Fyllekjører

– Det er et under at jeg lever

Sara var ute på oppdrag da en bil meide henne ned og knuste ansiktet hennes. Å komme tilbake i jobb som politi var en stor seier.

– Det er et under at jeg lever
Publisert
Sist oppdatert

Brannmannen på ulykkesstedet fant en skadet kropp i grøften.
 
– Det var meg. Jeg pustet ikke og hadde bare svak puls, forteller Sara Andersson (36) fra svenske Åled utenfor Halmstad.

Her bor hun på en gård med samboeren Niklas Rånge og deres lille datter Amanda. Det er her Sara har funnet veien tilbake til livet.

Nådde målet: Sara hadde kun noen få vakter igjen som aspirant da ulykken skjedde. Men drømmen om å bli politi ble likevel oppfylt.
Nådde målet: Sara hadde kun noen få vakter igjen som aspirant da ulykken skjedde. Men drømmen om å bli politi ble likevel oppfylt. Vis mer

Les også: – Jeg har forsonet meg med sykdommen


Husker ingenting
For ti år siden så framtiden lys ut. Hun hadde truffet Niklas på politiutdanningen i Växjö og flyttet sammen med ham til Halmstad, der begge fikk jobb og skulle avslutte aspiranttiden.
Det var fredag 28. november 2003. Sara gikk på nattevakt etter å ha jobbet om dagen, sovet en stund, spist og vært i stallen. Det var en av hennes siste vakter som aspirant. 

– Jeg husker ingenting fra den dagen, ikke engang at jeg dro ut til bilbrannen. Men det er nok også redningen min, at jeg ikke husker, sier Sara.

Rett før midnatt kom meldingen om en bilbrann sør for Halmstad. Sara og instruktøren hennes, Lasse, dro dit. Ved siden av veien sto en utbrent bil. En brannbil og en bilbergingsbil sto midt i veien, der det er 70-sone. Blålysene lyste opp stedet på lang avstand. 

Sara pratet med bileieren om hva som var skjedd, da det plutselig dukket opp en bil i høy hastighet, med det ene hjulet utenfor veibanen. Den traff Sara og bil­eieren. Bileieren ble drept momentant. 

En brannmann fant Sara over 20 meter lenger bort. 

– Han åpnet luftveiene mine og holdt hånden min til ambulansen kom. Men dette husker jeg som sagt ingenting av, sier Sara. 

Saras mor, Ingrid Andersson, skjenker kaffe. 

– Niklas ringte meg midt på natten og fortalte om ulykken, forteller hun, fremdeles plaget av minnene.

Stor operasjon: Det var ansiktet som fikk de største skadene, og Sara lå 25 timer på operasjonsbordet.
Stor operasjon: Det var ansiktet som fikk de største skadene, og Sara lå 25 timer på operasjonsbordet. Vis mer

Les også: Nå er livsgleden tilbake!


Mistet et øye
Ulykken hadde forårsaket store skader, både synlige og usynlige. 

– Jeg hadde kuttskader i ansiktet fra øyebrynene til kjeven. Legene måtte flytte venstre kinnbein fire centimeter. Det ene øyet gikk det ikke å redde, og jeg fikk en øyeprotese. Jeg hadde en luftlomme i den ene lungesekken, men beskyttelsesvesten forhindret nok flere indre skader. Begge beina var brukket, ett sted på det høyre og to steder på det venstre, to fortenner ble slått ut, en kinntann knust og nesen smadret, forteller Sara.

– Jeg har massevis av metall og skruer i kroppen. Man kan faktisk kjenne skruene her, sier hun og fører hånden over den ene tinningen. 

På Halmstad sykehus lappet de sammen kjeven og la henne i koma. Så ble hun overført til Lund for en 25 timer lang operasjon. Sara lå i kunstig koma i 11 døgn.

– Vi var ikke sikre på om hun ville klare seg uten hjerneskader. Når man har vært i kunstig koma, kan det ta en stund før man blir seg selv igjen, sier Ingrid. 

En stor seier
Sara var fremdeles på sykehus da hun skulle få politiskiltet sitt. 

– Det kjentes som en seier. Jeg var redd for at jeg ikke skulle nå målet om å bli politi, sier hun.
Det tok tid å lege kroppen og å samle mot til å se seg i speilet.

– Etter operasjonene var jeg flintskallet, manglet ett øye og flere tenner, og var opphovnet. Første gangen jeg så meg i speilet, var tøft. 

Sakte, men sikkert kom Sara tilbake i jobb. Akkurat nå har hun mammaperm, men etterpå skal hun tilbake i full jobb i politiet.

– Av og til får jeg spørsmål om kjeveskaden, om er jeg blitt knivstukket eller skutt. Når jeg sier at jeg ble påkjørt av en fyllekjører, får de seg en tankevekker. 

Mannen som kjørte bilen, var påvirket av både alkohol og narkotika. Han fikk 2,5 år i fengsel.

– Straffene er for lave, sier Sara.

Hun er merket for livet. Venstrebeinet gjør vondt, og det plager henne at hun bare har ett øye.

– Men jeg verdsetter livet mer og utsetter ingen ting lenger. Livet kan brått ta slutt.

FAMILIELYKKE: Sara priser livet etter å ha vært døden nær. Nå er hun i mammaperm og har gode dager sammen med  datteren Amanda  og moren Ingrid.
FAMILIELYKKE: Sara priser livet etter å ha vært døden nær. Nå er hun i mammaperm og har gode dager sammen med datteren Amanda og moren Ingrid. Vis mer

Les også: – Kreften ga meg et nytt syn på livet.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer