FØDT I FEIL KROPP: Viktoria vokste opp i en guttekropp, men har alltid følt seg som en jente.  Foto: Privat
FØDT I FEIL KROPP: Viktoria vokste opp i en guttekropp, men har alltid følt seg som en jente. Foto: Privat Vis mer

Å Være Transseksuell

– Det er utmattende å jobbe imot naturen

Viktoria vokste opp i en guttekropp, men har alltid følt seg som en jente. Nå er hun i gang med en langvarig og krevende prosess for å kunne skifte kjønn.

– For folk flest er jeg kun en transvesitt, for jeg har jo hverken pupper eller vagina, men skjegg og penis. I hverdagen bruker jeg all min energi på å dekke mandige trekk. Det er utmattende å jobbe imot naturen, sier Viktoria Pettersen (25).

Allerede som treåring merket Viktoria at hun var fanget i feil kropp. Hun var født i en guttekropp, men lekte at hun var «Josefine» både i barnehagen og hjemme. Da hun kom i tenårene var hun ikke det minste i tvil.

– Da puberteten meldte sin ankomst var jeg plutselig stor nok til å innse alvoret. Allerede før puberteten var jeg fortvilet over tingenes tilstand, så det ble en veldig voldsom opplevelse å være vitne til at kroppen utviklet seg videre i feil retning. Samtidig visste jeg svært lite om mulighetene som finnes for folk som meg.

Viktoria sto frem som homofil gutt da hun var 18 år, selv om hun overhodet ikke identifiserte seg som det. 

– Ingen ble sjokkert da jeg kom ut av skapet, og det ble tatt imot veldig fint. Det virket som at folk var glade for at jeg endelig sto frem som homofil – det var tydeligvis noe de hadde ventet på.

LES OGSÅ: - Jeg var forbanna på mitt eget utseende

Så på kjønnsskifte som umulig

Viktoria hadde ingen informasjon om kjønnsskifte, og så på det som en umulig oppgave. Hun tenkte at det å være homofil kunne være enklere.

– Etter hvert forsto jeg at det ble helt feil å leve som homofil gutt. Jeg ble eldre og tilegnet meg mer informasjon om det å være født i feil kropp, og ble mer og mer sikker på at kjønnsskifte var det eneste riktige å gjøre.

Å komme ut som transjente var ikke noe problem for Viktoria. Venninnene hennes syntes det var en riktig beslutning, og mammaen hennes tok det enda finere enn da hun fortalte at hun var homofil.

– Etter en måneds tid skiftet jeg navn til Viktoria på Facebook, og vipps, så var katten ute av sekken. Jeg har fått overveldende mye støtte. Også blant fremmede har jeg følt meg overraskende godt tatt imot.

- Jeg hadde katastrofetanker om at jeg ville bli angrepet og slått ned på gaten. Sånne ting kan jo skje, men hittil har jeg aldri sett tegn til slike reaksjoner.

FØDT I FEIL KROPP: Viktoria vokste opp som gutt.  Foto: Privat
FØDT I FEIL KROPP: Viktoria vokste opp som gutt. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Slik går man fra å være mann til å bli kvinne 

Rikshospitalet er eneste som behandler transseksualisme

I Norge er det Rikshospitalet ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme som behandler pasienter med diagnosen transseksualisme, og det er kun der man utfører diagnostisering, hormonbehandling og kirurgi.

For å få hjelp på Rikshospitalet trenger man henvisning fra psykolog eller psykiater, hvor man blir innkalt til konsultasjonstime hos sykepleier, psykolog og psykiater ved Nasjonal behandlingstjeneste på Rikshospitalet.

– Det er vanlig å ha hatt følelsen av å være født i feil kropp i mange år, de fleste har opplevd det siden barndommen, men det kan også oppstå sterke symptomer under eller etter puberteten, sier Tone Maria Hansen, som er daglig leder ved Harry Benjamin ressurssenter (senter for personer med diagnosen transseksualisme som går igjennom en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet). 

Gjennomsnittsalderen for de som blir henvist til Rikshospitalet er 20 år. Ett av kravene for å kunne få kjønnsskifte er at man skal kunne leve som den personen man opplever at man er.

LES OGSÅ: Julie ble født som gutt

Ikke alle kan få hjelp til å skifte kjønn

I veldig mange år har det vært et betydelig flertall som har opplevd å være jente fanget i en guttekropp, men de siste årene har dette jevnet seg ut.  

– Det vil alltid være en del pasienter med kjønnsidentitetsutfordringer som man ikke kan hjelpe.

- Det er vanlig at de som ønsker å bli kvinne får vaginaoperasjon, men dette er verre for de som ønsker penisoperasjon, da det ikke finnes et alternativ som fungerer 100 prosent. Derfor er det ikke alle som ønsker å ta denne operasjonen, sier Hansen. 

Diagnostisering tar lang tid

Noen få har blitt feildiagnostisert, og kan etter noen år angre på kjønnsskiftet. Dersom for eksempel en kvinne ønsker å bli mann igjen, kan personen få testosteron, men man kan ikke få tilbake kjønnsorganet som er fjernet. 

– Dette gjelder heldigvis ganske få. Prosessen tar lang tid, nettopp for at man skal være så sikker som mulig. Det er en del som faller fra underveis i prosessen, men dette skjer oftest før de har fått hormoner og operasjoner, sier Hansen.

De som allerede lever som det kjønnet de opplever at de er, som har støttende mennesker rundt seg og studerer/jobber, kan få diagnosen stilt etter seks måneder. For de fleste tar det omkring et år.

KJØNNSSKIFTE: Viktoria var 22 år da hun gikk til fastlegen for å få hjelp til kjønnsskifte. Nå er hun snart 25 år, og har «bestått» alle psykiske tester.  Foto: Privat
KJØNNSSKIFTE: Viktoria var 22 år da hun gikk til fastlegen for å få hjelp til kjønnsskifte. Nå er hun snart 25 år, og har «bestått» alle psykiske tester. Foto: Privat Vis mer

– Det er viktig å understreke at dette er individuell behandling. Selv om to personer kommer til utredning samtidig, kan de ha ulike prosesser fremfor seg, slik at det tar ulik tid. Har man tilleggsproblemer kan det ta betydelig lenger tid, forklarer Hansen.

Altfor lang prosess

Etter at man har fått diagnosen vil det settes av ett år til hormonbehandling, og et nytt år før man får operasjon. Ofte tar det lenger tid, og hele prosessen vil vanligvis ta fem til åtte år.

– Prosessen er veldig lang. Altfor lang. Det føles som at helsesystemet man oppsøker for hjelp egentlig kun ser etter grunner til å bortvise deg. Jeg har blitt veldig godt tatt imot av helsevesenet, men systemet de jobber innenfor er ikke bra slik jeg ser det, sier Viktoria.

Viktoria var 22 år da hun gikk til fastlegen for å få hjelp til kjønnsskifte. Nå er hun snart 25 år, og har «bestått» alle psykiske tester. Hun jobber på sportsbar på Tromsø Lufthavn, og har bevist at hun klarer å stå for den personen hun er.

– Jeg må reise til Oslo cirka hver niende uke i et helt år for å småsnakke i 30-40 minutter. Det kan i perioder være vanskelig å sove når man åpenbart ikke har kontroll over sitt eget liv, og jeg plages med mareritt og stress. 

LES OGSÅ: Jamie og Chloe ble født som brødre - nå er de søstre!

Mener at det må skje endringer

Viktoria mener at systemet er for strengt, og at prosessen tar så lang tid at man fort kan bli deprimert og syk.

– Jeg forstår at helsevesenet må være ekstra grundige hvis det er andre faktorer som psykiske lidelser inne i bildet, eller hvis pasienten er under 18 år. Men når man er godt over 20 år vet man hvem man er, og man bør ha rett til å kunne bestemme over egen kropp. Det må skje endringer helt øverst i systemet, mener hun.

Neste steg i prosessen til Viktoria er hormonbehandling. I påvente av denne behandlingen har hun selv satt igang laserbehandling mot skjeggvekst.

– Å leve som transjente uten hormoner er veldig krevende. Ansiktshårene man barberer bort klokken åtte om morgenen er jo tilbake om kvelden.

Over nyttår har Viktoria hatt jevnlige samtaletimer i ett år. Hun håper på å få godkjent behandling, men tør ikke å stole på systemet fordi det er så strengt.

– Det er hårreisende at de kan holde meg på vent så lenge. Jeg vet at jeg aldri kommer til å angre. Og selv om det er utfordrende å leve som transjente, har jeg det bedre enn noen gang.

- For første gang har jeg et smil om munnen når jeg tenker på fremtiden – det føles som at jeg har fått en ny sjanse i livet, sier hun. 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: