Kjøkkenet er kveldsstille. Tre barn er lagt, en ektemann arbeider i første etasje, og Marie Brixtofte skal for første gang snakke om boken hun har skrevet: «Kun når det regner». Det er en poetisk tittel på en vakker, men også vond bok. Den handler om Maries to store kjærligheter: Den ene er han hun er gift med, Nikolaj. Den andre var hennes far, Peter. Den ene kjærligheten handler om utvikling. Den andre om avvikling.

Den 8. november 2016 kjørte to ambulanser og en politibil opp foran et boligkompleks i Farum like utenfor København. På en sofa i en leilighet lå en av Danmarks mest fargerike politikere død. Peter Brixtofte ble 66 år gammel. Han var blitt funnet av Maries søstre. Marie hadde ikke sett ham på tre måneder. De hadde en avtale om at de ikke traff hverandre når han drakk.

Maries nervøsitet sitrer over kjøkkenbordet. Situasjonen er ny. Hun er psykolog, ikke forfatter. Det siste er hun plutselig blitt fordi boken på magisk vis nærmest skrev seg selv.

– Et halvt år etter at min far døde, sa jeg opp jobben min for å få tid til å sørge. Og så reiste jeg og mannen min på den bryllupsreisen vi aldri hadde fått dratt på, fordi vi hadde fått tre døtre på tre år. Og på bryllupsreisen begynte det å komme ord. Jeg måtte faktisk ta et magasin jeg hadde med og finne noen blanke sider, og jeg skriblet og skriblet. Det fortsatte i flere dager. Til sist måtte jeg be om en datamaskin, det veltet ut av meg. Da jeg hadde skrevet 20 sider, sendte jeg det til en venninne som er forfatter og spurte: «Hva er dette?» Jeg tenkte at det kanskje kunne være en artikkel. Hun skrev tilbake: «Du har begynt på en bok. Nå må du finne ut hva den skal handle om. Først var jeg sånn: «Nå tuller du!» Så skrev jeg tilbake: «Hvis dette er en bok, vet jeg nøyaktig hva den skal handle om, og hvordan den skal være.» Er det ikke vilt? sier Marie. Og hun legger til: