KRYBBEDØD: Ida mistet sønnen på fem måneder i krybbedød. I dag hun datteren Conradine.  Foto: Privat
KRYBBEDØD: Ida mistet sønnen på fem måneder i krybbedød. I dag hun datteren Conradine. Foto: Privat Vis mer

Krybbedød

- Det som skulle være en helt vanlig dag, ble i stedet en dag tilbrakt på sykehuset med en liten kropp vi snart måtte ta farvel med

Ida (24) opplevde alle foreldres største mareritt.

Ida Kinden Jonassen (24) var på fem måneders-kontroll med sønnen Oliver i mai 2011, hvor hun ble fortalt at alt sto bra til.

Neste morgen lå Oliver livløs i sengen sin. Ambulansen kom, men det var for sent.

– Det som skulle være en helt vanlig dag, ble i stedet en dag tilbrakt på sykehuset med en liten kropp vi snart måtte ta farvel med.

Mens foreldrene lå og sov klarte Oliver å snu seg over på magen. Legene konkluderte med krybbedød.

– Det var ingen forvarsel, og i ettertid kan vi egentlig være glade for det. Jeg er heldig i den forstand at jeg har fem fantastiske måneder å se tilbake på, med smil, latter og kos. Men det ga ikke mening at det skulle snu så brått.

LES OGSÅ: Miriam var kun 20 år gammel da hun mistet datteren i krybbedød

Finnes ingen god forklaring ved krybbedød

Når et tilsynelatende friskt barn plutselig dør, og man ikke finner noen årsak til tross for grundig obduksjon og undersøkelse, kalles det krybbedød. Det finnes ingen forklaring på hvorfor barnet døde.

De fleste barna dør mens de sover – de lider ikke, og de blir ikke kvalt av sengetøy eller oppkast.

– Hovedsakelig skjer krybbedød i løpet av barnets første seks levemåneder. Men i Norge velger man å gi diagnosen krybbedød inntil fireårsalder dersom ingen årsak blir funnet, sier Trine Giving Kalstad, fagsjef i Landsforeningen for uventet barnedød.

I 2015 døde ni barn av krybbedød/ukjent årsak i Norge. De siste fem årene har forekomsten ligget på 12 barn i året i snitt.

– Det var en krybbedødepidemi på slutten av 80-tallet, med 145 tilfeller i 1989. Det var veldig høye tall, men så begynte snuoperasjonen med å få barna fra mage til rygg, noe som førte til en enorm reduksjon. Mageleie var en stor risikofaktor og trigger, sier Kalstad.

Andre kjente risikofaktorer er røyking, CO2-opphopning, overoppheting, utrygg samsoving, lavvektige og for tidlig fødte barn. Barnets sovemiljø er også viktig.

Har man mistet et barn grunnet krybbedød kan det være en viss risiko for at fremtidige barn også kan rammes, da man antar at genetiske forhold spiller en rolle. Allikevel er denne risikoen svært liten.

– Krybbedød er en eksklusjonsdiagnose – det forteller ikke hva barnet døde av. Vi tror at det er samvirket av flere forhold der både arvestoff og omgivelser spiller inn, og som gjør at barnet er ekstra sårbart, sier Kalstad.

LES OGSÅ: – Jeg er glad jeg vet at han døde uten smerte

LILLE OLIVER: Ida var kun 18 år gammel da Oliver døde. - I mitt tilfelle gikk ikke livet videre fordi jeg er sterk, eller fordi jeg ønsket det, men fordi jeg i grunn ikke hadde noe annet valg, forteller hun. Foto: Privat
LILLE OLIVER: Ida var kun 18 år gammel da Oliver døde. - I mitt tilfelle gikk ikke livet videre fordi jeg er sterk, eller fordi jeg ønsket det, men fordi jeg i grunn ikke hadde noe annet valg, forteller hun. Foto: Privat Vis mer

Hverdagen ble tom

I tiden etter Olivers død var Ida nødt til å planlegge begravelsen: Hun måtte velge sanger, klær og hvilke leker som skulle legges i kisten.

– Den første tiden etter er kanskje den letteste, fordi det fremdeles er ting du kan gjøre for babyen din. Slik følte jeg det. Men etter hvert som du går tom for oppgaver blir det ganske annerledes – alt som pleide å være en del av dagen, er liksom ikke der lenger. Det er bare tomt.

Ida var kun 18 år gammel da Oliver døde. Hverdagen måtte gå videre – det var forventet at hun skulle fullføre skolegang, velge riktig utdanning og så videre.

– I mitt tilfelle gikk ikke livet videre fordi jeg er sterk, eller fordi jeg ønsket det, men fordi jeg i grunn ikke hadde noe annet valg.

LES OGSÅ: Bente-Lill Bergheim var gravid tre ganger, men mistet barnet alle gangene

Måtte fortelle datteren om storebroren hun aldri fikk møte

Omtrent ett år senere ble Ida gravid igjen. Graviditeten vekket flere minner, på godt og vondt, og førte til mange bekymringer. Hun gikk ofte til kontroller, både før og etter Conradine ble født. (Psst: Dette skjer på svangerskapskontroll

BLE GRAVID PÅ NYTT: Omtrent ett år senere ble Ida gravid igjen. Graviditeten vekket flere minner, på godt og vondt, og førte til mange bekymringer. Hun gikk ofte til kontroller, både før og etter Conradine ble født. Foto: Privat
BLE GRAVID PÅ NYTT: Omtrent ett år senere ble Ida gravid igjen. Graviditeten vekket flere minner, på godt og vondt, og førte til mange bekymringer. Hun gikk ofte til kontroller, både før og etter Conradine ble født. Foto: Privat Vis mer

– Conradine kan på ingen måte erstatte Oliver, men hun ga meg morsrollen tilbake, og jeg fikk en person i livet mitt som jeg kan være like glad i som jeg var i Oliver.

Selv om Ida vet at hun ikke kunne ha gjort noe annerledes med Oliver, følte hun at hun måtte gjøre noe ekstra for Conradine. Allikevel prøvde hun å unngå å titte innom Conradine altfor ofte om natten – hun ville jo ikke være overbeskyttende.

– Har man først begynt er det vanskelig å slutte, og Conradine fortjener å ha like mange knall og fall som alle andre barn. Bekymringene begynte sakte, men sikkert å avta da hun ble seks måneder.

Ida visste at det med tiden ville dukke opp spørsmål fra Conradine om Oliver. Dette ble starten på boken «Brune auge», som gir datteren en fortelling om storebroren hun aldri fikk møte.

– Oliver har på sett og vis alltid vært en del av livet til Conradine. I starten gikk ikke samtalen lenger enn at hun pekte på bildene vi har av ham og sa «Olli». Etter hvert fikk jeg litt kjeft fordi hun var lei av å besøke graven, for han kom jo aldri uansett.

Det var en liten periode Conradine syntes det var urettferdig at Oliver hadde gravstein – hun hadde jo ingen.

– Det virker som at Conradine syntes det var ganske «kult» å endelig få lese en bok der noen andre enn henne selv også har en babystorebror og en gravstein. Vi snakker ikke mye om hva som skjedde, eller døden, men når hun lurer på noe svarer jeg så godt jeg kan.

Å miste barnet sitt er noe man aldri skal oppleve

Ida har opplevd enhver forelders største mareritt, og hun håper at det vies midler til forskning om krybbedød. Alle barn er for verdifulle til å mistes.

– Å miste barnet sitt er noe man aldri skal oppleve – jeg kan ikke tenke meg noe verre, det gir ikke mening. Når jeg har opplevd dette, er det ingenting jeg ikke kan klare. Og med «Brune auge» fikk jeg både dedikert en god historie til mine barn, og bidratt til at det finnes en bok for andre som er i Conradine sin situasjon.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: