Unnskyld, men jeg må hvile stemmen litt, sier Eva Weel Skram. Blåser luft ned i en spesiallaget flaske mens det havgrønne blikket forsvinner ut i evigheten. Det buldrer nedi flaska, og luften som slår tilbake, skal massere stemmebåndene. Hun er i rekonvalesens. Eller stemmebåndene hennes er det. Siden Eva ble operert for polypp i halsen i april, har hun vært helt taus.

– Dette er første gang jeg snakker så lenge på et helt år, sier hun og hinter til intervjuet.

– I fem måneder var jeg helt taus i ukedagene for å klare konsertene i helgene. Sammenlagt gikk jeg et helt år uten å snakke. Thomas og jeg kranglet på en blokk som vi sendt imellom oss.

– Litt sånn «din dust», i løkkeskrift?

– Ja, litt sånn. Ha-ha. Når vi handlet, plystret jeg etter ham for å få ham til å komme etter med handlevogna. Det så jo ikke pent ut.

Hun unnskylder seg igjen, og blåser litt til. Spiller en låt fra telefonen, fra den nye plata som kommer i september. «Den finaste på jord» synger Eva klokkerent og kraftfullt, med produsentektemannen Thomas Stenersen på gitar. Sangen er til sønnen William (2), skrevet under dyna en natt han lå ved siden av henne og Eva hadde dårlig samvittighet for at hun hadde vært litt utålmodig.