LEVER PÅ KODE 6: Nesten 500 mennesker lever på kode 6 i Norge. Noen av dem er innvandrerkvinner som frykter vold fra sin egen familie. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
LEVER PÅ KODE 6: Nesten 500 mennesker lever på kode 6 i Norge. Noen av dem er innvandrerkvinner som frykter vold fra sin egen familie. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB ScanpixVis mer

Lever i skjul:

- Det er en grotesk æreskultur som undertrykker kvinner

500 personer i Norge lever på kode 6, i skjul og på flukt. Mange av dem er innvandrerjenter hvis største frykt er å bli drept av sin egen far eller mor.

- Sarah ble tatt med til et fritt land av foreldrene sine. Nå tvinger de samme foreldrene henne til å være flyktning i eget land, sier journalist Wenche Fuglehaug.

Hun har skrevet boken «Det store sviket» om innvandringsjenter i Norge, som lever under trusler og tvang fra familien. Eller i skjul. Som Sarah har gjort i snart ti år. Hun lever under samfunnets strengeste beskyttelse, såkalt på kode 6, på hemmelig adresse og med fiktivt navn. Flere ganger har hun måttet flytte i all hast fordi familien har funnet ut hvor hun bor.

Sarah forteller meg at det er stressende, dette kode 6-livet (…) Helst bør hun ikke bo i 1. etasje med innsyn, hun bør installere sikkerhetslås og sikre vinduer mot innbrudd. Og hun bør ikke henge opp navneskilt på døren. Det er smart å ha kikkhull i inngangsdøren, og veien opp til boligen bør være godt belyst. Det kan være lurt med en innbruddsalarm, og hun bør absolutt kunne telefonnummeret til politiet og krisesenteret utenat.

LES OGSÅ: De skamløse jentene: - Du er en perle i et skjell. Hold skjellet lukket

Frykt for det norske

Sarah er én av 476 personer som underordner seg Norges strengeste sikkerhetsregime. De som lever på kode 6 er kvinner, ungdommer og barn som er på flukt fra voldelige ektemenn, partnere eller foreldre, og som er tvunget til å bryte med hele sitt nettverk.

De har flyttet fra hjemmet sitt, sluttet i jobben og på skolen, og startet et helt nytt liv der bare en håndfull kjenner fortiden deres. Kripos vil ikke oppgi differensierte tall, men det kommer frem i Det store sviket at Sarah og andre jenter og kvinner som utsettes for æresvold, utgjør en stor gruppe av dem som blir kodet.

For journalist Wenche Fuglehaug våknet interessen for temaet i møte med truede ungdommer.

– Høsten 2014 skrev jeg en magasinsak om minoritetsungdom som levde under ulike typer beskyttelse – alt fra voldsalarm til kode 6. Dette gjelder både gutter og jenter, men flest jenter. Det gjorde sterkt inntrykk på meg at dette skjedde i Norge – verdens mest likestilte land.

MØTTE SARAH: Journalist Wenche Fuglehaug skrev bok om Sarah som lever på kode 6 - i skjul og på stadig flyttefot. Foto: Sturlason
MØTTE SARAH: Journalist Wenche Fuglehaug skrev bok om Sarah som lever på kode 6 - i skjul og på stadig flyttefot. Foto: Sturlason Vis mer

- Så fikk jeg kontakt med Sarah – et sted i Norge – og hun ville fortelle sin historie for at folk skal skjønne hva som foregår, og for kanskje å få en endring i sin egen situasjon.

– Ble du sjokkert?

– Ja, tallene leser man jo årlig. Men det er noe annet å møte menneskene bak historiene. Det er jentene som betaler prisen. Et likhetstrekk i mange familier er at ting tilspisser seg når jentene er blitt ungdommer og foreldrene synes de er blitt «for norske». Den norske modellen er å være tett på når barna er små, og så slippe mer og mer opp når de blir større. Du velger å stole på barna. I muslimske familier er det ofte motsatt. De strammer til når barna blir tenåringer. Da krasjer det.

LES OGSÅ: Camilla mistet kjæresten for fem år siden: - Jeg liker ikke å si at han valgte bort livet, for det gjorde han ikke

Avtaler ekteskap når barna er små

Sarahs historie er klassisk i så måte. Hun kom til Norge fra Afghanistan da hun var seks år. Ti år senere levde hun i spagaten mellom det norske og foreldrene som tviholdt på hjemlandets kultur. Hun var 16 år da moren fortalte at de hadde funnet en ektemann på rundt 30 år i hjemlandet. Da Sarah nektet å gifte seg med ham, og rømte hjemmefra, skjedde det som man tenker ikke er mulig: Foreldrene truet med å drepe henne. Faren som var taxisjåfør hadde spioner overalt. Sarah levde i skjul i et bokollektiv, senere krisesenter. Så: kode 6.

– Det er Kripos og politiet som avgjør om du kan leve på kode 6. Spørsmålet er ikke bare om du opplever store nok trusler, men også om du er egnet. Det er et krevende liv, sier Wenche Fuglehaug.

I boken forteller hun om en 13-åring som ble tvangsgiftet med sin voksne fetter, utsatt for vold – og nå lever i skjul. Og om en 18-årig norsk jente som i fjor ble giftet bort i «hjemlandet», og forlatt der med sin ukjente ektemann. Hun fikk hjelp via en tidligere lærer. Også hun lever nå i skjul.

I 2016 ba 597 norske ungdommer om hjelp fordi de fryktet å bli tvangsgiftet, kjønnslemlestet eller utsatt for annen tvang. En økning på 50 prosent i forhold til året før, ifølge Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Åtte av ti henvendelser kom fra jenter, 123 av disse ungdommene ble faktisk tvunget inn i ekteskap. I tillegg har man alle som ikke sier fra. Mørketallene må man anta er svært høye.

– Ofte er familiene dårlig integrert og kjent hos politiet og barnevernet fra før. Men tvangsekteskap og sterk kontroll skjer også i familier der foreldrene har god utdannelse og såkalt fine yrker. Ofte er det allianser som inngås når barna er små, for å få en slektning inn i Europa. En slektning inn i Europa betyr alt, og storfamilien i hjemlandet presser på. Sarah er overbevist om at ekteskapet mellom henne og den mye eldre mannen var avtalt fra fødselen av, sier Wenche Fuglehaug.

LES OGSÅ: Jane ble enke som 27-åring: - Jeg forsto ikke at jeg aldri skulle se ham igjen

KAMPSAK: Stortingspolitiker Abid Raja har selv opplevd hva det vil si å måtte kjempe for kjærligheten. FOTO: Privat
KAMPSAK: Stortingspolitiker Abid Raja har selv opplevd hva det vil si å måtte kjempe for kjærligheten. FOTO: Privat Vis mer

- Skammelig kultur

Stortingspolitiker for Venstre, Abid Raja, har pakistanske foreldre, og har selv måttet kjempe for kjærligheten. Han var 19 år da han forelsket seg i sin kone Nadia, og de måtte date hverandre i skjul fordi de var «lovet bort» til noen andre.

– Jeg fikk min kone etter mange års kamp mot kastevesenet – jeg måtte kjempe mot storfamilien – for kjærligheten.

Abid Raja er en av de norske politikerne som har markert seg i kampen mot æreskulturen. Han bekrefter at æreskulturen er veldig levende i Norge.

– Vi har dessverre parallelle kulturer som eksisterer i visse miljøer blant muslimer i Norge, sier den nyvalgte visepresidenten på Stortinget.

Han fortsetter:

– Æreskulturen er en skammelig og grotesk ukultur som undertrykker kvinner. Jenter i æresstyrte familier holdes nede. Deres klær, omgangskrets, lyster og drifter temmes og kontrolleres. De får ikke velge ektefelle selv, men giftes bort tidlig. Og vi vet at det også er voldsbruk – utover den psykiske kontrollen.

I 2008 publiserte Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse en veileder om tvangsekteskap, vold og kontroll basert på erfaringer fra 441 henvendelser i perioden 2004-2007. Det kom tydelig frem at familier forlanger at jentene er lydige, og at de ofte bruker fysisk makt for å trumfe gjennom kravene sine.

Da faren dukket opp

To drosjer kom kjørende opp ved siden av henne og stoppet, det gjorde Sarah også. To karer hoppet ut av den ene bilen, tre fra den andre. De stilte seg foran henne. Sarah gjenkjente umiddelbart faren selv om det var nesten syv år siden sist hun hadde sett ham. Det tynne grånede håret, trimmet skjegg, brillene, en blå drosje-skjorte uten slips, svart jakke og bukse. Nærmest mager, uten muskler. Han stanset, rett foran henne, stemmen hans var også som hun husket. «Din jævla hore! Du har for helvete å komme deg hjem. Har du lyst til å leve, så har du for helvete å komme deg hjem.»

Det kan høres ut som en scene i en film. Men dette er en opplevelse i Sarahs liv – skildret i Det store sviket. Samme kveld som faren og vennene hans truet Sarah, dro hun rett hjem, tok frem sin ferdigpakkede koffert, og ble flyttet til en ny adresse.

DET STORE SVIKET: En bok om tvang og vold i Norge i dag. FOTO: Produsenten
DET STORE SVIKET: En bok om tvang og vold i Norge i dag. FOTO: Produsenten Vis mer

– Det overrasker meg også at vi godtar begrepene ære, skam og sosial kontroll som kultur eller tradisjon, men i realiteten skjuler det seg straffbare handlinger bak begrepene. Hvorfor ikke heller kalle det overgrep, misbruk og vold? Vi må ikke pynte på ordene fordi vi ikke orker å ta inn over oss at dette skjer. Et tvangsekteskap med sex – det er jo egentlig voldtekt. Voldtekt av barn. Vi må gå bak faguttrykkene og virkelig sette oss inn i hva dette er. Ikke ha berøringsangst i frykt for å bli kalt rasister, sier Wenche Fuglehaug. Hun legger til:

– I 200 år har vi kjempet for kvinners rettigheter i Norge. Norge er det beste landet i verden å bo i for kvinner, men ikke for disse kvinnene. Sånn kan vi ikke ha det.

Tall viser at 64 prosent av alle kvinner på krisesenter i 2016 var av utenlandsk opprinnelse. Æresvold, menneskehandel eller trussel om tvangsekteskap oppgis som grunnene til at de sitter der. Strafferammen i Norge for å komme med drapstrusler er tre års fengsel, for tvangsekteskap seks år. Likevel får disse kriminelle handlingene ofte få juridiske konsekvenser for gjerningspersonene.

– Hvorfor fengsles ikke flere på grunnlag av trusler?

– Godt spørsmål. Ofte blir ikke truslene anmeldt, eller jentene trekker anmeldelser fordi det er vanskelig å stå i en sak mot sine egne foreldre. Ofte blir slike saker også henlagt på grunn av bevisets stilling. Men lovverket er der, trusler om drap er ulovlig, sier Fuglehaug.

- Det haster

– Hvorfor står ikke mødrene opp for døtrene sine?

– Det er lite forskning på dette, mødres brutalitet er et så sensitivt tema. Vi er trent til å tenke at vi går i døden for barna våre – vi sender dem ikke i døden. Disse mødrene er selv ofre. Sarahs mor lærte seg ikke norsk. Ofte er det dårlig utdannede mødre i familier hvor mennene bestemmer, og det er ikke lett for mødrene å opponere. Det finnes mange forklaringer, men vi kan likevel ikke godta det. Jeg er overrasket og skuffet over at vi etter 50 år med innvandring fortsatt har dette som et økende problem. Men det er viktig å huske at æresdrap heldigvis ikke skjer ofte i Norge, vold og kontroll er mer utbredt. Og selvfølgelig skjer det ikke i alle muslimske familier.

Abid Raja sier til KK at han vil bruke sin posisjon på Stortinget for å kjempe de undertrykte innvandrerjentenes sak.

– Det viktigste er å slippe jentene fri! De må frigjøres fra fengslende lenker.

– Men hvordan?

– Vi må bruke straffeloven mer på kode 6 saker, også for å statuere eksempler. Men vi må også jobbe forebyggende med å endre miljøene gjennom målrettet integreringsarbeid. Tidlig innsats er helt avgjørende, og et våkent øye hos dem som jobber på helsestasjonen og skolen kan hjelpe. Og vi må snu imaget til barnevernet inn i innvandrermiljøer, slik at de ses som en medhjelper, ikke fienden.

– Det høres vanskelig ut?

– Ja det er ingen kvikkfiks, men det haster med å komme i gang!

- Bryt deg fri

Abid Raja har selv to døtre og en sønn som skal få velge ektefelle fritt når den dag kommer.

– Ja, mine tre barn, to jenter på elleve år og en gutt på ni, skal ha lik rett til å utfolde seg og retten til å ta egne valg. Det gjelder både fritidsaktiviteter – også svømming, utdanning og valg av ektefelle. Selvsagt skal de stå fritt! Om jeg ønsker å bryte æreskulturen, må jeg gå frem som et godt eksempel. Det må være likhet mellom liv og lære, sier Abid Raja, og holder frem:

– Alle kan tenke seg det dobbelte helvete; å ikke få leve med den du elsker – og deretter bli presset inn i et uønsket ekteskap som skal vare livet ut.

– Jeg vil oppfordre alle jenter og gutter: Bryt deg fri og tenkt på deg selv! Ikke finn deg i at familien dikterer ditt liv! Du har ett liv – lev det i frihet. Det er ingen gleder i å bli undertrykket. Kjemp for valgene dine, og ikke skam deg. Og lytter ikke foreldrene dine, så si fra til lærerne på skolen og be dem hjelpe deg! Du skal ikke ofre ditt liv for familiens falske ære og deres falske æresalter

– Og hva om familien da truer deg?

– Da ringer man politiet, sier Abid Raja.

Imens lever Sarah og mange andre jenter i skjul. Det føles som et svik. Wenche Fuglehaug sier det slik:

– Sarah er rasende sint. Foreldrene hennes fikk Norge i gave. De fortsetter å leve sine liv, mens hun bare ble kastet bort og skylt vekk, visket bort fra deres minner.

(Teksten i kursiv er hentet fra boken Det store sviket)

LES OGSÅ: Suksessforfatter Maja Lunde mener alle kan gjøre litt for miljøet: - Ingen trenger egentlig å dra på weekendtur til New York

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: