LÅNE UT HYTTE: For tredje år på rad, låner Hege Østensen (45) ut hytta si til barnefamilier med dårlig råd.  Foto: Privat
LÅNE UT HYTTE: For tredje år på rad, låner Hege Østensen (45) ut hytta si til barnefamilier med dårlig råd. Foto: PrivatVis mer

Sosiale Medier

- Det er vondt for de barna som ikke har ferieminner å fortelle om

For tredje år på rad, låner Hege Østensen (45) ut hytta si til barnefamilier med dårlig råd. - Å «innrømme» at man har dårlig råd hjemme er for mange barn er en stor skam, mener psykolog.

Hytta i Gausdal Vestfjell heter «Hulderhaugen» og er Hege Østensens hyttedrøm. I august får tre familier boltre seg her - helt gratis.

– Det betyr uendelig mye for meg at jeg har mulighet til å gjøre den lille forskjellen for noen, sier Hege. 

LES OGSÅ: Mariann og Katrine jobber som frivillige i flyktningleir

HYTTEIDYLL: i Gausdal ligger hytta Hege låner ut gratis i flere uker.
HYTTEIDYLL: i Gausdal ligger hytta Hege låner ut gratis i flere uker. Vis mer

Strømmer inn søknader

Det er viktig for Hege å sette fokus på at alt ikke er like enkelt for alle, selv om fasaden helst skal være perfekt.  

– Jeg har selv barn på 17 og 23 år, sier Hege.

– Og jeg har opplevd andre barn som lyver om hva de har gjort i ferien, for ikke å være dårligere enn skolekameratene. De samme barna lyver kanskje også om hvilke jobber foreldrene har, for ikke å falle gjennom i vennegjengen. Sånt gjør sterkt inntrykk på meg.

Det var disse erfaringene som førte til at Hege lånte ut hytta si til barnefamilier somrene 2015 og 2016, og at hun nå gjentar tilbudet.

Det første året fikk hun cirka 500 søknader, i fjor cirka 200, og i år har hun hittil fått cirka 100 søknader. Søknadsfristen er 23. juni. Folk fra hele Norge, ja til og med fra nabolandene, søker. Men det er ekstra mange fra nærområdet.

 – Kriteriene er at familien har barn under 18 år, og er i en vanskelig økonomisk situasjon, forklarer Hege.

– Alle søknader blir nøye lest, og selvfølgelig behandlet konfidensielt. Navnet forblir mellom søker og meg. Og det er opp til de som låner hytta, hva de vil fortelle andre, og eventuelt legge ut på sosiale medier.

Hege forteller at hun ser etter familiens historie, når hun leser søknadene. Og de som gjør sterkest inntrykk, legger hun til side. Når hun har cirka 30 aktuelle familier, blir det familieråd.

– Barna er svært engasjerte, og vi velger ut tre familier hver. Til slutt diskuterer vi hvilke tre familier som faktisk skal få tilbudet, sier Hege.

– Og jeg har opplevd at barna mine har sett behov og argumentert frem andre kandidater enn de jeg selv hadde valgt ut. Jeg tror det er sunt for barna å lære seg at alt ikke er like rosenrødt for alle. De får selvfølgelig ikke vite navnene på søkerne, understreker Hege.

LES OGSÅ: Alenemor overhørte: -Bare fattige barn handler på Cubus 

Bruker sosiale medier

Hege har annonsert utlån av hytta på Facebook, og venner og bekjente har delt innlegget, slik at hun har nådd ut til hele landet og vel så det. Hun vet at det er andre som også låner ut hyttene sine, og hun håper de kan skape en trend.

På Facebook er det en egen side som heter «Gratis lån av feriested til barnefamilier».
Der kan eiere legge ut tilbud, og potensielle søkere se hva som finnes.

– Jeg har nesten bare positive erfaringer, sier Hege.
– Det er utrolig givende å kunne hjelpe noen, som ellers ikke kunne ha reist på ferie.

Men Hege har også opplevd at det er pengesterke familier, som misbruker systemet og søker.

– Heldigvis får jeg luket dem ganske fort ut, sier Hege.

Hege tror at alle som hittil har lånt hytta, har storkost seg. Hun har minner etter mange av dem, som barnetegninger og figurer. Hege har også en bok, som de som vil kan skrive i.
– Flere har valgt å skrive lengre tekster, som rører meg veldig, sier hun.

Hege har fått mange positive tilbakemeldinger fra folk som synes hun gjør en flott innsats.

– Men jeg bor på bygda, og har dessverre opplevd å få høre at jeg gjør dette for å fremheve meg selv. Jeg synes det er trist og stusselig at folk kan får seg til å skrive negative meldinger om meg på sosiale medier, sier Hege.

– Og selv om jeg ikke lar meg knekke av slike usannheter, er det selvfølgelig sårende.

– De som mener jeg ønsker å profilere meg selv, kan ikke ha skjønt hvor mye arbeid jeg legger i dette.

LES OGSÅ: Planlegger du å leie ut via Airbnb? Da bør du lese denne!

Klargjøring og kontrakt

– Jeg bruker hytta så mye jeg kan selv, sier Hege.
– Men når det nærmer seg august, tømmer jeg den for alle personlige eiendeler.

Hytta har fem sengeplasser. Komfyr, kjøleskap og varmeovn går på gass. Det er utedo og brønn. Her kan man oppleve en god gammeldags hytteferie. Det var Heges farfar som bygget «Hulderhaugen» på 60-tallet, den skulle da brukes som jakthytte.

– Jeg betaler for gass og ved, men det er ikke så store utgifter, sier Hege.
– Dessuten har jeg fått støtte både fra privatpersoner og fra det lokale næringslivet. 

Hege har blant annet fått fiskestenger, opplevelser og bespisninger å dele ut til hyttegjestene. Hennes store ønske for i år, er at noen ønsker å bidra med fiskekort.

Hvis Hege skal komme med råd til andre, som ønsker å gjøre det samme, er første bud soleklart:

– Sørg for å ha en god og dekkende kontrakt, både når det gjelder eventuelle skader som kan oppstå, opprydning, utvask og annet. Det er også viktig å ha en god forsikring. Hvis noe skulle skje, og det for eksempel oppstår brann, i verste fall med personskader, er det viktig at du har fulgt alle lover og regler, mener Hege.

- Det er alltid en risiko å la fremmede bruke hytta, og den risikoen må man være villig til å ta. 

Hege forteller om gleden ved å ta imot nye gjester, og om alle følelsesladde avskjeder. 

– Det blir mange rørende, sterke øyeblikk.

– Barna kommer gjerne løpende mot meg, mens ungdommene ser ned og setter seg i bilen. Men jeg vet i hvert fall at alle kan fortelle om sommerferien med familien – uten å måtte lyve.

Klasseskillene har blitt tydeligere igjen

– Forskning viser, og folk flest har lagt merke til, at det man tidligere kalte klasseskiller er blitt mer tydelig i Norge i løpet av de siste årene, sier psykolog og familieterapeut Svein Øverland, spesialist innen barne- og ungdomspsykologi og rettspsykologi. 

- Det er vondt for de barna som ikke har ferieminner å fortelle om

–Det er pinlig å snakke om dette, både for Norge som samfunn og for de som har lite. Men barna legger ofte merke til det, fordi de sammenligner seg med andre barn.

Øverland mener media er med på å øke klasseskillene. Vi oversvømmes av bilder av luksusartikler, eksklusive ferier og folk som skryter av det de har. 

Det kan være vanskelig for foreldrene å forklare at at ikke alle har råd til det samme.

– I tillegg er det status å gjøre på spennende ting om sommeren. De små barna er nok ikke så opptatt av prislappen, men heller om man har gjort noe morsomt. For eksempel har mange byer gratis eller billige aktiviteter om sommeren, sier psykologen.

– Men de eldre barna konkurrerer om status også når det gjelder eksklusive ferier, på samme måte som eksklusive klær eller lignende. Mange barn vil da føle at det sikreste er å overdrive eller til og med å lyve på seg opplevelser. Alternativet er å «innrømme» at de har dårlig råd hjemme, noe som for mange er en stor skam, selv om vi voksne prøver å fortelle dem det motsatte.

Svein Øverland forteller at det er i slike situasjoner man kan få nyttig støtte av venner eller familie, gjennom å bli invitert på besøk. Det kan kreve lite av den som inviterer, men bety ufattelig mye, særlig for de eldre barna og ungdommene som blir invitert. 

– Det er selvsagt viktig at det skjer på riktig måte. Dersom man gjør det på en nedlatende måte, kan det ytterligere forsterke skammen, sier psykolog Øverland.

Lavinntektsgruppen er en sammensatt gruppe

Tone Fløtten er daglig leder i forskningsstiftelsen Fafo, som er et av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Hun forteller at man i Norge pleier å beregne grensen for fattigdomsrisiko ved å ta utgangspunkt i medianinntekten, det vil si den inntekten som ligger midt i inntektsfordelingen.

FORSKER PÅ FATTIGDOM: - Lavinntekstgruppen er svært sammensatt, understreker Tone Fløtten fra Fafo. Foto: Foto: Presse
FORSKER PÅ FATTIGDOM: - Lavinntekstgruppen er svært sammensatt, understreker Tone Fløtten fra Fafo. Foto: Foto: Presse Vis mer

Vanligvis settes grensen ved 60 prosent av medianinntekten, noe som betyr at grensen i 2015 gikk ved 212 000 kroner for en enslig person, eller 445 300 kroner for et par med to barn.

– Ettersom inntekten kan variere fra år til år, er det er først når en familie eller en person har hatt lav inntekt i flere år, at det virkelig er grunn til å bekymre seg, sier Fløtten.

Hun forteller at omtrent 10 prosent av befolkningen har lavinntekt i tre år eller mer, og at denne gruppen er sammensatt.

- Den viktigste årsaken til den lave inntekten er at man står utenfor arbeidsmarkedet. Siden sysselsettingen blant innvandrere er lavere enn i majoritetsbefolkningen, er det mange innvandrere som opplever vedvarende lavinntekt.

Personer med lav utdannelse, store familier og eneforsørgere er også overrepresentert i lavinntektsgruppen. Fløtten slår fast at vi har sosiale forskjeller i Norge, og at vi ikke lever i et klasseløst samfunn.

– Samtidig har vi et velferdssystem, som skal ivareta de som befinner seg i lavtlønnsgruppen. Det er mulig å søke bistand hos NAV, men hvorvidt NAV dekker feriekostnader vil avhenge av deres totalvurdering av familiens situasjon, sier daglig leder i Fafo.

– Jeg opplever at fattigdom har blitt et viktig tema i den offentlige debatten i Norge.

Tone Fløtten forteller at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver femte familie med lav inntekt ikke reiser på ferie. Hun viser til at det finnes mange flotte ferietilbud, der både kommunene og frivillige organisasjoner stiller opp. Mange barn fra lavinntektsfamilier får dermed gode ferieopplevelser gjennom disse tilbudene.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: