DØREN ÅPEN: – Jeg har fått god støtte og trygghet av mor, hun var den første som fikk vite om legningen min. Det er godt å vite at jeg er godtatt av hele familien, sier Jon Arne sammen med mor Mona. Foto: Sverre Jarild
DØREN ÅPEN: – Jeg har fått god støtte og trygghet av mor, hun var den første som fikk vite om legningen min. Det er godt å vite at jeg er godtatt av hele familien, sier Jon Arne sammen med mor Mona. Foto: Sverre JarildVis mer

Ut Av Skapet

- Det er deilig å kunne være meg selv

Nesten hele livet har Jon Arne Arnseth (29) vært opptatt av ikke å skille seg ut. Nå har han latt masken falle for familien og hele verden.

«Jeg smiler. Vet ikke hvorfor. Jeg smiler hele tiden. Er det dumt at jeg smiler? Ser jeg dum ut? Virker jeg enkel? Dum? Se på meg. Nå smiler jeg igjen. Alltid dette smilet klistra på ansiktet. Enkel. En enkel person.»

Jon Arne deklamerer teksten fra forestillingen «Kunsten å smile» hjemme på kjøkkenet hos mor Mona Kristiansen (57) på gården Arnseth Vestre i Øvre Vang på Hedmark. Peker på smilet sitt: «Alltid dette smilet klistra på ansiktet.» Mor og lillesøster Anne Marthe (24) følger engasjert med. 

LES OGSÅ: Historien bak regnbueflagget

Monologen «Kunsten å smile» hadde premiere på Teatret Vårt i Molde i fjor vår, med gode anmeldelser. En blanding av teater og stand-up, humor og alvor. Jon Arne spiller monologen flere steder i Norge i høst. 

– Stykket handler om en ung, usikker mann. Om en odelsgutt som er homofil og vil bli skuespiller. Han flytter til hovedstaden og lever i et forhold hvor kjæresten er i ferd med å forlate ham. Han tør ikke være seg selv i frykt for å bli avvist – og skjuler seg bak smilet, forteller Jon Arne.

På en måte som han selv. Jon Arne og skuespiller og regissør Bjørnar Lisether Teigen har skrevet monologen sammen, og mye er inspirert fra begges liv og erfaringer.

– Jeg har alltid vært redd for å skille meg ut. Som liten var jeg også kjempesjenert, forteller Jon Arne og tar en bit av mors nybakte ostekake.

LES OGSÅ: «Du er bare lesbisk fordi du ikke har møtt den riktige mannen enda.»

Hva kan han være redd for å vise? Jon Arne er talentfull, sjarmerende, vakker – med et smil som kan smelte isfjell. Oppveksten på gården sammen med mor Mona, far Jon Arne senior og lillesøster Anne-Marthe var trygg og god.

– Jeg har alltid vært opptatt av å bli likt og har innimellom brukt smilet som en maske. Jeg har følt meg annerledes, og det tok mange år før jeg innså at jeg er homofil. Enda lenger tid tok det å fortelle omgivelsene om det, sier Jon Arne.

På første skoledag ble han lagt i bakken av en guttegjeng. På ungdomsskolen hadde han pyntet seg med en fin, knæsj skjorte. Tre gutter kom bort til Jon Arne: «Err'u homo, eller?» Det var ikke første gangen.

– Jeg begynte å passe på hva jeg hadde på meg. Det traff meg så veldig. Jeg hadde pyntet meg så fint, og så følte jeg meg så liten.

LES OGSÅ: Anne og Tomas deler hus, hytte og lille Hedvig. Men kjærester blir de aldri.

ODELSGÅRD: – Alt dette er mitt! tøyser Jon Arne. Han og Anne Marthe er oppvokst på gården Arnseth Vestre på Hedmark. Jon Arne har sagt fra seg odelsretten, og søsteren skal drive gården videre. Foto: Sverre Christian Jarild
ODELSGÅRD: – Alt dette er mitt! tøyser Jon Arne. Han og Anne Marthe er oppvokst på gården Arnseth Vestre på Hedmark. Jon Arne har sagt fra seg odelsretten, og søsteren skal drive gården videre. Foto: Sverre Christian Jarild Vis mer

«Skikkelig» jentegæren

– Som liten var du herlig, snill og blid, men du eide ikke selvironi og tok ting veldig alvorlig. Du var voksen da jeg tenkte at du kunne være homofil. Jeg ville ikke spørre, og tenkte du ville fortelle når tiden var moden, sier Mona og ser varmt på sønnen sin.

Hun stusset ikke over at lille Jon Arne likte å leke med Barbie-dukker. En dag fikk moren beskjed fra en ansatt på Skolefritidsordningen om at de måtte være litt obs på Jon Arne – «for han kan bli homofil».

– En rar ting å si! Du er sønnen min uansett. Jeg la merke til at du ikke likte så voldsom lek som de andre guttene. Og en dag jeg skulle hente deg på SFO, satt du på et skihopp, helt alene i egne tanker. Det var sårt å se. Men du fortalte ikke hvordan du hadde det, selv om du egentlig var veldig åpen. Jeg prøvde forsiktig å spørre deg ut, sier mor.  

Jon Arne fikk utfolde seg som skuespiller i skolens dramagruppe, ble etter hvert instruktør og skrev skuespill allerede fra barneskolen.  

– Teateret har hjulpet meg veldig. Jeg ble mindre redd for å snakke og kunne være meg selv, sier Jon Arne.

LES OGSÅ: - Smellen jeg gikk på har gjort meg mer ydmyk

Men som liten gjorde han alt for å være en del av gutta og var liksom jentegæren.

– I sommer fant jeg en skoledagbok fra jeg var 12 år. «Hun så på meg, jeg tror hun liker meg.» Jeg skrev om jenter hver dag! En jentekjæreste skulle jeg ha, sier Jon Arne. 

– Du var kjæreste med en jente i barnehagen, sier mor ertelystent.

– Det slo meg veldig tidlig at det var noe rart, men jeg visste ikke hva homofili var. På videregående skjønte jeg at det er normalt. Noe jeg kunne akseptere for meg selv. Fram til da hadde jeg prøvd å skjule det, også for meg selv, sier Jon Arne. 

Han lengtet etter å bo i et større miljø, og flyttet til Oslo da han var 19 år. Der turte han å være åpen om legningen sin. Først da han hadde kjærlighetsproblemer i et forhold med en gutt, tok han mot til seg og åpnet seg for moren. Han trengte moren sin. Da var Jon Arne 22 år. Det ble bare mor som fikk vite. Siden har ikke legningen vært et tema i familien – ikke før han tidligere i år sto fram i forestillingen med hele slekta til stede.

LES OGSÅ: Cathrine og Trine om å komme ut av skapet på bygda

– Jeg har alltid skjønt at du er homofil, men du har aldri sagt det til meg. Mamma fortalte meg det, og det var veldig fint, sier lillesøster Anne Marthe.

Familien har alltid vært åpne med hverandre, men dype følelser har det vært vanskelig
å snakke om.  

FØDT SKUESPILLER: Som liten lekte Jon Arne med å kle seg ut og spille skuespill for familien.
FØDT SKUESPILLER: Som liten lekte Jon Arne med å kle seg ut og spille skuespill for familien. Vis mer

Ut av skapet

28. januar 2016: Stemningen i salen på Hamar Teater er til å ta og føle på. Jon Arne har Hamar-premiere på «Kunsten å smile». Blant publikum sitter mor, far, søster og hennes kolleger, bestemor og hennes venninne. Nå skal Jon Arne fortelle familie og venner at han er kommet ut av skapet. De vet bare at stykket handler om en karakter som kan minne om ham selv.

– Det er noe av det morsomste du har gjort! Veldig personlig, og jeg ble skikkelig stolt, sier Anne Marthe.

– Kjempebra! Jeg har sett forestillingen tre ganger. Jeg var nervøs da du spilte på Elverum, for det var noen fulle folk der, og jeg var redd for ekle kommentarer, sier Mona.

Stygge ord som «pule» forekommer i stykket. Jon Arne var redd for å støte farmor og venninnen hennes i 80-årene, men farmor var begeistret.

– «Du speiler samfunnet», sa hun. Og venninnen glemte at hun hadde smerter. Jeg har møtt mange eldre som sier at de kjenner seg igjen i forestillingen. Voksne menn med tårer i øynene takker meg, sier John Arne.

– Jeg ønsker å formidle at du skal prøve å gi litt faen i hva andre tenker om deg. Bli bevisst på hva du viser, sier han.

I dag bor han i Oslo og er kjæreste med Daniel, som foreldrene er blitt kjent med. Jon Arne har oppnådd målet om å kunne leve av å være skuespiller, og jobbkalenderen er full i et år framover. I framtiden ønsker Jon Arne å stifte sin egen familie.

– Det er deilig å kunne være ekte, bare være meg selv. Det er ikke like vanskelig å snakke om følelser, og vi er kommet nærmere som familie. Hadde jeg visst at det ble så bra, kunne jeg ha åpnet meg før, sier Jon Arne.

«Guttene stilte seg i ring rundt meg. Herregud, så redd jeg var. Jeg tok begge nevene ned i blåleiren og gned det inn i håret og i ansiktet, mens guttene ropte 'Mer! Mer!' Jeg var den eneste som stappet leire inn i munnen. Guttene la meg i bakken, og han ene sparket meg i magen. Det er jo sånn gutter gjør, er det ikke? Ville jo bare være en del av gutta. Så stakk dem. Men ikke Espen. Vi ble liksom venner, vi.»

Fra monologen «Kunsten å smile» av Bjørnar Lisether Teigen og Jon Arne Arnseth.

Jon Arne Arnseth (29)  

Bakgrunn: Har treårig skuespiller-utdannelse ved Nordisk Institutt for Scene og Studio i Oslo. 

Jobber som: Frilans-skuespiller ved blant annet Teatret Vårt, Haugesund Teater, Akershus Teater, Agder Teater og Radioteatret.

Skuespillerdrømmen:
En klassisk rolle ved Nationaltheatret eller Teater Innlandet – og naturligvis rolle i en stor spillefilm i Hollywood.

Aktuell med: «Snødron-ningen» ved Agder Teater
i Kristiansand (16. november–21. desember).

«Kunsten å smile» har ekstraforestilling på Hamar Teater i januar. 

Følg med på Jon Arne Arnseth på Facebook og Instagram for forestillinger.

Fortell på egne premisser

– Det er fortsatt mange negative holdninger til andre legninger enn heterofili, noe som gjør det vanskelig å åpne seg, sier Ingvild Endestad, leder i FRI, Foreningen for kjønns-
og seksualitetsmangfold.

Her er hennes råd til alle:
● Vis tydelig barnet ditt eller vennen din en positiv holdning til andre legninger enn heterofili. Vær klar på at all kjærlighet er like bra. La  barnet eller vennen være trygge på at du er like glad i dem og støtter uansett.

● Still åpne spørsmål. Ikke spør hva hun/han heter når dere snakker om kjærester. Da unngår du å sette andre i en situasjon hvor de må korrigere deg.

● Vil du ut av skapet? Det er kun du som bestemmer når det er riktig og hvem som skal få vite. For noen tar det lang tid. Fortell på dine egne premisser. Du har heller ingen plikt til å fortelle.

● Snakk først med noen du stoler på og som du tror vil reagere positivt, som helsesøster, en god venn eller en slektning.

● Å komme ut av skapet er noe du må vurdere hele livet, ikke bare en gang, for eksempel i møter med nye mennesker på jobb og fritid. 

● Foreldre som har spørsmål kan kontakte Ungdoms-telefonen 400 00 777 eller kontakte FRI. Vi har egne foreldregrupper.

● Det viktige er ikke å forstå hvorfor andre er ulik deg selv, men å være opptatt av hva som gjør andre lykkelige.

● De fleste får gå i fred, men mange homofile opplever frykt på grunn av hatkriminalitet. Skulle du bli utsatt for dette eller være vitne til det, er det viktig at du melder fra til politiet og til oss i FRI. Vi må plassere ansvaret der det hører hjemme.

● Vis begeistring og interesse! Det er mitt råd til dem som åpner seg og for dem som mottar budskapet. 

Les mer: Foreningenfri.no

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: