ÅPNET SEG FOR SVIGERDATTEREN: Forfatter Torunn Berge har skrevet historien om svigermor Paula Lindahl, og hva hun opplevde da hun ble tvangsevakuert under krigen i 1944. Dette bildet ble tatt i 2007, 10 år før Paula gikk bort. FOTO: Privat // Viggo Lindahl
ÅPNET SEG FOR SVIGERDATTEREN: Forfatter Torunn Berge har skrevet historien om svigermor Paula Lindahl, og hva hun opplevde da hun ble tvangsevakuert under krigen i 1944. Dette bildet ble tatt i 2007, 10 år før Paula gikk bort. FOTO: Privat // Viggo LindahlVis mer

Finnmark 1944:

- Det hun fortalte meg, hadde hun aldri snakket om med sine to sønner

Etter et juleselskap delte Paula ukjente familiehistorier med svigerdatteren.

Hus satt i brann? Paula blir urolig. Hva er det som skjer? Hun får varene sine og går tilbake til kjøkkenet i hovedhuset, der de skal bake brød. Elsa og Jenny er i gang med å vaske opp etter frokosten. Elsa og Jenny er søstre og hushjelper som Paula. De tre jentene bor sammen på et lite rom her på Gåsnes. (...)

– Har dere sett plakaten som står utenfor butikken? spør Jenny.

– Ja, jeg så den, men jeg skjønte ikke helt hva det betydde, svarer Paula.

– Det var noe med tvang.

– Jeg tror det har noe med at tyskerne vil tvinge oss bort fra øya vår, sier Elsa. Paula får en tung klump i magen. Nå forstår hun hva tvangsevakuering betyr. Men det må ikke skje! Hele livet har hun bodd her på Ingøy, hun vil ikke dra herfra. (Utdrag fra boken «Paulas reise» av Torunn Berge)

FØR BRANNEN: En sommerdag på Kuhelleren på Ingøy før alt ble brent. FOTO: Privat
FØR BRANNEN: En sommerdag på Kuhelleren på Ingøy før alt ble brent. FOTO: Privat Vis mer

Dette er historien om nå avdøde Paula Nilsen, som var 14 år da hun ble tvangsflyttet fra hjemstedet Ingøy i Finnmark på grunn av nazistenes brente jords taktikk-metode - som sørget for at Den røde armé ikke fikk dra nytte av ressursene Finnmark hadde å by på.

Dristet seg til å stille noen spørsmål rundt tvangsevakueringen

Tvangsevakueringen av Finnmark fant sted høsten 1944, og så å si alle hus og bygninger ble brent ned og jevnet med jorden. Tenåringen Paula, som befant seg langt unna familien da evakueringen ble satt i gang, måtte klare seg på egenhånd den første farefulle tiden.

Det var ikke før mange, mange år senere at Paula - som nå het Lindahl til etternavn - fortalte om det hun hadde opplevd til noen i den nærmeste familien. Det var etter et juleselskap hos Paula at svigerdatteren Torunn Berge dristet seg til å stille noen spørsmål rundt tvangsevakueringen.

DEN BRENTE JORDS TAKTIKK: Finnmark under tysk okkupasjon. Her ser vi ødeleggelser i Vadsø i Finnmark høsten 1944. Tyskerne satte fyr på byen før de trakk seg tilbake. FOTO: NTB Scanpix
DEN BRENTE JORDS TAKTIKK: Finnmark under tysk okkupasjon. Her ser vi ødeleggelser i Vadsø i Finnmark høsten 1944. Tyskerne satte fyr på byen før de trakk seg tilbake. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Det var ektemannen Viggo Lindahl som fortalte Torunn om moren som havnet sørpå da Finnmark ble brent av tyskerne.

- Men han visste lite omkring dette, for hun hadde ikke fortalt stort om det til familien sin. Jeg spurte henne om oppveksten hennes og om hvordan hun hadde det under tvangsevakueringen. Og da begynte hun å fortelle. Det hun da fortalte meg, hadde hun aldri snakket om med sine to sønner. Og for meg var dette veldig ukjente historier fra krigen. Det ble seint før vi tok avskjed den kvelden, minnes Torunn i dag.

Tiden etter dette, så ikke Torunn svigermoren så ofte. Tre måneder etter jul fikk Paula hjerneslag og mistet språket.

- Hun ble sittende i rullestol og fikk plass på sykehjem. Men selv om Paula ikke kunne snakke stort, var hun klar i hodet.

DEN GANG DA: Paula og storebroren Ragnar. FOTO: Privat
DEN GANG DA: Paula og storebroren Ragnar. FOTO: Privat Vis mer

- Vi kommuniserte ved at hun svarte med enkeltord og ved å nikke eller riste på hodet

Samtalene mellom svigermor og svigerdatter fortsatte, til tross for litt språklige komplikasjoner.

- Vi kommuniserte ved at hun svarte med enkeltord og ved å nikke eller riste på hodet når jeg spurte henne om ting. I de vel ti årene hun bodde på sykehjemmet, besøkte min mann henne ukentlig, men av og til ble jeg også med. Vi tok henne med ut på tur i rullestolen. Hun elsket at vi tok henne med på en restaurant i nærheten av sykehjemmet. Der spiste vi middag og delte en flaske vin, mens vi fortsatte samtalene om blant annet oppveksten og krigen, sier Torunn til KK.

DELTE HISTORIER: Paula Lindahl og svigerdatteren dro ofte på restauranten i nærheten av sykehjemmet hvor Paula bodde, for å dele historier. FOTO: Privat // Viggo Lindahl
DELTE HISTORIER: Paula Lindahl og svigerdatteren dro ofte på restauranten i nærheten av sykehjemmet hvor Paula bodde, for å dele historier. FOTO: Privat // Viggo Lindahl Vis mer

Soldatene hadde ordre om å drepe alle husdyr. Det var vondt for dyreeierne å oppleve at dyrene som var til nytte og glede, ble drept. Enda verre var det at mange av soldatene ikke visste hvordan de skulle slakte dyr på en skånsom måte, så mange husdyr fikk en pinefull død. Det ble også fortalt om soldater som dynket sauer i parafin før de satte fyr på dem. Og om kyr som fikk skåret opp magen slik at tarmene hang ut før de fikk en langsom og smertefull død. Også kjæledyr skulle drepes. En liten gutt skal ha trosset denne ordren. Han tok med hundevalpen sin i båten da de evakuerte. Men tyskerne oppdaget hunden. En av dem tok den i nakkeskinnet og kastet den i sjøen. Så siktet de på den og skjøt, mens hunden hylte og skrek. (Utdrag fra boken «Paulas reise» av Torunn Berge)

- Hva er det som har gjort mest inntrykk på deg av historiene som Paula fortalte deg?

- De sterke scenene hun var vitne til da tyskerne drepte husdyrene på øya. Og frykten da alle ble drevet om bord i båtene. Lengselen hennes etter familien og uvissheten om hvordan det gikk med dem. Paula fortalte om at da båten hun reiste med kom til Tromsø, og hun så faren sin på brygga, stoppet tyskerne henne slik at hun ikke fikk møte ham. Det var sterke historier.

DYREHOLD: Folk var glad i husdyrene. Her ser vi Paula
i midten, sammen med vennene og to av geitene på Kuhelleren. FOTO: Privat
DYREHOLD: Folk var glad i husdyrene. Her ser vi Paula i midten, sammen med vennene og to av geitene på Kuhelleren. FOTO: Privat Vis mer

Torunn Berge selv vokste opp i etterkrigstidens Oslo, og kom til verden i 1956. Til KK sier hun at det ble snakket mye om krigen i hennes hjem under oppveksten, men at hun etter hvert ble lei av å høre «de samme gamle historiene» om rasjonering og forbud.

- Som de fleste i min generasjon ble jeg så lei av krigshistoriene at jeg ikke hørte etter. Det de snakket mest om, var rasjonering på varer, at de fikk sko laget av fiskeskinn, at de stekte biff av kålrabi med tran som stekeolje, at de måtte gjemme radioen og at de ikke fikk ha på seg røde klær på skolen. Når man er barn, lever man mest i nuet, og man tenker at det er veldig lenge siden foreldrene var barn. Så jeg tror ikke jeg egentlig forstod alvoret av krig før jeg ble tenåring. Da ble jeg derimot veldig opprørt over hvor grusomt krig kan være. Og jeg engasjerte meg etter hvert i fredsarbeid og antikrigsarbeid, forklarer hun videre.

Og hun lovet svigermor Paula at hun skulle fortelle historien hennes videre, slik at den ikke blir glemt.

- Da jeg hørte Paulas historie, forsto jeg hvor lite jeg selv hadde fått med meg om hva befolkningen i Finnmark og Nord-Troms hadde gjennomgått under andre verdenskrig. Jeg tenkte at dette har blitt altfor lite kommunisert på skolen og for generasjonene som har vokst opp etter krigen.

Nikket ivrig på hodet da svigerdatteren fortalte at hun ville skrive bok om opplevelsene

Etter at Torunn ble kjent med Paula, debuterte hun som forfatter, og var student på Norsk Barnebokinstitutts Forfatterutdanning for sakprosa for barn og unge. Det var da hun bestemte seg for at dette var et tema hun ville skrive om.

- Jeg snakket med Paula om planene mine. Og jeg fortalte da at jeg ville skrive en bok der jeg ønsket å bruke hennes historie, samtidig som jeg skulle fortelle om hvordan det var å vokse opp på Ingøy på den tiden. Da nikket hun ivrig på hodet, hun lo og sa «JA!», og så strøk hun meg på kinnet. Hun virket så glad da jeg snakket om det. Dessverre døde hun før boka var ferdig.

Paula døde i mai 2017.

PÅ INGØY: Hjemme på gården
Frydenstrand på Kuhelleren. Paula er nummer fire fra venstre. FOTO: Privat
PÅ INGØY: Hjemme på gården Frydenstrand på Kuhelleren. Paula er nummer fire fra venstre. FOTO: Privat Vis mer

Torunn synes det er viktig at vi fremdeles snakker om andre verdenskrig, og at barn og ungdom er bevisst over hva befolkningen i nord måtte gjennomgå høsten for nå 75 år siden.

- Da en hel landsdel ble utslettet og folkene jaget sørover. Jeg tror at det er viktig å prøve å sette seg inn i hvordan det er å måtte flykte fra krig, enten det foregikk i Finnmark under andre verdenskrig eller det skjer i dagens Syria. I dag hører vi om båtflyktninger på Middelhavet som har mistet alt de eier, men som har en stor bagasje med krigstraumer med seg. Det samme skjedde i vårt land for 75 år siden, da 75 000 mennesker ble jaget på flukt.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: