BORDERLINE: Sandra Marie Brandsrød (26) fikk diagnosen borderline i 2012. Hun ble mobbet over lang tid, og ble utsatt for flere overgrep, noe som sannsynligvis er årsaker til at hun utviklet diagnosen. Foto: Privat
BORDERLINE: Sandra Marie Brandsrød (26) fikk diagnosen borderline i 2012. Hun ble mobbet over lang tid, og ble utsatt for flere overgrep, noe som sannsynligvis er årsaker til at hun utviklet diagnosen. Foto: Privat Vis mer

Borderline

- Det er lenge siden jeg har hatt det jeg vil omtale som en normal hverdag

Sandra følte seg fanget av «monsteret i hodet», og var redd for å dø. Hun mener at det finnes altfor lite kunnskap om borderline, en diagnose hun selv fikk i 2012.

Borderline (emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) kjennetegnes ved tendenser til impulsive handlinger uten å tenke på konsekvensene, i kombinasjon med svingende stemningsleie og ofte manglende selvkontroll.

– Typisk for borderline er ustabilitet i følelsesliv og relasjoner, usikkerhet på egen identitet og separasjonsangst. Terskelen er lav for å føle seg forlatt, ensom og utenfor, sier Sigmund Karterud.

Karterud er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo, og tidligere avdelingsoverlege og forskningsleder ved Seksjon for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus.

– Følelser som utløses blir veldig sterke. Det skal lite til før man blir sint, sinnet varer lenger, og det tar lenger tid før man kommer tilbake til vanlig tilstand. I ekstreme tilfeller kan man bli veldig klengete og avhengig av andre personer, samtidig som man er sint.

LES OGSÅ: Personlighetsforstyrrelsen flest kvinner har

Mobbing og overgrep førte til borderline

Sandra Marie Brandsrød (26) fikk diagnosen borderline i 2012. Hun ble mobbet over lang tid, og ble utsatt for flere overgrep, noe som sannsynligvis er årsaker til at hun utviklet diagnosen.

Jeg har slitt med psykiske lidelser siden tenårene, og har vært til og fra psykolog siden jeg var 14 år. Det har utviklet seg gradvis, og bare blitt verre og verre, spesielt da jeg begynte å bli mer voksen. Ingenting har hjulpet meg til å bli frisk.

Sandra føler seg «fanget» – hun har ingen frihet. Hun har hatt store humørsvingninger, og vært veldig impulsiv og destruktiv. Hun visste aldri når hun kom til å bli akutt dårlig igjen. Noen måneder etter at hun fikk diagnosen, havnet hun på somatisk avdeling etter å ha tatt en overdose.

Det er lenge siden jeg har hatt det jeg vil omtale som en normal hverdag

- Jeg har gått tre år på tilrettelagt skole for å ta opp videregående, og selv med få fag og få timer på skolen, ble det utfordrende.

LES OGSÅ: Intense følelser, vrangforestillinger og katastrofetanker. Dette er hverdagen til mennesker med disse tre psykiske lidelsene

Følte seg som to personer

Sandra presterte å fullføre videregående, noe hun aldri hadde klart uten forståelse og støtte fra de ansatte.

Man blir veldig redusert når tanker og humørsvingninger tar over hverdagen, og man ikke aner hva som venter neste dag, eller hva som trigger deg. Jeg ble ekstremt sårbar, både overfor kritikk og avvisning, og jeg visste aldri hva jeg skulle føle overfor noe eller noen. Det føltes som at alle var imot meg.

Personlighetsforstyrrelsen har fått frem sider hos Sandra som hun ikke engang trodde eksisterte – det var som å miste en del av seg selv.

– Jeg kaller det et monster, som sitter i hodet, og som fører til at jeg har følt meg som to personer. Den ene vil leve, mens den andre prøver å styre tanker og følelser, og ikke gir seg før de destruktive tankene er gjennomført. Det blir en slags overlevelsesstrategi for å holde ut det vonde.

Sandra sliter med dårlig samvittighet overfor de som står henne nært. Hun vet at de har vært utrolig redde og bekymret for henne når det har stått på som verst.

– Det har ikke gjort annet enn å forsterke ønsket om å dø, for å såre noen er det siste jeg ønsker. Man vet aldri hvordan man blir møtt av helsevesenet, og det gjør at det blir vanskelig å be om hjelp. I tillegg så er det en stor skam forbundet med denne lidelsen.

LES OGSÅ: Psykisk sykdom er den vanligste grunnen til at vi går til legen

VAR REDD FOR Å DØ: - Det har ikke gjort annet enn å forsterke ønsket om å dø, for å såre noen er det siste jeg ønsker, forteller Sandra til KK.no.  Foto: Privat
VAR REDD FOR Å DØ: - Det har ikke gjort annet enn å forsterke ønsket om å dø, for å såre noen er det siste jeg ønsker, forteller Sandra til KK.no. Foto: Privat Vis mer

Langtidsinnleggelse ble redningen

Medisiner, samtaleterapi og innleggelser har vært hverdagen til Sandra i mange år. I 2014 fikk hun en ny behandler, som ikke ga henne opp. Han hadde troen på henne.

– Han lyttet til meg, og så på meg som et menneske, i stedet for å behandle meg som en diagnose.

Til tross for at behandleren gjorde det han kunne for å hjelpe Sandra, forverret tilstanden seg. Han sørget for at hun ble innlagt i fire måneder, noe som reddet henne fra å være helt ustabil, til å bli mer stabil.

– Jeg fikk mye bedre innsikt i psykisk helse og traumer generelt. Plutselig var det mennesker rundt meg som støttet meg og lyttet til meg, i stedet for å gjøre det motsatte. Dette var veldig uvant for meg, og det tok lang tid før jeg forsto at de kun ønsket mitt beste.

Sandra mener at mange har fordommer mot personlighetsforstyrrelser – ordet i seg selv gir ingen positive assosiasjoner.

– Det er alt for lite kunnskap om det, og borderline er en av diagnosene helsevesenet kan for lite om. De drar alle under samme kam, og klarer ikke å skille mellom person og diagnose. Alle blir behandlet likt, noe som fører til at mange ikke får den hjelpen de trenger.

I flere år fortalte Sandra at hun trengte å bli innlagt over lenger tid. Veien dit var så lang at hun til slutt lot seg styre av lidelsen – hun orket ikke å kjempe imot mer.

LES OGSÅ: Etter mange vanskelige år og flere innleggelser lever Solveig endelig et godt liv

– Det var ikke noe vits, for jeg ble ikke hørt. Både meg selv og personene rundt meg var redde for at jeg skulle dø før jeg fikk en innleggelse.

Sandra mener at borderline er en altfor «usikker» diagnose. Hun fikk diagnosen av en behandler, men neste behandler mente at hun ikke hadde det, før hun fikk den på nytt. Nå oppfyller hun ikke lenger kriteriene.

– Inne i hodet mitt vil jeg nok aldri føle meg frisk fra borderline – den har satt seg fast i sinnet.

LES OGSÅ: De skjulte «årsakene» til angst og depresjoner

Behandling ved borderline 

Vanlig behandling ved borderline er ulike former for psykoterapi som er strukturert og går over lengre tid (minst et år).

– Spesialisert borderline-behandling består av et slags kurs med masse informasjon om hva borderline handler om, i tillegg til gruppeterapi kombinert med individualterapi. Ved kritiske tilfeller, hvor personen er desperat og det er fare for selvmord, kan det være nødvendig med innleggelse, sier Karterud.

Det antas at omtrent én prosent av befolkningen rammes av borderline. Selvskading og selvmord er ikke uvanlig, og er ofte tilknyttet til kriser og opplevelser av å bli forlatt.

– I Norge finnes det stor variasjon av hvorvidt behandlingssteder har gode behandlingstiltak eller ikke. Ikke alle har det, det er sånn det er nå for tiden. Men det forsøker vi å gjøre noe med – vi har stadig kurs og utdannelsesopplegg på gang for å få terapeuter til å skjerpe seg og bli bedre.

LES OGSÅ: Legen trodde ikke på at Anette Hedgren (21) hadde ME

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: