Følg Vi.no på Facebook og Instagram, og motta nyhetsbrev ved å registrere deg her.

«Snurr film!» het det i gamle dager. La oss derfor begynne denne artikkelen med å snurre film – bakover i tid.

Året var 1986, og en ung Karianne Førland hadde nylig flyttet fra hjembyen Kristiansand til hovedstaden. Nå satt hun på en kafé med et stykke papir og en blyant foran seg. Med stillingsannonsen fra filmduoen Wam og Vennerød friskt i minne, skrev hun søknaden om å bli produksjonssekretær i filmselskapet deres, Mefistofilm.

– Jeg hadde sett noen av filmene deres, og særlig «Svartere enn natten» hadde gjort inntrykk på meg. Dessuten ønsket jeg å jobbe med noe kreativt, forteller hun.

Med søknaden i veska, ruslet Karianne opp til Mefistofilm på Frogner og leverte den fra seg. Så var det bare å vente.

Lite visste Karianne den gang da at dette skulle bli starten. Starten på et helt liv – sammen med Petter Vennerød. For Karianne fikk jobben – og kjærligheten attåt.

Frie tanker

Hun husker det så godt. Det første møtet. Ni år eldre Petter var «streng og ordentlig» der han satt og understreket at i Mefistofilm skulle det være struktur, punktlighet og orden i sysakene. Karianne likte rammene, og raskt ble hennes nye arbeidsplass et fint sted å være. Ikke at det var forelskelse ved første blikk – for det var det ikke. Det var mer det at innenfor den strukturen Wam og Vennerød satte, blomstret et fantastisk kreativt miljø. Tett og hjertevarmt, frittenkende og raust.