Kokkejævel

- Det finnes grenser for hvor mye sorg et menneske kan takle

Asbjørn (42) går ikke konstant rundt og er redd for at han skal miste et barn for tredje gang, men han gjør alt han kan for å eliminere risikoen.

BLITT FAR IGJEN: I oktober ble Asbjørn Sandøy igjen far til en liten sønn. Nå forteller han hvordan de første månedene med det nye familiemedlemmet har vært. FOTO: Frank Rune Isaksen/Frikant
BLITT FAR IGJEN: I oktober ble Asbjørn Sandøy igjen far til en liten sønn. Nå forteller han hvordan de første månedene med det nye familiemedlemmet har vært. FOTO: Frank Rune Isaksen/Frikant Vis mer
Publisert

Tidligere i år gjorde KK et intervju med Asbjørn Sandøy (42), bedre kjent under aliaset «Kokkejævel». Denne mannen har åpenbart truffet en nerve i det norske folk - han stormet balanserende inn i blogguniverset i 2019 og regjerte på selveste bloggtoppen kun noen dager etter første innlegg.

Bloggveteranene Isabel Raad og Sophie Elise måtte begge se seg forbigått av denne nykommeren av en nordlending fra Finnmark. Årsak: Hjerteskjærende og brutalt ærlige blogginnlegg om de vanskelige tingene i livet. Asbjørn byr upolert på livet sjøl.

42-åringen har i løpet av livet mistet tre barn. For 13 år siden døde Michael, fire måneder gammel, hjemme i senga rett ved siden av Asbjørn - av en uforventet streptokokkinfeksjon. Organene kollapset og babyen klorte seg selv over hele kroppen idet han døde.

- Jeg trodde jo i flere måneder at jeg hadde drept han på grunn av sårene han hadde i huden, sa Asbjørn til KK tidligere i år.

Sommeren 2019 døde Vebjørn, kun 13 dager gammel. Og vinteren 2020 døde fosteret i kjærestens mage ved at hjertet sluttet å slå.

Brutalt ærlig

Både på bloggen og i intervjuer snakker han høyt om alt fra bruken av antidepressiva, redselen for at noe galt snart kommer til å skje og hvor ekstremt mørke tanker man kan gå gjennom etter å ha opplevd det han har gjort.

- Tilværelsen har gått fra svart til grå. Forskjellen på det er at når det er svart finnes det noen lysglimt som gjør at enkelte øyeblikk lyser opp, mens når det er grått - da er det ikke noe lys der, sa han da.

Asbjørn tror de faste følgerne hans fascineres av følelsessnakk fra et manneperspektiv. Han påpeker at han skriver blogg for å formidle følelser, ikke for å tjene penger. I tillegg tør han å snakke høyt om ting andre ikke tør å snakke om.

Redefinere seg selv

Til daglig jobber 42-åringen som kokk og driver et serveringssted i Alta. Han bor sammen med sin kommende kone, Christine, og har til sammen syv barn - hvorav tre av dem «er i himmelen».

Tapet av barna er utvilsomt et tema som har rørt mange hjerter der ute. Dette snakket han også åpenhjertig om i det forrige intervjuet:

- Jeg har lært at når man mister et barn, må man virkelig redefinere seg selv som menneske - og de menneskene man omgir seg med. Mange av de jeg trodde jeg hadde nær meg, var ikke så nære likevel da dette skjedde. Folk synes det er ubehagelig og trekker seg unna i stedet for å snakke med deg.

- Jeg har sett hvem som bryr seg og hvem som ikke gjør det. For hver gang et barn dør, blir man litt mer ensom - omgangskretsen skrumper inn. Jeg vil ikke tråkke noen på tærne. Døden er utrolig vanskelig, ja, men man er nødt til å snakke om den.

Blitt pappa igjen

Siden den gang har Asbjørn og Christine fått et nytt barn, Brynjar, som ble født i oktober i fjor. Brynjar har akkurat blitt tre måneder gammel. Han er frisk som en fisk og ting går akkurat etter planen for den lille babyen.

- Jeg er litt forsiktig med å si «et nytt barn». Det høres nesten ut som at man har skaffet seg en ny valp etter at den forrige døde. Det er langt i fra det samme, påpeker han.

LIVETS VIKTIGSTE JOBB: Nå sier Asbjørn at hans aller viktigste jobb er å få ungene gjennom en god og trygg oppvekst, slik at de er klare for å ta vare på seg selv. FOTO: Privat
LIVETS VIKTIGSTE JOBB: Nå sier Asbjørn at hans aller viktigste jobb er å få ungene gjennom en god og trygg oppvekst, slik at de er klare for å ta vare på seg selv. FOTO: Privat Vis mer

Føles meningsfullt

Men hvordan er det egentlig å få en liten baby etter å ha mistet to små barn tidligere i livet? Er man konstant bekymret?

- Det er kun et nytt barn som kan lyse opp mørket etter et barn som er borte. Da vi fant ut at samboeren min var gravid igjen, brydde jeg meg ikke om redselen for et nytt svangerskap - resultatet av det var det eneste som kunne lyse opp sorgen, sier han åpenhjertig i en videosamtale.

I dag føles det endelig meningsfullt for Asbjørn å åpne øynene på morgenen igjen. Før kunne han ligge i to-tre timer for å kjempe seg opp av senga. Den eneste motivasjonen var å få betalt regningene sine og datteren Isabella.

Selv om han fortsatt strever med ting på det personlige plan, føles ting bedre - også med øynene lukket.

- Og så er det akkurat like bra når man slår dem opp igjen klokka 02.00 på natten når babyen pludrer. Og klokken 08.00 når de samme lydene kommer igjen. Det er umulig at de positive følelsene man får av det ikke overkjører de negative.

- Sang ikke til magen

Helt fra de fikk beskjeden om at samboer Christine var gravid igjen, var de aldri i tvil om at dette var noe de skulle gjennomføre, tross de grusomme hendelsene de var blitt utsatt for tidligere.

Asbjørn sto klar for å bli far, og for å forhåpentligvis å få muligheten til å oppleve den familieidyllen han alltid har drømt om. Likevel distanserte han seg veldig fra fosteret mens det lå i magen. Han var langt i fra like engasjert som han har vært i de to foregående graviditetene.

- Jeg prøvde å få frem de samme følelsene som før denne gangen, men det gikk ikke. Det finnes grenser for hvor mye sorg et menneske kan takle. Jeg sang ikke til magen denne gangen, for å si det sånn. Jeg kalte til og med babyen for «den» og «det», ikke «han» eller «hun». Det var det han var for meg i starten.

42-åringen turte ikke noe annet.

- Den redselen ble skapt av den babyen som døde i magen. Og også Vebjørn, babyen nummer to som døde. Han var et ekstremt symboltungt barn for meg, og skulle bli starten på mitt nye liv.

- Hvordan da?

- Endelig var jeg blitt voksen, fått meg ny dame og ny leilighet. Jeg skulle bli den pappaen jeg ikke har vært for mine eldste barn. Da jeg fikk mitt første barn, var jeg ikke 20 år en gang, og altfor ung i hodet. Nå la jeg alt i babyen, og så ble han revet vekk fra meg etter 14 dager og lyset sluknet.

Kjenner ikke lenger på angst

- Hvor redd er du nå for at noe skal gå galt - nå som Brynjar er tre måneder gammel?

- De som dør dør jo gjerne før det har gått tre måneder, så statistikken er på vår side. Angsten er borte, men jeg er fortsatt bekymret.

Han fortsetter:

- Når man har mistet to barn tidligere, vet man at hver dag kan bli den siste med barnet ditt. Jeg tenker meg litt ekstra om hver gang jeg bare putter smokken i munnen hans og ser videre på tv-en, i stedet for å ta han opp og skape en tettere relasjon. I dag setter jeg hans behov først, i stedet for mine egne, noe jeg har blitt mye mer bevisst på.

Dette tror han er utelukkende positivt for hans relasjon til sin nye sønn. Asbjørn og Christine har i tillegg pustealarm på babyen om natten, og begge to har gjennomført hjerte- og lungeredning på babyer.

De vil gjerne være trygge på at de vet hva de skal gjøre om barnet plutselig ligger bevisstløs.

- Nå vet jeg at hjertet kan slutte å slå, selv på en liten baby. Det blir ikke porsjonert ut på hvor mange barn man har, og sjansen er akkurat like stor per unge du får. Jeg går ikke rundt og er redd for det hele tiden, men jeg gjør alt jeg kan for å eliminere risiko.

Familien i Alta

Finnmarkingen snakker varmt om samboeren sin Christine. Han priser seg lykkelig hver dag for at han har fått barn med en dame som er så flink med babyen hans. Hun sørger for at babyens behov alltid er dekket og for at de har mange gode dager sammen som familie.

«Den lille familien i Alta», som han kaller dem.

- Vi har det både fint og ikke fint. Jeg er av den typen som ikke orker å lage et glansbilde av ting. Når du har mistet en unge er det helt naturlig at det blir masse krangling mellom foreldrene. Jeg har faktisk aldri hørt om par som fortsatt har vært sammen 10 år etter en sånn hendelse.

- Men jeg har troen på oss. Vi har hatt ubeskrivelig tøffe perioder vi også, men kommunikasjonen vår er god. Nå om dagen er jeg bare gjennomført sliten - jeg sover veldig mye og prøver å hente meg inn på ulike arenaer i livet.

- Hvordan ser du på fremtiden i dag?

- Litt usikker, bortsett fra at jeg skal gå all in for lille Brynjar. Først blir det giftemål og dåp i mars, så får vi ta den langsiktige fremtidsplanen etterpå. I mitt liv tar jeg en dag av gangen - det har jeg lært på den tøffe måten.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer