STORT SAVN: I begynnelsen av november slapp forlaget Gyldendal forfatter Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» - det ferdige resultatet skulle hun gjerne ha vist sin far Jon Michelet. Han gikk dessverre bort som følge av kreft i april 2018. FOTO: Jørn H. Moen / Dagbladet
STORT SAVN: I begynnelsen av november slapp forlaget Gyldendal forfatter Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» - det ferdige resultatet skulle hun gjerne ha vist sin far Jon Michelet. Han gikk dessverre bort som følge av kreft i april 2018. FOTO: Jørn H. Moen / Dagbladet
Marte Michelet:

- Det siste året har vært veldig tungt. Både å se han forsvinne til kreften, og håndtere det å miste faren sin

I den tøffe skriveprosessen med den kontroversielle boken, var savnet stort etter sparringspartner og far Jon Michelet.

Da Marte Michelet (43) innledet pressekonferansen, som omhandler den nyeste boken «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet», startet hun med å fortelle om dokumentet hun for litt over fire år siden fikk tildel av en mann på en kafé på Grønland i Oslo. Da var hun i sluttfasen av den prisbelønnede boken «Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust».

Først trodde hun ikke på det som sto i dokumentet fra 1978 - at Gunnar Sønsteby - Norges høyest dekorerte motstandsmann og et av våre fremste ikoner i kampen mot nazi-regimet - hadde blitt varslet om aksjonene mot jødene tre måneder før de skjedde den dystre krigshøsten i 1942.

- Min første reaksjon var at påstanden om Sønsteby måtte være en misforståelse. En feil. Det stemte ikke med noe av det jeg hadde lest, for historieskrivingen på dette området har vært unison. I den ene fremstillingen etter den andre er det blitt slått fast at aksjonen mot jødene i Norge kom som lyn fra klar himmel. At ingen i Norge visste - eller kunne vite - om den pågående jødeutryddelsen. Og at aksjonen kom helt overrumplende på motstandsbevegelsen da den ble igangsatt i oktober 1942. Den etablerte fortellingen har i alle år vært at Hjemmefronten gjorde alt de kunne for å redde jødene under deportasjonen, forklarer Marte Michelet under pressekonferansen.

Derfor la hun bort dokumentet. Men nysgjerrigheten tok overhånd, og hun bestemte seg for å grave i saken.

NYSGJERRIGHETEN TOK OVERHÅND: Journalist og forfatter Marte Michelet klarte ikke å slutte å tenke på dokumentet hun fikk tildelt på en kafé for fire år siden. Det ble starten på en ny, kontroversiell bok. FOTO: Astrid Snipsøyr
NYSGJERRIGHETEN TOK OVERHÅND: Journalist og forfatter Marte Michelet klarte ikke å slutte å tenke på dokumentet hun fikk tildelt på en kafé for fire år siden. Det ble starten på en ny, kontroversiell bok. FOTO: Astrid Snipsøyr Vis mer

- Det jeg fant ut om Sønsteby ledet meg til nye undersøkelser og til nye arkivfunn, og resultatet er altså denne boken som punkt for punkt forteller en helt annen historie. Vi kan slå fast at ledende norske motstandsfolk mottok klare forhåndsvarsler om en kommende aksjon mot de norske jødene. Tre viktige motstandsfolk har i ettertid innrømmet å ha fått slike varsler. Den første av dem er Gunnar Sønsteby, sa hun under pressekonferansen.

Den nye informasjonen som kommer frem i Michelets bok er dermed med på å rokke ved bildet av Hjemmefront-mennene som vi helt siden frigjøringsdagene i mai 1945 har ansett som ikoner og helter. Til KK forteller Marte Michelet at hun forstår at det for mange kan være informasjon som er vanskelig å svelge.

PRESSEKONFERANSE: 8. november 2018 ble det avholdt pressekonferanse på Gyldendal-huset i forbindelse med lanseringen av boken «Hva visste hjemmefronten?». FOTO: KK
PRESSEKONFERANSE: 8. november 2018 ble det avholdt pressekonferanse på Gyldendal-huset i forbindelse med lanseringen av boken «Hva visste hjemmefronten?». FOTO: KK Vis mer

- Jeg skjønner at det er tøft - og det er tøft. Det er vanskelig å ta innover seg dette, og kanskje særlig for de som er i slekt med de motstandsheltene jeg skriver om. Men alternativet hadde vært å ikke skrive om det. Mitt utgangspunkt har vært å lete etter hvor varsler om jødeutryddelsen kom fra, og hvem det var de nådde frem til i den norske motstandsledelsen. Da har det vært nødvendig å følge de sporene.

Gunnar Sønsteby har i ettertid erkjent, i et intervju gjort på 70-tallet ifølge Michelet, at han altså fikk informasjonen tre måneder før aksjonen.

- Det er ikke sånn at noen andre påstår dette om Sønsteby, han sier selv at «det var vår hundre prosent oppfatning at jødene i Norge kom til å bli tatt». Han sier jo også at han forsøkte å varsle enkelte jøder, men han sier videre at «vi kom ikke særlig bort i dette og vi fant det heller ikke riktig å gjøre det. Vi skulle sloss. Vi skulle ikke hjelpe folk». Det er en holdning som man kan forstå, men den fikk store konsekvenser for jødene. 53 prosent av de norske jødene ble deportert til Auschwitz. Det er høye tall og det er veldig mange mennesker, sier Michelet til KK.

LES OGSÅ: «Tyskerjentene» fikk unnskyldning fra staten: - Det er synd at våre mødre ikke fikk oppleve dette her

- De fant det ikke riktig å blande seg inn i jødespørsmålet

For Michelet er det viktig å fortsette å skrive om historiene som omhandler krigen.

- Men vi må åpne for å ta inn det jødiske perspektivet mer, selv om det skulle havne i konflikt med hva vi tenker om våre motstandshelter, mener hun.

Hun ønsker ikke å spekulere i hva som var grunnen til at Sønsteby var tilbakeholden om informasjonen tre måneder i forkant at deportasjonen, men at hun må forholde seg til Sønstebys egne berettninger.

MOTSTANDSHELTEN: Gunnar Sønsteby har erkjent at han fikk verdifull informasjon om jødedeportasjonen tre måneder før aksjonen. Han gikk bort i 2012. FOTO: NTB Scanpix
MOTSTANDSHELTEN: Gunnar Sønsteby har erkjent at han fikk verdifull informasjon om jødedeportasjonen tre måneder før aksjonen. Han gikk bort i 2012. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- Det han sier er at han og Hans Møhland, Gunnars nestkommanderende i SOE-gruppen, ikke fant det riktig å blande seg i det. Det er litt uklart hvorvidt Sønsteby varslet videre. Det finnes noen eksempler på jødiske familier som flykter på et tidlig tidspunkt. Sønsteby nevner familien Rubenstein, og der har jeg funnet tre jøder med dette etternavnet som faktisk flykter på et tidlig tidspunkt. Men om det skjedde på bakgrunn av varsler fra Sønsteby eller ikke, er vanskelig å fastslå. Det kan tyde på at han tok informasjonen på alvor, men det er forskjell på å varsle jøder du kjenner til og det at motstandsbevegelsen som helhet tar ansvar for en systematisk varsling og tar ansvar for å etablere en redningsinnsats - og det er dét jeg peker på at ikke skjer, sier hun videre.

- Hva tror du er grunnen til at Hjemmefronten så på jødespørsmålet som noe de ikke skulle blande seg inn i?

- Jødene var en upopulær minoritet, og en av de tingene jeg tror er vanskelig for oss å forstå i dag er at det gikk an å være anti-nazist og samtidig ikke like jøder. For oss i dag er det nøyaktig det samme. Det å være anti-nazist er å forsvare jødene. Men den gangen så var ikke det synonymt, og det fantes anti-jødiske holdninger som strakk seg helt opp til ledende motstandsfolk.

Etter krigen ble fortellingen derimot, ifølge Marte, at alle nordmenn hadde vært fryktelig imot jødeforfølgelsene - helt fra første stund.

- I motstandsfortellingen, som handler om at vi fra første stund hadde reist oss mot okkupantene og vi hadde stått imot, ble det også viktig å få frem at nordmenn hadde vært jødenes beskyttere. Selv om det kanskje ikke var hele sannheten.

LES OGSÅ: Derfor ønsket Hitler at norske kvinner skulle få barn med tyske soldater

- Jeg er litt sånn som pappa, at jeg har funnet tilflukt i skrivingen

Dette er Michelets andre bok som omhandler Holocaust og jødene.

- Hva er det som gjør at du er så opptatt av de norske jødenes historie?

- Det er fordi jeg føler at det ligger en urett her. Og så er det fordi jeg elsker å sitte i arkiver, sier hun og ler.

- Jeg synes det er veldig, veldig gøy å gjøre research, og det er et privilegium å få lov til å bruke fire år av livet sitt på å finne ut av disse tingene.

- I april gikk din far, forfatter Jon Michelet, bort - hvordan har det vært å oppleve det midt i prosessen med boken?

- Det siste året har vært veldig tungt, både med tanke på sykdommen - det å se han forsvinne til kreften, og det å håndtere alle de følelsene som kommer av det å miste faren sin. Men der er jo jeg litt sånn som han, at jeg har funnet tilflukt i skrivingen. Det er et fint sted å være.

- Føler du at du har mistet en sparringspartner?

- Absolutt, sier hun før hun tar en pause.

- Det er veldig leit og rart at han ikke fikk mulighet til å lese boken. Han har jo alltid lest alt jeg har skrevet.

TUNGT TAP: Til KK sier Marte Michelet at det har vært et tungt år, etter at faren Jon Michelet gikk bort i april 2018. Hun synes det er leit å tenke på at han aldri fikk sett det ferdige bokresultatet. FOTO: NTB Scanpix
TUNGT TAP: Til KK sier Marte Michelet at det har vært et tungt år, etter at faren Jon Michelet gikk bort i april 2018. Hun synes det er leit å tenke på at han aldri fikk sett det ferdige bokresultatet. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

LES OGSÅ: 25 år gamle Freddie hadde aldri hatt sex - likevel ble hun hånet, mistrodd og forsøkt stemplet som tyskertøs

Til forsiden