VÆRE NEDFOR: Alle opplever å være nedfor, men hvorfor skjer det av og til når alt i livet egentlig er veldig bra? FOTO: NTB scanpix
VÆRE NEDFOR: Alle opplever å være nedfor, men hvorfor skjer det av og til når alt i livet egentlig er veldig bra? FOTO: NTB scanpixVis mer

Være nedfor:

Det er ganske vanlig å være nedfor, men hvorfor blir vi det når det egentlig ikke er noe galt?

- Vi en forestilling om at det normale er å alltid være aktiv og energisk. Men slik er det jo ikke, sier psykolog.

Å være litt nedstemt i perioder er vanlig. Ofte begynner man å tenke over hvorfor man føler som man gjør, og blir stresset når man ikke finner noen ytre årsak: «Hvorfor er jeg lei meg når jeg egentlig har det bra?»

Da kan det hjelpe å tenke på at det faktisk er helt normalt å være litt ute av kurs i perioder. Og at det ikke automatisk betyr at noe er galt, eller at det vi for den saks skyld føler, er «feil». (Psst: Er du nedstemt etter ferien?)

– Vi lever i en kultur der vi snakker ganske åpent om psykiske sykdommer og mentale tilstander. Samtidig har vi en forestilling om at det normale er å alltid være aktiv og energisk. Men slik ser jo ikke livet ut, sier Liria Ortiz, som er svensk psykolog og forfatter.

Iblant er vi helt enkelt nedfor. Har vi da en idé om at vi bare er på rett sted når vi er ovenpå, er det nærliggende å tenke at noe er unormalt når man ikke har det så bra.

– Det som skjer da er at vi blir stresset, og forsøker å tvinge fram energi og glede. Men det går ikke an å presse fram følelser. Det som faktisk ofte skjer da, er at man føler seg enda mer elendig fordi stressnivået øker, sier Ortiz.

– Hvordan skal man da håndtere vanskelige følelser?

– Det beste for en selv er om man kan akseptere at akkurat nå er det slik, og la de følelsene som finnes, få være der. Husk at det ikke betyr at du alltid kommer til å føle på denne måten. Derfor trenger du ikke å bli redd. Spør deg selv om det er noe du kan gjøre for deg selv mens du er lei deg.

LES OGSÅ: Tre psykiske lidelser vi bør snakke mer om

Ofte finnes det ingen årsak

Da får du et annet fokus, der du viser medfølelse med deg selv og trøster deg selv, noe som virker beroligende. Du trenger kanskje å hvile? Få være litt mer for deg selv? Eller med familien din, barna dine? Være utendørs litt mer hver dag, i dagslyset?

RO NED: Mange opplever å være sliten og nedfor selv om de har det bra. Da kan det være lurt å roe ned. FOTO: NTB scanpix
RO NED: Mange opplever å være sliten og nedfor selv om de har det bra. Da kan det være lurt å roe ned. FOTO: NTB scanpix Vis mer

– Ofte er det ganske enkle tiltak som skal til for at vi kjenner oss litt lettere igjen. Det viktige er at du tillater følelsene du har akkurat nå, å være der. Da sendes rosignaler til hjernen. Etter en liten stund kjenner vi ofte et stemningsskifte. Følelser kommer og går. Man behøver ikke alltid legge så stor vekt på dem.

– Er det alltid en årsak til at vi ikke har det bra?

– Nei, jeg pleier å frarå å alltid lete etter en årsak. Iblant vet man med sikkerhet hvorfor man har det som man har det. Da har tenkningen omkring årsaker en verdi, fordi tryggheten ved å vite hjelper hjernen å slutte med å gruble og gnure. Men ellers kan letingen etter en årsak faktisk resultere i enda mer grubling, og til at man får det enda dårligere.

Ofte finnes ingen direkte årsak. Og kan vi være mer nærværende i det som er, vil ofte nedstemtheten lette raskere.

LES OGSÅ: Slik unngår du «høstdepresjonen»

3 måter å tenke nytt på:

1. Du trenger ny mening i livet
Liria Oertiz har erfaring for at det i visse livssituasjoner er vanligere å kjenne tomhet til tross for at alt tilsynelatende er bra omkring en.

– En slik situasjon kan være når du har oppnådd flere store ytre mål i livet, som et stabilt parforhold, barn, bra bolig og jobb. Alt fungerer. Samtidig er du vant til alltid å sikte mot nye mål. Så hvordan skal du forholde seg til tilværelsen nå, da alt er oppnådd?

Ofte kommer en tomhetsfølelse: Jaha, hva skjer nå? Var dette alt? Gleden man trodde skulle komme, uteblir. I stedet føles alt grått og kjedelig.

Eksistensielle livskriser er egentlig logiske. Det finnes en teori som heter Maslows behovspyramide, og som går ut på at vi generelt påvirkes av å få tilfredsstilt ulike typer behov. De fysiske behovene, som mat og søvn, er grunnleggende. Deretter kommer trygghet, kjærlighet og sosiale behov, anerkjennelse og selvrealisering på toppen av pyramiden – i den rekkefølgen.

Kort sagt: Jo flere av våre grunnleggende behov som blir fylt, jo mer fokuserer vi på de mer eksistensielle behovene, altså meningen med livet.

– Mange av oss har strebet etter ytre mål i livet, men er temmelig utrente i å forholde seg til sitt indre. Ofte er det gjennom livskriser at vi begynner å tenke mer på det indre, vi skifter fokus. Og til vi har funnet en ny mening i livet som ikke bygger like mye på ytre verdier, føles det ganske tomt en periode. Det er rett og slett en del av en utviklingsprosess.

LES OGSÅ: Slik lykkes du med å nå målene dine - en gang for alle!

2. Du trenger å hente deg inn
En annen vanlig årsak til at vi kan føle oss uglade er at vi rett og slett har hatt for mye å gjøre i en lengre periode, uten at vi har gitt oss selv mulighet til å roe ned og hente oss inn. (Psst: Slik trener du deg stressfri!)

– Selv om man elsker familien sin, aktiviteter, jobben og å være sosial, kan det bli for mye styr for hjernen om man ikke passer på å gi seg selv stunder da man bare er, da man gjør noe bare fordi det er godt eller gøy. Når du får for lite slik avslapping og innhentingstid, har du det ikke bra, uansett hvor fin familie eller super jobb du har.

Det kan ofte være vanskelig å gripe hva egentid og innhenting egentlig dreier seg om. Og hvordan skal man egentlig få tid til det?

– Men det dreier seg ofte ikke om tidskrevende aktiviteter, som å dra på spa eller begynne med yoga. Det er de små pausene flere ganger om dagen som er de aller viktigste: Å la blikket hvilke på et vakkert bilde en stund, se ut av vinduet, ta noen dype åndedrag når du er på toalettet, gi seg tid til å snuse litt i en klesbutikk, ta en liten gåtur i lunsjpausen og så videre, påpeker Ortiz.

Spør deg: Hva er glede for meg? Hva trenger jeg akkurat nå? Da prioriterer du innhenting aktivt, og det er noe du trenger.

LES OGSÅ: I ferd med å bli utbrent? Her er de vanligste tegnene

3. Du trenger å bli bevisst det positive
Ofte fokuserer vi på alt som ikke fungerer i livet, på alt vi mangler. Det er helt normalt, hjernen er programmert slik. Derfor trenger vi å trene aktivt på å få øye på alt som fungerer, alt vi faktisk har. Da blir vi nemlig lykkeligere, viser en mengde forskningsstudier.

– Å kjenne takknemlighet er en effektiv metode for å hjelpe seg selv til å få det bedre. Da blir du mer oppmerksom på gode og vakre ting i hverdagen din, noe som i sin tur gjør at aktiviteten i hjernens trygghetssentrum øker.

– I slike tilfeller rår jeg gjerne til å ta bort alt som du tar for gitt noen dager, som å få spise seg mett, dusje med varmt vann og omgås mennesker du liker. De fleste innser da at de tross alt har veldig mye å kjenne takknemlighet for, sier Ortiz.

LES OGSÅ: Viser han ikke følelsene sine?
LES OGSÅ: - Byttet ut medisinene med trening

Til info: Aller Media eier også magasinet Må Bra, som denne saken er hentet fra.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: