Underlivsfremfall:

- Det føltes som om livmoren skulle komme ut av skjeden

Karoline (23) måtte fysisk klemme livmorhalsen opp og tilbake for å kunne gå på do. Likevel ville ikke legene operere henne.

UNDERLIVSFREMFALL: Etter to tette fødsler, opplevde Karoline at livmoren sank ned. Men det krevdes mye mot og en lang kamp før hun fikk hjelp. FOTO: Privat
UNDERLIVSFREMFALL: Etter to tette fødsler, opplevde Karoline at livmoren sank ned. Men det krevdes mye mot og en lang kamp før hun fikk hjelp. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Karoline Solli er 23 år og mamma til Emil (3) og Nellie (2). Familien bor på Noresund. Karoline har valgt yrket doula og er nå lærling på et sykehjem, for å bli helsefagarbeider.

Utdannelsen er ikke tilfeldig. Karoline har selv erfart hvor vanskelig det kan være når man ikke blir møtt med forståelse fra helsevesenet etter en fødsel. En doula er en fødselspartner som gir emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte til en kvinne og hennes partner under hele fødselsprosessen, og også i tiden før og etter fødselen.

– Jeg ønsker å gjøre en forskjell for gravide og deres partnere. Bakgrunnen er at jeg selv har kjent på kroppen at alt ikke nødvendigvis går etter boka, selv om man er ung og frisk. Det er viktig å ta vare på kvinnene etter fødselen også, sier Karoline.

Bedre forberedt til neste fødsel

Karoline fikk smerter både i halebeinet og skambeinet da hun fødte Emil i august 2019. Hun fødte den gangen liggende på ryggen, og følte stillingen både ukomfortabel og unaturlig. Hun ble overrasket over at jordmoren ikke foreslo en mer hensiktsmessig fødestilling. Plagene gikk over etter noen dager, og Karoline merket ikke noe spesielt med underlivet.

– Denne fødselen ga meg gnisten. Jeg begynte å lese og lære på egenhånd, for å være bedre forberedt neste gang, sier Karoline.

– Jeg ble gravid med Nellie da Emil var fem måneder, hun kom til verden i november 2020.

På grunn av pandemirestriksjonene, var Karoline alene på sykehuset den første tiden. Hun gikk rundt i et rom mens kusinen holdt henne med selskap på mobilen.

– Det ble en drømmefødsel. Nellie ble født mens jeg sto på alle fire oppi senga. Jeg følte meg sterk og trygg på hva kroppen min skulle gjøre, og gikk selv ut av rommet et par timer etter fødselen.

Karoline forteller at barnas pappa var til stede, pluss en voksen barnepleier som Karoline har kjent og vært glad i hele livet. Barnepleieren fikk være til stede fordi hun var ansatt på sykehuset, selv om hun ikke var på jobb akkurat da.

Denne gangen kjente Karoline at det var noe som ikke stemte i underlivet allerede før hun forlot barselavdelingen. Det presset nedover mot bekkenbunnen, og nedpresset ga seg ikke da hun kom hjem.

– Da jeg tok det opp på seks ukers kontrollen, følte jeg meg fullstendig overkjørt. Det eneste legen ville snakke om, var prevensjon, sier Karoline oppgitt.

– Jeg følte at jeg ble snakket til omtrent som om jeg var uvitende om hvordan barn blir til.

DRØMMEFØDSEL: Da Nellie ble født, føltes det som en drømmefødsel. FOTO: Privat
DRØMMEFØDSEL: Da Nellie ble født, føltes det som en drømmefødsel. FOTO: Privat Vis mer

Måtte dytte livmoren tilbake for å gå på do

Karoline forteller at hun gjentatte ganger har fortalt ulike leger og annet helsepersonell om plagene, som ødela mye av det som skulle vært livets beste tid, med to små barn. Hun opplevde å bli møtt med lite respekt og forståelse.

Hverdagene var preget av tilstanden i underlivet. Karoline følte stadig at hun måtte tisse, og gikk ofte på do. Hun kunne verken hoppe eller løfte uten å samle beina først, ellers tisset hun på seg. Det føltes som et konstant press ned mot bekkenbunnen, og var aller verst rett før menstruasjon.

– Med en finger inne i skjeden, kunne jeg også kjenne livmorhalsmunnen som en stor kule ned mot skjedeåpningen. Satte jeg meg på huk, var kulen bare et par centimeter innenfor åpningen, og det føltes som om noe skulle komme ut av skjeden. Det var en grusom følelse, som begrenset meg på mange måter, slik at livskvaliteten ble dårligere, sier Karoline.

Hun følte ofte at hun ikke strakk til som mamma, at hun ikke fikk løftet og lekt så mye med barna som hun ønsket. Hun lå ofte på gulvet sammen med den, for å strekke magen. Men måtte også stadig løpe på do.

– Jeg vet nå at bakre skjedevegg var «kollapset», derfor klemte livmorhalsen seg mot endetarmen og blokkerte for avføring. Jeg måtte fysisk klemme livmorhalsen opp og tilbake for å kunne gå på do. Dette ga smerter i magen, og avføring ble en stor greie. Sånt er ikke noe man snakker om. Jeg slet også mentalt, mest fordi jeg ikke ble tatt på alvor av helsevesenet.

Fikk høre at hun var for ung

Karoline har gjentatte ganger fått høre hvor ung mor hun er, men ikke på en positiv måte. Hun tror selv at alderen er mye av grunnen til behandlingen helsevesenet har gitt henne.

Hun opplevde at ingen virkelig lyttet og satte seg inn i hvordan livet hadde blitt for Karoline. Hun følte seg avvist med kommentarer som:

– Det går seg til.

– Det er helt normalt så kort tid etter fødsel.

– Dine fødsler var for tette, det er ikke uten grunn at det anbefales tre år mellom barna.

– Har du prøvd å trene?

– Hørt om knipeøvelser, her er en brosjyre.

– Det må minst gå et år før vi vurderer tilstanden.

– Du er for ung til å få fremfall.

– Du er for ung til å bli operert, tenk om du ønsker flere barn.

– Lista er lang, det har vært det samme opp igjen og opp igjen fra alle legene jeg har vært hos, sier Karoline.

Den verste ydmykelsen

Karoline hører til Ringerike sykehus, men var også hos mange andre leger. 1. februar fikk hun brev med innkalling til Ullevål, etter 12 uker fikk hun time. Det var legen ved Ullevål sykehus som først nevnte underlivsfremfall for Karoline. Hun lo og sa samtidig at Karoline måtte vente i minst ti år på operasjon, fordi hun var så ung. Dette var 26. april 2022.

– Heldigvis var pappaen til barna mine med, og hørte alt. Jeg følte meg så ydmyket som jeg aldri hadde gjort før, og knakk helt sammen, minnes Karoline.

– Tårene trillet, jeg var nesten utrøstelig. Damene i resepsjonen snakket seg imellom og enset ikke meg, som måtte betale egenandel for å bli grovt ydmyket.

Karoline hadde lyst til å gi opp mange ganger, og er takknemlig for sin iboende stahet, som gjorde at hun fortsatte å kjempe. Uansett hva legene sa, var det hennes kropp og hun kjente at noe var galt. Hun valgte å ikke være flau, ikke la problemene bli tabu. Karoline føler hun har fått mye igjen for å være åpen og ærlig med familie, venner og kollegaer. Det er her hun har møtt forståelse.

På Doulaskolen ble Karoline også møtt med masse kjærlighet og en kvinnesirkel som virkelig heier på henne. Der er det masse kunnskap, og disse kvinnene har vært gode å ha i ryggen.

– Jeg fulgte alle anbefalinger om sunn livsstil, bekkenbunns- og annen trening og jeg prøvde fysioterapi. Men uansett hvor mye jeg ønsket det, ble jeg ikke bedre.

Legens tilbakemelding

KK har kontaktet Ullevål sykehus, og fått følgende tilsvar på mail fra Overlege ved gynekologisk avdeling, Liv Rimstad Moksnes:

«Først og fremst er jeg svært lei for at pasienten opplevde konsultasjonen så vond og ydmykende. Det beklager jeg på det sterkeste.

Hun var henvist til oss fra egen lege for vurdering av nedfall og smerter ubehag i bekkenet.

Ved undersøkelsen fant jeg svært moderat nedfall av skjedevegger og livmor (grad 1-2 av 4).

Normalt sett er vi tilbakeholdende med operasjoner for descens ved lite til moderat descens, fordi man må veie opp risiko for smerter og ubehag etter operasjon mot plagene descenset gir.

I tillegg hadde hun økt smertefølelse i skjedeinngangen. En tilstand som kalles vulvodyni. Vulvodyni plager kan øke ved operative inngrep.

Hun ble tilbudt å forsøke en descensring for å se om det kunne bedre plagene. Det ønsket hun ikke.

Hun fikk anbefalinger og råd i forhold til vulva og bekkensmertene i form av desensibilisering med xylocain lokalt og avspennende fysioterpi.

Hun hadde nylig vært gravid, høsten 2021 og vi anbefaler at man er ferdig med graviditeter før descens operasjon.

På grunn av hennes smerter, lite uttalte descens og at hun nylig hadde vært gravid, frarådet jeg henne operasjon for descens foreløpig.

Det er beklagelig at jeg ikke har klart å formidle dette til pasienten på en god måte.»

Endelig operasjon

Karoline var flere ganger hos lege på Ringerike sykehus, uten å få hjelp. I sommer sa hun rett ut at hun ikke orket mer, og fikk igjen time på gynekologisk avdeling. Hun hadde på forhånd lest seg opp og kunne henvise til lovverk, som hun slo i bordet med både retten til å bestemme over egen kropp og fritt sykehusvalg. Karoline fortalte at hun kom til å oppsøke en privat klinikk, hvis hun ikke fikk operasjon på Ringerike sykehus.

– Det gjorde utslaget. Jeg fikk beskjed om operasjon i løpet av høsten, og signerte de nødvendige papirene.

Operasjonsdatoen ble satt til 30. november, og selv om det var mange uker å vente, var Karoline glad det endelig skulle skje noe.

– Om morgenen 17. november ble jeg imidlertid oppringt med beskjed om at operasjonen måtte utsettes. Jeg kunne ikke få ny operasjonsdato før turnusen for neste år var klar.

Da hadde Karoline fått nok, og valgte privat operasjon på C-Medical Majorstuen. Der ble hun operert 1. desember 2022.

– De har korrigert bakre skjedevegg og styrket perineum (mellomkjøttet), forklarer Karoline. – Jeg er nå sykmeldt, og gleder meg til fremtiden med en livmor som holder seg på plass.

Karoline gleder seg spesielt til å kunne være den mammaen hun ønsker å være. Barna har aldri opplevd å ha en frisk mamma, og Karoline føler hun har gått glipp av mye, fordi hun ikke ble operert tidligere. Det blir også lettere å være på jobb uten å ha smerter og måtte løpe på do stadig vekk.

MOR OG SØNN: Karoline og Emil trener sammen. FOTO: Privat
MOR OG SØNN: Karoline og Emil trener sammen. FOTO: Privat Vis mer

Tilsvar fra Ringerike sykehus

Karoline har opphevet taushetsplikten til Ringerike sykehus. KK har tatt kontakt, og fått følgende tilbakemelding på mail fra Avdelingssjef kirurgi ved Ringerike sykehus, Martin F. Stolzenbach Olsen:

«Fremfall hos unge kvinner forekommer sjelden. Aktuelle retningslinjer og god medisinsk praksis tilsier konservativ behandling (ikke kirurgi). Grunnen til det er at disse plagene oftest går tilbake av seg selv. Operasjon er sjelden nødvendig, og det bør gå minst et år før man vurderer kirurgisk behandling.

Kvinner med fremfallssymptomer vil alltid bli vurdert individuelt. Grunnlaget for vurderingene er basert på aktuelle retningslinjer for behandling, og hva som er god medisinsk praksis. I vurderingene legges det stor vekt på symptomer og plager som pasienten har. Pasientens ønsker om behandling skal også tillegges vekt.

For slike plager, og i medisinen generelt, skal forventet nytte vurderes nøye opp mot risikoen behandlingen medfører. Det skal alltid være en god indikasjon før man forsvarlig kan tilby kirurgisk behandling. All kirurgi innebærer en viss risiko for generelle komplikasjoner som blødning og infeksjon. I tillegg til de generelle risikoene, kan fremfallskirurgi øke risiko for vannlatingsproblemer, spesielt urinlekkasje. Derfor må forventet nytte alltid veies opp mot risiko.

Ved Ringerike sykehus er det kortest ventetid for fremfallskirurgi i Vestre Viken HF, fra 12 til 20 uker når det er besluttet å utføre kirurgi. I Norge er gjennomsnittlig ventetid 12 til 60 uker.»

Mammaer glemmes etter fødsel

For Karoline har ikke en slik tilbakemelding så mye å si. Hun vet hvor stor belastning fremfallet har vært for henne selv, og velger å være åpen fordi hun brenner for kvinnehelse.

– Jeg vet det er mange der ute som sliter med ulike kvinneproblemer, som de kvier seg for å snakke om. Men hvorfor skal kvinnehelse være tabu, sier Karoline engasjert.

– Spesielt er jeg opptatt av at mammaer, som blir så godt tatt vare på under graviditeten, ser ut til å bli totalt glemt med en gang barnet er født. Jeg håper andre slipper den kampen jeg har hatt, og at også kvinner får den hjelpen de trenger når behovet er der. Det er deres kropp det gjelder, og uten god helse, er det lite annet som fungerer.

Barnas far har godkjent at barna omtales og at bilder av dem publiseres.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer