Helena von Zweigbergk svever rundt i en luftballong. En mental sådan. Og hun vil gjerne komme ned, men hun er litt usikker på landingen. Det er på grunn av det som har hendt det siste året, at hun ikke har fast grunn under føttene. Det har vært en kaotisk periode. Hun er blitt skilt fra mannen sin, forfatterkollegaen Bengt Ohlsson, hun har solgt sitt ferieparadis på Gotland, delt et felles hjem i to og byttet en leilighet fra årtusenskiftet med en praktisk treroms fra 60-tallet. Dessuten er hun stadig bekymret for sin syke mor. Og hun har kledd seg naken (i mental forstand) i sin nye bok «Grejen med saker», der hun innrømmer at hun har en shoppingoppførsel som både er pinlig og skambefengt.

– Jeg er ufattelig sliten. Jeg kom nettopp hjem fra en litteraturfestival i Kina, og jeg har ikke rukket å bo meg inn i den nye leiligheten ennå. Og den boken ... Jeg fatter egentlig ikke hvordan jeg har klart å skrive den. Men samtidig føler jeg meg befridd. Jeg trenger ikke å gjemme meg lenger. Når man blotter seg på denne måten, blir man sterk. Det er akkurat som å vise seg naken for noen for første gang. Når det er gjort, så er det gjort, og spenningen slipper taket.