLITIKER: Khamshajiny ble kvotert inn på Oslo Ap sin nominasjonsliste som 18-åring og votert inn i Oslo bystyre som 19-åring. I dag er hun Oslos yngste varaordfører i historien. Foto: Ellen Jarli
ERFAREN POLITIKER: Khamshajiny ble kvotert inn på Oslo Ap sin nominasjonsliste som 18-åring og votert inn i Oslo bystyre som 19-åring. I dag er hun Oslos yngste varaordfører i historien. Foto: Ellen Jarli Vis mer

LES OGSÅ: Livet etter Utøya

Hører skudd

Så hører hun det første skuddet. Hennes første innskytelse er at noen av ungdommene vil lure dem og har tatt med seg kinaputter. Det skal de få høre, tenker hun irritert og går i retningen av lyden. Men mot henne kommer en hel gjeng løpende. «Løp!» sier de. Uten å skjønne hva som skjer og i stedet for å følge etter flokken, som løper inn i hovedbygget, gjemmer hun seg på en bås på det som blir kalt Nato-doen. Utenfor hører hun både skrik og skudd, men jo lenger unna lyden kommer, desto sikrere blir hun på at det er trygt å komme ut.

Da hun hører kjente stemmer, våger hun å komme ut. Sammen legger de på sprang nedover mot vannet. Hun får høre at flere hadde sett døde kropper på veien. Kamzy er blitt spurt mange ganger i ettertid om hvor kaldt vannet var. Hun var en av de første som svømte over.

– Det eneste jeg husker, og som har brent seg fast, var alle som satt der og som er døde i dag, sier Kamzy, som fikk øye på flere som gjemte seg langs vannkanten.

Ventet på å dø

Nede ved vannet tenker Kamzy seg nøye om. Hun har aldri svømt mer enn 10 meter i hele sitt liv, men slik hun ser det, har hun to muligheter: Enten så kommer hun til å bli skutt, eller så kommer hun til å drukne. Og når en 16-åring legger på svøm alene, er ikke valget vanskelig lenger. Bak seg hører hun hele tiden skuddene og skrikene mens hun venter på at det er hennes tur.

Ikke en eneste gang, verken mens hun løp eller svømte, så Kamzy seg tilbake. Det tror hun kan ha reddet henne i dag. Det fikk henne til å holde hodet kaldt og tenke rasjonelt.

16-åringen som svømmer ved siden av Kamzy, svømmer på ryggen, men oppmuntrer Kamzy til å se rett fram og fokusere på land. «Tenk at landsiden er mål,» sier han. Etter en stund blir de plukket opp av en båt.

På land er Kamzy og tenåringen to av de første som er reddet. Men hvor er de andre? Hvor er gutten Kamzy sa hun skulle passe på? Hun blir lettet da hun etter hvert får øye på ham. Men hvor blir det av Håvard? Gode, snille Håvard som alltid ville det beste for andre. Gutten som lærte henne at «kunnskap forandrer alt» – en setning hun stadig referer til når hun snakker for andre.

Noe av det første Kamzy gjør når hun ankommer Sundvolden hotell, er å logge på Facebook og legge ut en melding om at hun er i god behold. I det lengste håper hun de fleste andre er det også. Etter hvert, når én etter én dukker opp på hotellet, livredde, begynner virkeligheten å gå opp for Kamzy. Folk skriker og gråter. Mange er drept, hører hun. Og antall drepte øker stadig når flere og flere blir meldt savnet. Kamzy føler hun står på utsiden av seg selv.

– Situasjonen var surrealistisk. Det er sånn som ikke skal skje. 

SAVNER BESTEVENNEN: Kamzy mistet vennen Håvard Vederhus på Utøya. Her er de avbildet på sommerleiren i 2007. Foto: Privat
SAVNER BESTEVENNEN: Kamzy mistet vennen Håvard Vederhus på Utøya. Her er de avbildet på sommerleiren i 2007. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: -Det er vanskelig å juble når så mange ikke har det jeg har

Mistet bestevennen

Dagen etter, tilbake i Oslo, nekter Kamzy å tro at Håvard er død og vil vite hvilket sykehus han er på, sånn at hun kan besøke ham. Håvard har helt sikkert bare gjemt seg et lurt sted og blitt funnet sent. Det gikk to år før Kamzy klarte å godta at Håvard var borte. Hun ventet hele tiden på at bestevennen skulle komme hjem.

– For meg blir aldri Håvard helt borte. Minnene lever, og jeg bærer ham med meg i hjertet mitt.

De første årene etter Utøya slet Khamshajiny med høye lyder. Hun måtte hele tiden få bekreftet at det var noe annet når hun hørte noe som skremte henne.

– Fortsatt har jeg problemer med høye lyder, men ikke på samme måte som før.

Å ha overlevd en massakre, mistet gode venner og leve videre uten dem, har formet Khamshajiny for livet. Likevel er hun opptatt av livet er her og nå og at hun må gjøre det beste ut av det.

– Det tror jeg også Håvard hadde ønsket for meg. At jeg skulle leve videre. Håvard var en gladgutt som levde livet.

«Du bringer verden i riktig retning», står det på en e-post Khamshajiny nylig fikk.

– Slike tilbakemeldinger gir meg en bekreftelse på at det jeg gjør er riktig og at det nytter å kjempe for en bedre verden. 

Vil påvirke

Som politiker blir stemmen hennes både hørt og respektert. Og at hun, i en alder av 27 år, skulle bli valgt til varaordfører i Oslo i fjor høst, hadde hun aldri trodd. Hun sa først nei, redd stillingen var en representasjonsrolle. Først da hun fikk høre at stillingen også innebar politikk, sa hun ja.

– Det har fortsatt ikke gått helt opp for meg at jeg er varaordfører. Jeg vil være med å påvirke, og det er det som driver meg – både som menneske og politiker. Vi har hele tiden sagt «aldri mer 22. juli», og det er det jeg jobber for.

– Hvordan lever du med det du erfarte?

– Skuddene. Skrikene. Synet av de døde kroppene jeg fikk se på bilder i ettertid. Jeg lever med det, men jeg klarer meg bra og er ikke noe offer. 

ROJALT MØTE: Khamshajiny setter pris på kong Harald og jobben han gjør. – Takk for sist, sa han sist vi møttes. Han er morsom, raus og folkelig, sier hun om møtet 19. mai, da de to første skulpturene i prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark, finansiert av Sparebankstiftelsen, ble avduket. Foto: Sverre Chr Jarild Foto: Ellen Jarli
ROJALT MØTE: Khamshajiny setter pris på kong Harald og jobben han gjør. – Takk for sist, sa han sist vi møttes. Han er morsom, raus og folkelig, sier hun om møtet 19. mai, da de to første skulpturene i prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark, finansiert av Sparebankstiftelsen, ble avduket. Foto: Sverre Chr Jarild Foto: Ellen Jarli Vis mer

LES OGSÅ: Cathrine mistet lillesøsteren på Utøya: -Jeg har ikke villet synge foran familien min etter at Elisabeth døde

Forskning på traumer etter Utøya

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har intervjuet alle som overlevde Utøya og som sa ja til å være med i en studie, og deres foreldre.

– Vi har gjort over 2000 intervjuer over hele landet, sier Grete Dyb, seniorforsker
og prosjektleder for studien. 

TRAUMEFORSKER: Grete Dyb, seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Foto: Privat
TRAUMEFORSKER: Grete Dyb, seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Foto: Privat Vis mer

Formålet var å undersøke og dokumentere helsetilstanden til dem som overlevde terroren, over tid.

– Vi har kunnet dokumentere at de som overlevde, opplevde stor grad av psykiske stressreaksjoner i etterkant av hendelsene. Dette førte til ulike utfordringer som skolefravær, konsentrasjonsvansker, depressive reaksjoner og søvnvansker. 

NKVTS har sett en gradvis nedgang i intensiteten av slike stressreaksjoner hos dem som overlevde og også hos foreldre over tid. Imidlertid hadde gruppene i gjennomsnitt fortsatt mye høyere nivå av slike reaksjoner enn forventet i befolkningen ved 3 års oppfølging.

– De som var på Utøya, var unge mennesker midt i en svært viktig utviklingsfase. Mange opplevde at hverdagen, med høye krav til progresjon i studier eller etablering i jobb, ble vanskelig, sier Dyb.

Opplevd livsfare setter seg i kroppen, og hjernen vil oppfatte fare i situasjoner som på en eller annen måte ligner i lang tid etterpå.

– Lyder, farger, lukter og andre sanseinntrykk kan brått frembringe redsel fordi det minner om hendelsen, sier hun. 

Det er et paradoks i en slik situasjon at de som opplevde det grufulle, også tar på seg skyld. Det å overleve der andre døde, kan oppleves svært tungt.

– Det er desto viktigere at omgivelser og storsamfunnet forstår mer av slike hendelser og hvordan det oppleves for dem som bærer den tyngste børen etterpå. Vi har alle en viktig oppgave i å støtte, vise forståelse og bidra til at de som opplever traumer kan gjenvinne et godt liv, sier Dyb.

Opprettet fond

Foreldrene til Håvard opprettet et minnefond i sønnens navn julen 2014. Formålet med Håvard Vederhus og IOP (Ilula Orphan Program) Norges Utdanningsfond er å gi foreldreløse og fattige ungdommer, som er knyttet til IOP i Ilula i Tanzania, økonomisk støtte til yrkesopplæring eller høyere utdanning. – Over 16 000 barn og unge har fått støtte
til skolegang via IOPs fadderprogram, sier Kirsten Vesterhus, Håvards mor
og initiativtaker til fondet. Utdanningsfondet har kontonummer 1503 54 54516. 
Allers har vært i kontakt med foreldrene til Håvard Vederhus, som godkjenner at sønnen omtales med navn og bilde.

Denne reportasjen står også i Allers nr 29, 2016

Til forsiden