FELTARBEID: Trude Jacobsen har mistet tellingen på hvor mange ganger hun har vært på jobb i Hellas. Her er hun i Lesvos sammen med noen barn fra flyktningleiren. FOTO: Privat
FELTARBEID: Trude Jacobsen har mistet tellingen på hvor mange ganger hun har vært på jobb i Hellas. Her er hun i Lesvos sammen med noen barn fra flyktningleiren. FOTO: Privat Vis mer

«Dråpen i Havet»

- Det er viktig at folk ikke glemmer at vi fortsatt finnes

Trude Jacobsen opprettet organisasjonen «Dråpen i Havet» i 2015 da hun skulle ned til Hellas for å hjelpe flyktninger. Nå ønsker de å bidra med hjelp i nye områder - og trenger flere frivillige med på laget.

- På nyhetene omtales de som flyktninger - ikke mennesker. «Hvem er disse menneskene som er nødt til å flykte?» og «hvordan klarer det greske øysamfunnet å håndtere så mange mennesker?». For meg var det alle disse spørsmålene som dukket opp rundt flyktningkrisen som gjorde at jeg ville bidra. Jeg skjønte at behovet for hjelp virkelig var der. Det sier Trude Jacobsen, grunnleggeren av «Dråpen i Havet» til KK.

Året var 2015, og det er for de aller fleste vanskelig å glemme den enorme og forferdelige flyktningkrisen verden sto ovenfor. Norske Jacobsen var en av de frivillige som reiste ned til Hellas for å hjelpe flyktninger det året. Den gang var «Dråpen i Havet» ikke en gang tenkt på som en ide til en hjelpeorganisasjon - da var det kun det akutte behovet for å faktisk se de menneskene vi hørte om på tv og radio som var i fokus for henne.

GRUNNLEGGER: Det var Trude Jacobsen som i 2015 opprettet Facebook-siden «Dråpen i Havet». FOTO: Dråpen i Havet
GRUNNLEGGER: Det var Trude Jacobsen som i 2015 opprettet Facebook-siden «Dråpen i Havet». FOTO: Dråpen i Havet Vis mer

Hun opprettet derfor Facebook-gruppen for å holde familie, venner og bekjente oppdatert på hvordan situasjonen var der nede - både med seg selv og flyktningene.

Det skulle raskt vise seg å bli en suksess, for i løpet av kort tid «eksploderte» det. I tillegg til folk hun allerede kjente viste nemlig flere og flere nordmenn et enormt engasjement for situasjonen i Hellas. «Dråpen i Havet» gikk fra å ha om lag 100 medlemmer til 11 000 på tre dager.

Så seg aldri tilbake

Tepper. Klær. Mat. Gavmilde og godhjerta nordmenn bidro med alt de kunne, og prosjektet til Jacobsen gjorde det mulig for folk å bidra enda litt mer.

- For å fortelle den korte versjonen så skulle jeg egentlig ta meg tre dager fri fra jobben for å reise ned til Lesvos. Jeg så meg aldri tilbake, sier hun.

Det var da arbeidet med å systematisere og organisere hjelpearbeid startet - å koble alle de menneskene som ønsket å gjøre noe opp mot det behovet Jacobsen hadde sett. Allerede et par dager etter at hun var tilbake i Norge sendte «Dråpen i Havet» et team med 16 hjelpearbeidere til Lesvos, deriblant sykepleiere og oversettere.

- Det var helt fantastisk at så mange hadde lyst til å hjelpe. Mye av årsaken til det tror jeg kan være at Hellas er et sted vi nordmenn har et forhold til. Dette var en krise som var lett tilgjengelig når det kom til avstand - det er tross alt feriestedet vårt, og det trigget mange.

Dabbet av

I dag har «Dråpen i Havet» nærmere 15 000 følgere på siden sin på Facebook og over 30.000 medlemmer på Facebookgruppen.

I tillegg huser hjelpeorganisasjonen en rekke folk som jobber fulltid med det viktige veldedighetsarbeidet. Sammen står de for blant annet mat, tekstiler, undervisning, legehjelp og butikker - for å nevne noe. Likevel merker både Jacobsen og hennes kollega Cicilie Bråten at henvendelser fra frivillige den siste tiden har dabbet litt av.

- Jeg håper så inderlig at folk ikke har glemt oss. Flyktningkrisen var et stort problem i 2015, men det er fortsatt et stort problem i 2018. Det er mange titalls tusen mennesker som bor i Hellas og som lever under dårlige forhold. Det trengs masse hjelp, understreker Jacobsen og Bråten.

LES OGSÅ: Streng justis blant foreldregrupper på Facebook

FELTARBEID: Cicilie Bråten sammen med en flyktning i Hellas. Begge to er iført gensere fra Dråpen i Havets nettbutikk som man kan kjøpe for å gi støtte til mennesker på flukt. Foto: Privat
FELTARBEID: Cicilie Bråten sammen med en flyktning i Hellas. Begge to er iført gensere fra Dråpen i Havets nettbutikk som man kan kjøpe for å gi støtte til mennesker på flukt. Foto: Privat Vis mer

Personlige endringer

Bråten har også jobbet med «Dråpen i Havet» helt siden oppstarten i 2015, og er i dag en av administratorene bak Facebook-fenomenet. Hva har «Dråpen i Havet»-prosjektet gjort med dere som mennesker - på det personlige plan?

​- Jeg pleier å si at det var et liv før «Dråpen i Havet», og det er et liv etter. Jeg angrer ikke på et sekund på at jeg startet å jobbe med dette, og jeg kan med sikkerhet si at I-landsboblen min har fått seg en kraftig smekk. Den eksisterer ikke lenger, og for min del setter jeg mye større pris på de små tingene i hverdagen. Jeg har også forstått at virkelig alle kan gjøre noe, på sin lille unike måte - også hjemme fra stua, sier Bråten.

Jacobsen nikker seg enig.

Tett forhold til flyktningene

- Hva tror dere dette prosjektet har gjort med flyktningkrisen i Hellas, da?

​- De folkene vi sender ned for å hjelpe er svært dedikerte. De er idealister som virkelig ønsker å gjøre noe personlig, og de ønsker å være nært det som skjer. Flyktningene selv sier at vi er en organsisasjon som ikke bare gjør en jobb, men vi blir venner med de og gir de håp om at det finnes en bedre verden enn det de flykter ifra. Det har også jeg troa på at vi er flinke til, sier Jacobsen.

Bråten mener «Dråpen i Havet» har gjort mye for flyktningene bare ved å vise sin medmenneskelighet.

- Det gjør noe med disse stakkars menneskene å sitte i den limbo-tilstanden de gjør. Det er en skjebne vi aldri noen gang kommer til å forstå. Det er derfor viktig å bevise overfor dem at europeere ikke har glemt de - selv om europeiske ledere har stengt grensene.

Sterke øyeblikk

Som frivillig arbeider blant mennesker i sorg, i sjokk og på flukt blir man automatisk vitne til mange uforglemmelige og utenkelige øyeblikk.

Ifølge Jacobsen har besøkene i Hellas bydd på ekstremt sterke menneskemøter. Det er ekstra tungt å se hvor mange uskyldige mennesker som faktisk lider - spesielt barn.

- Man får jo et forhold til folk der nede på samme måte som man får et forhold til folk hjemme i Norge. Et av de aller sterkeste møtene jeg har hatt var da jeg besøkte en to år gammel gutt på sykehuset. Han hadde akkurat vært utsatt for en alvorlig brannulykke i et telt på en flyktningleir. Gutten var to år gammel, på samme alder som min egen sønn - og forbrent på 55 prosent av kroppen. Både det å se han da, kun en uke etter ulykken, men også det å få se han igjen etter 7 måneder var utrolig fint og sterkt. Siste gangen jeg så han kunne han faktisk løpe rundt og leke.

Planer fremover

Jacobsen, Bråten og resten av arbeiderne bak «Dråpen i Havet» får et større og større ansvar i flyktningsituasjonen i verden. I tiden fremover vil de fortsette å jobbe videre med å opprettholde det viktige arbeidet de gjør.

- Vi får mer ansvar samtidig som at det bare blir vanskeligere og vanskeligere å skaffe de midlene vi trenger for å gjøre jobben. Vi har et ønske om å gå inn i flere områder hvor det er behov, og for å gjøre det må vi fokusere på å få nok frivillige, sier Jacobsen.

LES OGSÅ: Bruker Facebook til å samle inn penger til «fattige alenemødre» - kan putte pengene i egen lomme

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: