FIKK UNNSKYLDNING: KK har møtt menneskerettighetsforkjemper Gerd Fleischer (76). Hun ble født under krigen av en norsk-samisk kvinne, som var sammen med en tysk okkupasjonssoldat. Moren ble etter frigjøringen stemplet som tyskertøs. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
FIKK UNNSKYLDNING: KK har møtt menneskerettighetsforkjemper Gerd Fleischer (76). Hun ble født under krigen av en norsk-samisk kvinne, som var sammen med en tysk okkupasjonssoldat. Moren ble etter frigjøringen stemplet som tyskertøs. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
«Tyskerjentene» fikk unnskyldning fra staten:

- Det er synd at våre mødre ikke fikk oppleve dette her

Gerd (76) er datter av en såkalt tyskertøs. I dag kom den etterlengtede unnskyldningen fra myndighetene.

Onsdag 17. oktober 2018 står for mange som en historisk dag. Da kom nemlig statsminister Erna Solberg (57) med en for mange etterlengtet offentlig unnskyldning til de såkalte tyskerjentene og tyskerungene - som under og etter andre verdenskrig ble utsatt for krenkelse og trakassering både av enkeltpersoner og av det norske samfunn.

Mange av jentene og kvinnene som innledet forhold med tyske soldater, som for noen resulterte i barn, ble blant annet tvangssendt til Statens interneringsleir for kvinner på Hovedøya i Oslo og fratatt sitt norske statsborgerskap. Flere av dem opplevde offentlig sjikane i form av blant annet skamklipping i det offentlige rom.

- Behandlingen disse kvinnene fikk står seg ikke når man holder det opp mot de grunnleggende prinsippene vi har for en rettsstat. Med dette grunnlaget vil jeg i dag, på vegne av regjeringen, si unnskyld for måten norske myndigheter gikk frem på og behandlet jenter og kvinner som hadde en relasjon til tyske soldater under 2. verdenskrig. Det har tatt lang tid for denne unnskyldningen å komme på plass, sa statsminister Erna Solberg i sitt innlegg på regjeringens arrangement om menneskerettighetserklæringen.

BA OM UNNSKYLDNING: Statsminister Erna Solberg ba om unnskyld på vegne av norske myndigheter overfor jenter og kvinner som hadde en relasjon til tyske tjenestemenn under 2. verdenskrig Foto: Tore Meek / NTB Scanpix
BA OM UNNSKYLDNING: Statsminister Erna Solberg ba om unnskyld på vegne av norske myndigheter overfor jenter og kvinner som hadde en relasjon til tyske tjenestemenn under 2. verdenskrig Foto: Tore Meek / NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: 25 år gamle Freddie hadde aldri hatt sex - likevel ble hun hånet, mistrodd og forsøkt stemplet som tyskertøs

- Mødrene våre våget aldri å fortelle sin historie

KK møtte menneskerettighetsforkjemper Gerd Fleischer (76) under arrangementet. Hun ble født i Nord-Norge høsten 1942, og er en såkalt tyskerunge. Hun forteller at det var på tide at unnskyldningen kom - 73 år etter frigjøringen.

- Jeg har i utgangspunktet liten ærbødighet for sånne ting, men min første reaksjon er at det er bedre sent enn aldri - og, at det skulle bare mangle. Våre mødre er en av de siste gruppene som får en unnskyldning for myndighetenes behandling av dem, sier Fleischer til KK.

- Hvordan har det vært for deg å bli sett på som en «tyskerunge»?

PÅ TIDE: - Våre mødre er en av de siste gruppene som får en unnskyldning for myndighetenes behandling av dem, sier Gerd Fleischer til KK. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad
PÅ TIDE: - Våre mødre er en av de siste gruppene som får en unnskyldning for myndighetenes behandling av dem, sier Gerd Fleischer til KK. FOTO: Malini Gaare Bjørnstad Vis mer

- Jeg klatret opp på barrikadene og tok på meg bokserhanskene, og jeg er der fremdeles. Jeg er ikke såret, men jeg har en hel del sinne i meg når det gjelder dette. Jeg startet jo ikke krigen, jeg avsluttet den heller ikke, eller deltok i den. Det er synd at våre mødre ikke fikk oppleve dette her.

Mange av de jentene og kvinnene som ble utsatt for den grove trakasseringen er gått bort, og opplevde derfor aldri å få en offentlig unnskyldning fra norske myndigheter.

- Føles det sårt for deg at din mor aldri fikk oppleve å få unnskyldningen fra myndighetene mens hun var i live?

- Dette er virkelig en unnskyldning post mortem. Jeg har ikke sett makan. Jeg vet ikke hvordan min mor ville ha reagert. Det tok oss tyskerungene 50 år før vi gikk sammen og våget å stå frem og fortelle vår historie. Ta opp kampen for oppreisning. Men våre norske mødre - aldri. De var tause som graven. De våget aldri å fortelle sin historie. Vi kjenner kun én av alle de andre tusenvis av historiene som finnes. Det sier noe om stemplet og skammen de ble påført, sier Gerd og legger til:

- Min mor var en meget klok kvinne. Jeg har snakket med andre tyskerunger som forteller at mødrene deres aldri ville fortelle eller snakke om dette, mens min mor var veldig åpen og forsøkte å få meg til å forstå. Jeg tror hun hadde tatt det med den største fatning. Jeg vet ikke.

Statsminister Erna Solberg sier til KK at hun tenker at det må være vanskelig for de etterlatte at mange av de jentene og kvinnene - deres mødre - som ble utsatt for krenkelsene aldri fikk oppleve den offentlige unnskyldningen.

- Det tror jeg er sårt for de barna som er igjen, som gjerne skulle ha opplevd at mødrene deres hadde hørt at det norske samfunnet sa unnskyld. For de har nok opplevd dette som en form for dom de har fått, både sosialt og juridisk fra det norske samfunnet, for en handling som altså ikke var straffbar, sier Solberg til KK.

FRATATT STATSBORGERSKAP: Norske og tyske jenter reiser til Tyskland med barna sine. Kvinner som hadde vært kjæreste og fått barn med tyske soldater under krigen ble grovt trakassert og krenket. Mange av dem ble fratatt sitt norske statsborgerskap. Dette bildet er fra 1946. Foto: NTB Scanpix
FRATATT STATSBORGERSKAP: Norske og tyske jenter reiser til Tyskland med barna sine. Kvinner som hadde vært kjæreste og fått barn med tyske soldater under krigen ble grovt trakassert og krenket. Mange av dem ble fratatt sitt norske statsborgerskap. Dette bildet er fra 1946. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Hvorfor tok det så lang tid før den offentlige unnskyldningen kom, og hvorfor tror du det har vært et så tabubelagt tema for kvinnene?

- Det har tatt lang tid å komme med unnskyldningen fordi det har tatt lang tid før saken har kommet opp, slik at den er blitt ordentlig gjennomgått og vurdert. Det er først de siste årene at journalister og andre har skrevet om og gått inn saken. Hvorfor det har vært tabubelagt er jo fordi at prosessen rundt dette har vært en skamopplevelse for de kvinnene dette har dreid seg om. Det er opplevelser de har forsøkt å legge vekk. Barna deres har ofte opplevd å bli hetset og trakassert på bakgrunn av hva mødrene deres har gjort. Det er klart at dette noe man legger bak seg for å forsøke å leve et annet liv. Det ligger i naturen til sånne saker, tror jeg, sier statsminister Solberg til KK under arrangementet.

BLE HENGT UT OFFENTLIG: Norske kvinner som hadde hatt et forhold til tyskere kunne bli utsatt for skamklipping. Hårlokkene ble hengt opp med navneskilt, som straff for at de hadde hatt et forhold med en tysker. FOTO: NTB Scanpix
BLE HENGT UT OFFENTLIG: Norske kvinner som hadde hatt et forhold til tyskere kunne bli utsatt for skamklipping. Hårlokkene ble hengt opp med navneskilt, som straff for at de hadde hatt et forhold med en tysker. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

På spørsmål fra pressen om hvorfor Solberg tror temaet fremdeles vekker følelser svarer hun at hun tror det først og fremst handler om vår evne til å sette oss inn i hvor vanskelig dette har vært.

- Du blir forelsket i noen, og for enkelte er jo dette evigvarig og dyp kjærlighet hele resten av livet. Så stiller ikke den norske stat bedre opp med tanke på rettsstatsprinsippene. Det er klart at det er en opplevelse om stigmatisering av kvinner og barn. Barna har hatt en vanskelig oppvekst fordi at foreldrene deres er blitt stemplet av lokalsamfunnet sitt. Det er snakk om jenter og kvinner som ikke har gjort noe ulovlig, og som ble møtt med en rettsforfølgelse av norske myndigheter. Jeg tror alle ble rørt av det vi hørte i dag, for man kan nok sette seg inn i følelsene til en ung jente, risikoen man tar og uretten som faktisk er begått.

LES OGSÅ: Den 12 år gamle skoleeleven Grete-Marie Beckman gir oss et unikt innblikk i frigjøringdagene i mai 1945

- Der var det ingen som snakket om tyskerbarn og tyskertøser, der ble man kalt tyskerhore

Det er relativt betente ord som brukes for å omtale barna og mødrene deres, men Gerd Fleischer sier til KK at «tyskerunge» og «tyskertøs» ikke kan måle seg med merkelappene som ble brukt i nord.

- Kjære vene, det er en omskrivning av historien. Det er å legge glasur på historien å kalle oss noe så fint som «krigsbarn» og «tyskertøs». I nord, hvor jeg kommer fra, sa de «tyskerhorer» og «tyskerunge». Jeg ler av denne forfinelsen av situasjonen. Der var det ingen som snakket om krigsbarn og tyskertøser, der ble man kalt tyskerhore, påpeker Fleischer overfor KK.

- Tror du det er noen som ikke godtar unnskyldningen som kom i dag?

- Vi krigsbarna var jo på barrikadene og gikk hele veien til Strasbourg, og fikk endelig en erstatning på mellom 0 til 20 000 kroner for mobbing i barndommen. Men jeg vet ikke, vi begynner jo å bli godt voksne, og mange av oss er døde. Vi er ikke så mange igjen - vi heller. Det her er siste runden, føler jeg. Det eneste jeg venter på nå er en unnskyldning til nazi-barna. De fortjener det også, og blir vel de siste, sier Fleischer til KK.

JUNI 1945: De norske kvinnene som hadde innledet et forhold til tyske soldater ble sett på som landsviker. Her er en av kvinnene avbildet mens hun avgir forklaring på Bredtveit fengsel i Oslo. Man kan anta at hun kort tid etter ble sendt til Statens interneringsleir for kvinner på Hovedøya i Oslo, samt fratatt sitt norske statsborgerskap. Foto: NTB Scanpix
JUNI 1945: De norske kvinnene som hadde innledet et forhold til tyske soldater ble sett på som landsviker. Her er en av kvinnene avbildet mens hun avgir forklaring på Bredtveit fengsel i Oslo. Man kan anta at hun kort tid etter ble sendt til Statens interneringsleir for kvinner på Hovedøya i Oslo, samt fratatt sitt norske statsborgerskap. Foto: NTB Scanpix Vis mer

På spørsmål fra pressen om en unnskyldning alene er en god nok oppreisning for de etterlatte, svarer statsminister Erna Solberg:

- Sett i det lange tidsperspektivet som er gått, gir det i alle fall en opplevelse av at man forstår sine foreldres historie. Det ble begått urett mot dem, og hadde det kommet tidligere hadde det kanskje vært andre måter hvor man også kunne gjort oppreisning på, men en unnskyldning i dag er nok kanskje det aller viktigste for mange av de barna som forsatt lever med følelsesmessige utfordringer på bakgrunn av hvordan myndighetene håndterte dette.

Les hele innlegget til statsminister Erna Solberg, lagt frem under arrangementet om menneskerettighetserklæringen 17. oktober 2018, her.

LES OGSÅ: Derfor ønsket Hitler at norske kvinner skulle få barn med tyske soldater

Til forsiden