Ingebjørg Bratland

- Det er aldri populært å si at jeg ikke kommer hjem til jul

Ved tre anledninger har artist Ingebjørg Bratland valgt å feire jul uten familien.

INGEBJØRG BRATLAND: For mange er sanger Ingebjørg Bratland blitt en viktig del av juletradisjonen - selv har hun et helt avslappet forhold til julen. FOTO: Cappelen Damm / Universal Music Group
INGEBJØRG BRATLAND: For mange er sanger Ingebjørg Bratland blitt en viktig del av juletradisjonen - selv har hun et helt avslappet forhold til julen. FOTO: Cappelen Damm / Universal Music Group Vis mer
Publisert

Egentlig skulle intervjuet med den folkekjære artisten Ingebjørg Bratland (30) ha foregått ansikt til ansikt, slik som de fleste KK-intervjuer gjør, men den pågående koronapandemien har gjort at vi nå sitter på hver vår tue - foran hver vår PC-skjerm.

For begge parter er dette jomfruturen hva gjelder intervju gjort via en videotjeneste, og vi er nok to som ber en stille bønn om at teknologien er med oss, slik at pinlige pauser ikke oppstår.

For det er ingen tvil om at koronapandemien har snudd livene våre på hodet. Ikke bare for artisten Ingebjørg og journalisten Malini - men for hele verden. Og med julehøytiden rett rundt hjørnet, er det mange som går en usikker og spesiell tid i møte.

Tre julekvelder uten familien

Ingebjørg er selv vokst opp med en tradisjonell og varm julefeiring, med hele storfamilien hjemme på Bratland i Vinje i Telemark - der mors syv slag alltid har stått på bordet, barna har gått julebukk til naboene og juletrehogst med far har vært en del av tradisjonen.

- Det var nesten romantisk kvalmt hjemme hos oss i julen da jeg vokste opp, sier Ingebjørg og ler, mens hun ramser opp flere juleklisjeer som preget familiejulen på 90-tallet.

EN LYKKENS JUL: Ingebjørg (bak nissen) sammen med søsknene under en julefeiring på Vinje i 2000. FOTO: Privat
EN LYKKENS JUL: Ingebjørg (bak nissen) sammen med søsknene under en julefeiring på Vinje i 2000. FOTO: Privat Vis mer

Ingebjørg opplever at det er noe med det å ha blitt eldre, og å føle på at realiteten har slått inn. Man tror ikke lenger på nissen, og man er heller ikke like spent på hva som ligger innpakket under juletreet.

- Jeg har ikke egne barn, og når man ikke har det, da blir nok ting annerledes. De som er foreldre er veldig opptatt av at man skal lage juletradisjoner for barna sine, og når man ikke har det, og er voksen, ja da blir julen egentlig bare en slags ferie med jækla mye mat som man skal fortære. Før var det magisk med jul, men det er det ikke lenger for meg, sier hun ærlig.

TESKJEIKJERRINGA: Her fra da jeg gikk julebukk som teskjeikjerringa to år gammal. Legg merke til teskjeia eg har hengande rundt halsen, sier Ingebjørg og ler. FOTO: Privat
TESKJEIKJERRINGA: Her fra da jeg gikk julebukk som teskjeikjerringa to år gammal. Legg merke til teskjeia eg har hengande rundt halsen, sier Ingebjørg og ler. FOTO: Privat Vis mer

De aller fleste julefeiringene har Ingebjørg hatt med familien hjemme i Vinje, men tre ganger tidligere har hun valgt å feire julekvelden et annet sted. Første gang var i 2010 med sin daværende kjærestes familie i Sverige, én gang har hun vært i Oslo og i fjor feiret hun jul i Frankrike.

- Den første julen du ikke feirer hjemme ... den kan være litt røff, sier hun ærlig.

- Jeg kommer fra et stort hus og har fire yngre søsken, og juletradisjonene har alltid vært på stell. I Sverige feiret vi jul i en ganske liten leilighet, der vi måtte sove på en luftmadrass ute i stua. Det var så trangt at madrassen på en måte var under juletreet, sier hun og ler.

I tillegg var det en katt i leiligheten, og for Ingebjørg, som er allergisk mot katter, ble det en strevsom affære.

- Jeg husker at jeg midt på natta måtte åpne vinduet, henge hodet ut og ta noen skikkelige drag med frisk luft. Jeg var helt tett i brystet!

Heller ikke den svenske julematen var noe artisten fra Telemark var vant til.

- Vi fikk servert «kjøttbullar», juleskinke og Janssons fristelse som er fløtegratinerte poteter med ansjos.

Men til tross for nye impulser og andre tradisjoner under julefeiringen i Sverige, erkjenner at det også var sunt for henne å feire på en annen måte enn det hun var vant til.

- Jeg innså hvor utrolig privilegert og heldig jeg er, som er vokst opp i et hjem som har hatt en så fin og tradisjonell jul.

Denne julefeiringen i Sverige, langt hjemmefra, er blitt til julelåten Jula 2010, som har fått plass i Ingebjørgs første julebok Klokkene kallar.

Første jula borte heimafrå
Snøen var så kvit, men byen din var grå
Den dagen alle dro heim, der selska stod i kø
Hjarta skalv, men handa di var stø

Refreng:
Jula 2010, den er for evig


Då me sovna under juletreet
Eg trur eg gråt, men skjulte det
For du var alt eg ønska meg
Eg trur eg sa eg elska deg
Då me sov der under juletreet
Eg telte alle stjernene
Då katten krøyp heilt inn til meg
Eg lengta heim, slik hemmeleg

Du har ein egen skuff i hjarta mitt
Og jula no i år, då trøsta den meg litt
Når eg reiser heim og snøen dalar ned
Er vegen tom, men natta full av deg


På tv'n stod eit kor
Dei song halleluja
Slik før jula ringte inn og me skåla
Når mørket senke seg
Og du, du kyssa meg
Eg gløymte at eg lengta heim, det var jul

Klokkene kallar er en antologi som mikser eventyr, fortellinger, dikt og sang - utgitt på forlaget Cappelen Damm i 2020.

Målet med boken er å sette leseren i julestemning, med Ingebjørgs nøye utvalgte favoritter, og egenproduserte verk.

- Jeg har aldri skrevet en julelåt fra bunnen av meg selv. Det er skrevet tusen julelåter om lys, engler og nisser, men jeg kunne ikke husket at jeg har hørt noe særlig om den første julen man ikke er hjemme. Derfor tenkte jeg tilbake på min første jul da jeg ikke var hjemme, og den var ganske spesiell.

Ingebjørg, som har skrevet utallige låter tidligere, forteller at hun ikke har skrevet så mange ærlige og selvopplevde tekster tidligere.

- Jeg skriver veldig sjeldent selvbiografiske tekster, men denne er virkelig det. Det er jo litt skummelt, fordi de som var der den julaften, de skjønner godt hva jeg synger om. Men selv om den er sår, har den jo også et fint budskap.

EN LITEN ENGEL: Ingebjørg Bratland utkledd som engel hjemme i Vinje i 1992. FOTO: Privat
EN LITEN ENGEL: Ingebjørg Bratland utkledd som engel hjemme i Vinje i 1992. FOTO: Privat Vis mer

- Hva synes familien din om at du har valgt bort å feire jul med dem?

- Den første julen uten familien var spesiell og uvant. Det var sånn at både kjæresten min og jeg fikk dårlig samvittighet fordi jeg ikke feiret jul hjemme, minnes hun.

Ingebjørg lener seg inn mot kamera, slik at den klingende dialekten hennes høres tydeligere gjennom mikrofonen.

- Det er aldri populært å si til de hjemme at jeg ikke kommer hjem til jul, og den første jula kan være tøff og vanskelig for mange foreldre når barna ikke er med dem, men det er en del av livet for veldig mange.

En tung høst og vinter

Mens dette intervjuet blir gjort over cyberspace, viser de første minusgradene seg på gradestokken. Utenfor på gaten vandrer folk hvileløst rundt med munnbind på, og Erna og gjengen har til gode å redegjøre for hvordan julen 2020 kommer til å se ut.

I år kjenner Ingebjørg på at hun burde hjem til familien i Vinje, spesielt siden hun ikke var der i fjor.

- Jeg sa til faren min at det kan hende at jeg ikke får kommet meg hjem i år på grunn av korona, men da lo han litt og sa at dersom det blir lagt ned restriksjoner om å dra hjem til jul, så skulle han protestere - høylytt! sier hun og trekker på smilebåndet.

SØSTRE: Ingebjørg og lillesøsteren Tone Rose pynta med klementin-klistremerker i 1995. FOTO: Privat
SØSTRE: Ingebjørg og lillesøsteren Tone Rose pynta med klementin-klistremerker i 1995. FOTO: Privat Vis mer

- Men det kan hende at det skjer, og da blir jeg i byen. Og det går helt fint. Jeg har mange fine venner her, og det er null stress!

Denne høsten skulle Ingebjørg Bratland ha avholdt flere konserter, men også her har pandemien ødelagt planene.

Flere oppdrag er blitt lagt på is, og i løpet av høsten og vinteren har hun mistet flere titalls oppdrag, og deler av juleturneen er avlyst.

- Det er skikkelig leit for meg, og ikke minst for musikerne mine, de som jobber på scenen, crewet og for publikum.

Det er tydelig at Ingebjørg er engasjert på både kollegene og publikumets vegne, og engasjementet strømmer ut på klingende Telemark-dialekt og gjennom skjermen.

- Men det er ikke noe å få gjort noe med, så nå kommer jeg bare til å spise meg i hjel på sjokolade! sier hun sarkastisk, og ler oppgitt.

- For som en venninne av meg sa: «det blir ikke noen julebord i år, så jeg trenger heldigvis ikke å stresse med å komme meg inn i kjoler», og her sitter jeg med hjemmekontor-joggebuksa på! sier Ingebjørg og løfter opp beinet mot kamera, slik at den grå joggebuksen kommer til syne.

Og som en vennlig gest, løfter også jeg på beinet og retter det mot kamera. For første gang i historien sitter en KK-journalist og en av Norges mest populære artister i joggebuksa på hvert sitt kjøkken under et intervju.

Vi ler begge av hvor herlig befriende det egentlig er.

JULETRADISJON: Artist Ingebjørg Bratland er blitt en sterk juletradisjon for mange nordmenn, men selv er hun veldig avslappet til julehøytiden. FOTO: Astrid Waller
JULETRADISJON: Artist Ingebjørg Bratland er blitt en sterk juletradisjon for mange nordmenn, men selv er hun veldig avslappet til julehøytiden. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- For mange er navnet ditt ensbetydende med jul og høytid - er det ikke litt ironisk at du er blitt en viktig juletradisjon for så mange, når du selv har et såpass avslappet forhold til julen?

- Det er jo litt merkelig, ja, fordi jeg er virkelig veldig lite julete av meg. Jeg hadde eget juletre for aller første gang i fjor, liksom! sier hun og ler.

Men hun tror det kanskje handler om de ulike juleprogrammene hun har vært med i før jul. Som TV-serien Jul i Svingen, som hun spilte i da hun var 15 år.

- Den ruller og går, år etter år! I tillegg til det så gjorde jeg en førjulskonsert for NRK, som gikk kvelden før kvelden i 2014. Den ble sett av over én million mennesker. Det var helt sjukt, og da var det på en måte gjort.

Hun har snakket med kollega Odd Nordstoga (47), som også er fra Vinje i Telemark, om nettopp dette at de begge to ofte blir forbundet med julehøytiden.

- Han påpekte at det er mange som tenker på jul med én gang de hører navnene våre; og at det mest sannsynlig handler om at vi har dialekt og kommer fra bygda. Det gjør jo at folk automatisk ser for seg stabbur, fjøsnisser og tung snø på trærne. Kanskje det ligger noe i det?

- Trenger alenetid

I forordet i juleboken Klokkene kallar, nevner også Ingebjørg begrepet førjulsstress, og erkjenner at hun selv har kjent på dette stresset vi omgir oss med i tiden før julefreden senker seg.

- For det første er det stress bare det å skulle gå ned handlegaten. Det er så mye folk. Masse musikk fra de forskjellige butikkene, som kræsjer midt i gata, sier Ingebjørg og tar seg for ørene.

- Venner og kjente haster forbi. Noen skal rekke en pepperkakebaking, andre et julekortverksted. Det er helt insane.

Selv har hun kjent på stresset med tanke på når hun spiller konserter.

- Når jeg skal flytte meg fra A til B, og midt oppi konsertlivet skal det handles julegaver. Etter å ha jobbet mye i desember, trenger jeg alenetid eller bare være med venner, for å koble av. Det koker så bra i huet.

Med årene har hun også innsett at det er umulig å få skvist inn alle julearrangementer man blir invitert til.

- Det er lov å takke nei, og bare sitte alene en kveld. Lese bok, eller se en julefilm. Det var det jeg tenkte da jeg lagde denne juleboken, at om man kjenner på julestresset, så kan man sette seg ned, bla i boken og ta en pause fra kaoset, uansett om man er alene eller sammen med storfamilien.

Et annet ord som også blir trukket frem i forordet i juleboken er ensomhet. Dette er noe som mange kjenner spesielt mye på i juletiden, og som også Ingebjørg har hatt erfaring med.

- Jeg har vært en del alene i romjula, fordi at jeg ofte ikke er i Vinje lengre enn til andre juledag. Jeg tenker på de som sitter ufrivillig alene, ikke bare tredje og fjerde juledag, men julaften og alle de andre førjulsdagene. Alle vet jo at høytider blir ekstra tøffe for de som er ensomme, og da spesielt jula, fordi det er et enormt fokus på at man skal kose seg sammen.

Ingebjørg legger trykk på de siste tre ordene og rynker litt på nesa, som for å illustrere hvor påtatt det kan føles.

- Mange legger ut bilder på sosiale medier, som kanskje ikke er helt sanne, for fy flate det er mange hjem som har langt mindre hyggelige julekvelder også!

- Jeg har kjent mye på en ensomhet

Ingebjørg har ved flere anledninger sunget i Bymisjonskirka, og der har hun møtt folk som er helt alene 365 dager og kvelder i året.

- Og nå, på grunn av korona, er dette enda vanskeligere for veldig mange. Sangen Hei desember skrev jeg til alle dem som synes at den måneden er jæskla tøft. Og det er noe jeg kan relatere meg til, for det var en tid jeg var veldig mye alene.

På den tiden bodde Ingebjørg i en liten, mørk leilighet på Grünerløkka i Oslo.

- Jeg var mye på turné i en periode, og var veldig sliten. Da syntes jeg det var greit å være alene, men det ble nok litt vel mye alene i den perioden der. Så jeg har kjent mye på en ensomhet, ja. Det kan være sunt og godt også, men blir det for lenge og det ikke er selvvalgt, da kan det bli tøft, sier Ingebjørg ærlig.

ENSOMHET: Også Ingebjørg Bratland har kjent på ensomhet, og synger om det i låten «Hei desember». FOTO: Isabel Watson
ENSOMHET: Også Ingebjørg Bratland har kjent på ensomhet, og synger om det i låten «Hei desember». FOTO: Isabel Watson Vis mer

En av tekstene Ingebjørg trekker frem, fra juleboken Klokkene kallar, er skrevet av Oslo-biskop Kari Veiteberg (59). Den har fått tittelen Ver ikkje redd - Juleandakt. Under følger et utdrag av teksten:

«(...) Eg vil løfte det fram no i juletida. For det er så lett å seie at jula først og fremst handlar om glede, ja, «no koser vi oss saman!». Det er lett å seie, men for ein del kan dette lyde nesten klamt, som eit påbod om å late som vi har det annleis enn sånn vi kjenner det i kroppen. For eg veit at mange har heilt andre kjensler knytta til jula. Nokre gruar seg, nokre har vore eller er redde, andre er i sorg. Juledagane er på sett og vis heile livet i fortetta form; ei tid for å møte seg sjølv i døra, sjå seg i spegelen, leggje merke til kva som har forandra seg og kva som er ved det gamle.

Rakt inn i denne jula, korleis jo enn artar seg, kjem eg no med orda: «Frykt ikkje - ver ikkje redd». For meg er desse orda julebodskapen i fortetta form. Eg veit ikkje kva dei som les fryktar eller er redde for. I dette året har mange, kloden over, møtt frykt i ulike former. Folk er redde for smitte og for helsa til dei som står oss nær, redde for rasismen og bekymra for korleis det skal gå med alle som er på flukt.».

- Det var skikkelig stas at Kari sa ja til å bli med. Jeg er ikke av den personen som går så mye i kirken, men hvis jeg først skal gjøre det, er det én prest som jeg liker ekstra godt, og det er Kari Veiteberg.

- Hun har skrevet en veldig flott tekst om Jesus som har regnbuen på brystet, og snakker om det å være alene og ensom i jula. Det er nok noe vi alle har kjent på i livet, sier Ingebjørg, og får et anerkjennende nikk fra andre siden av PC-skjermen.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer