Alle Judy Garlands fem ekteskap var enten korte eller ulykkelige – eller begge deler. Da dette bildet ble tatt, var hun 25 år gammel og inne i sitt andre ekteskap. FOTO: NTBScanpix
Alle Judy Garlands fem ekteskap var enten korte eller ulykkelige – eller begge deler. Da dette bildet ble tatt, var hun 25 år gammel og inne i sitt andre ekteskap. FOTO: NTBScanpix Vis mer

Judy Garland:

- Det var ikke nok kjærlighet eller oppmerksomhet i verden til å redde min mor

På filmlerretet og på scenen var det få som skinte sterkere enn henne, men utenfor var livet vanskelig for Judy Garland, som døde bare 47 år gammel etter for et liv med press, sene nattetimer, piller, alkohol og konstante slankekurer.

Judy Garland var en av forrige århundres største stjerner, men av ulike årsaker er det ikke laget film om henne før nå. Filmen «Judy», med Renée Zellweger i hovedrollen, fokuserer på de siste månedene i stjernens altfor korte liv. Hun døde bare 47 år gammel av en tilsynelatende utilsiktet overdose av sovemedisin etter at hun var blitt tappet på alle fronter: økonomisk, fysisk og mentalt. Filmen går tilbake til barndommen hennes for å forstå hvordan det kunne ende så galt.

Frances Ethel Gumm fikk sin scenedebut da hun var to og et halvt år gammel. Sammen med sine to eldre søstre framførte hun julesangen «Jingle Bells» i farens teater i Grand Rapids i Minnesota. De tre søstrene turnerte deretter som The Gumm Sisters, og det viste seg raskt at det var lille Frances med kallenavnet Baby Gumm som tiltrakk seg mest oppmerksomhet med sitt livlige vesen og umiskjennelige talent.

Da Frances var fire år, flyttet hele familien til California. Offisielt var det for å søke mot stjernene, uoffisielt fordi sladderen om farens utenomekteskapelige affærer med temmelig unge menn ble for belastende. Med mor Ethel som manager opptrådte The Gumm Sisters de neste årene opp og ned langs den amerikanske vestkysten. Ofte på steder som ikke var utpreget barnevennlige, for Ethel mente at en jobb var en jobb og at jo flere som så hennes døtre, desto større var sjansen for det helt store gjennombruddet. I forbindelse med verdensutstillingen i Chicago i 1934 byttet de navn til det mer poetiske The Garland Sisters. Og kort tid etterpå bestemte 13 år gamle Frances seg for å skifte ut «Baby» med «Judy». Og dermed var Judy Garland født.

«De eneste gangene jeg følte meg ønsket da jeg var barn, var når jeg sto på scenen»

Kanskje var navnebyttet det første skrittet bort fra den dominerende moren? Ethel Gumm var tidligere vaudeville-sanger og overførte sine egne ambisjoner til datteren. I et intervju fra 1967 med Barbara Walters fortalte Judy Garland hvordan hennes mor tvang henne på scenen selv når hun var syk.

I 1956 opptrådte Dean Martin og Frank Sinatra sammen med Judy. FOTO: NTBScanpix
I 1956 opptrådte Dean Martin og Frank Sinatra sammen med Judy. FOTO: NTBScanpix Vis mer

«De eneste gangene jeg følte meg ønsket da jeg var barn, var når jeg sto på scenen», sa hun. Hun har da også kalt sin mor «Virkelighetens onde heks fra vest». Denne følelsen av bare å ha verdi når publikum så henne og klappet, tok hun også med seg inn i voksentilværelsen, som var preget av et gigantisk behov for kjærlighet og anerkjennelse, kombinert med en vaklende selvtillit, ikke minst når det gjelder utseende. Og det var ikke så merkelig.

Kort tid etter navneskiftet skrev Judy Garland kontrakt med filmselskapet Metro Goldwyn Mayer. Studiosjefen, Louis B. Mayer elsket stemmen hennes, men var ikke så begeistret for utseendet, som ikke levde opp til raffinerte MGM-stjerner som Ava Gardner og Elizabeth Taylor. Han kalte henne «min lille pukkelrygg» og fikk henne til å gå med korsett og til og med proteser på tennene og nesen under opptak. I tillegg satte han henne på en streng diett, som ofte kun besto av suppe, salat og cottage cheese. Spioner fra studioet sørget for at hun ikke spiste i smug.

Med en arbeidsdag på opp mot 18 timer i døgnet, seks dager i uken, sier det seg selv at kreftene ikke holdt. Studioet ga henne derfor piller både for å holde energien oppe og for å få sove om natten. Hun fikk også amfetaminbaserte slankepiller. Alt i alt en solid cocktail for en liten jente på kun 151 cm.

Judy Garland har senere uttalt at: «Fra jeg var 13 år, var det en konstant kamp mellom MGM og meg om jeg skulle spise eller ikke, hvor mye jeg skulle spise, hva jeg skulle spise. Jeg husker det tydeligere enn noe annet fra barndommen min.» I tillegg ble hun utsatt for seksuell sjikane. Blant annet hadde studiosjef Louis B. Mayer det med å ta henne på brystet når han snakket om stemmen hennes … «fordi du synger med hjertet». «Jeg har ofte tenkt at jeg var heldig at jeg ikke sang med en annen del av min anatomi», sa den eldre Judy Garland om sjikanen hun først fant mot til å si ifra om da hun var 20 år og en gift kvinne.

Gene Kelly og Judy Garland i spilte sammen i musikalfilmen «The Pirate» i 1948. FOTO: NTBScanpix
Gene Kelly og Judy Garland i spilte sammen i musikalfilmen «The Pirate» i 1948. FOTO: NTBScanpix Vis mer

De personlige problemene begynte å gå utover karrieren

Som 19-åring forelsket hun seg nemlig i orkesterlederen David Rose. Da verken moren eller filmstudioet ga sin støtte til ekteskapet, som de mente ville ødelegge karrieren hennes, stakk Judy og David til Las Vegas og ble gift likevel. Det kom senere fram at Judy hadde vært gravid og at hun med hjelp fra filmstudioet og moren fikk utført en abort. Den første av flere. Et tenåringsidol kunne ikke være mor! Judy Garland var på toppen av sin karriere. Glansrollen hennes som Dorothy i «Trollmannen fra Oz» innbrakte henne en Oscar i 1940 for «Outstanding Juvenile Performance». Og i 1942 sto hun for første gang øverst på plakaten til «For Me and My Gal».

Privat gikk det dårligere. David Rose og Judy gikk fra hverandre etter tre års ekteskap. Det ble det første av Judys i alt fem ekteskap. Alle var enten korte eller ulykkelige – eller begge deler. Allerede året etter skilsmissen fra David Rose ble Judy Garland gift med regissøren Vincente Minnelli, som hadde instruert henne i kjempehiten «Meet Me in St. Louis». Sammen fikk de i 1946 datteren Liza Minnelli. Men det å bli mor var en stor omveltning for Judy, som selv verken hadde erfart å ha en barndom eller kjærlig mor. I 1947 fikk hun et nervøst sammenbrudd og ble innlagt på et psykiatrisk sykehus. Da hun ble utskrevet, kastet hun seg over arbeidet igjen, og filmen «Easter Parade», som kom i 1948 med Fred Astaire, er blitt stående som en av hennes største suksesser.

Men de personlige problemene begynte å gå utover karrieren. I 1950 sa MGM opp kontrakten med henne på grunn av den uforutsigbare oppførselen hennes, som kostet studioet dyrt når opptakene ble forsinket. Samme år ble hun skilt fra Vincente Minnelli, som viste seg å foretrekke menn. Angivelig skal Judy ha oppdaget ham i seng med en annen mann. En annen mann sto imidlertid allerede klar i kulissene for å ta imot henne. Produsenten Sid Luft hadde store ambisjoner for Judy Garland. Siden hun ikke var bundet av studiokontrakten lenger, oppfordret han henne til å opptre mer live. Og de neste årene satte hun opp show i både London og på Broadway, som ble store suksesser.

Sid og Judy ble gift i 1952, og samme år fikk de datteren Lorna – og tre år senere også sønnen Joey. Men Judy tok fortsatt altfor mange piller, og i tillegg fikk hun en fødselsdepresjon etter å ha født sønnen.

Humøret svingte fra den ene ytterligheten til den andre. Eldstedatteren, Liza Minnelli, har uttalt at «når hun var glad, var hun ikke bare glad, hun var ekstatisk. Og når hun var trist, var ingen tristere enn henne.»

Judy sammen med sin tredje ektemann, Sid Luft, og deres to felles barn, Lorna og Joey. FOTO: NTBScanpix
Judy sammen med sin tredje ektemann, Sid Luft, og deres to felles barn, Lorna og Joey. FOTO: NTBScanpix Vis mer

Innlagt med livstruende hepatitt

Utad var det imidlertid fortsatt smil og vind i seilene. Judy Garland feiret i 1954 et suksessrikt comeback på filmlerretet med «A star is Born», som innbrakte henne en Oscar-nominasjon. Og i 1955 skrev hun kontrakt med Capitol Records og turnerte for fulle hus. Men kroppen begynte å gi etter for et helt liv med press, sene nattetimer, piller, alkohol og konstante slankekurer. I 1959 ble hun innlagt med livstruende hepatitt. Legene vurderte det dit hen at kroppen hennes var så utslitt at hun ville dø innen fem år hvis hun ikke la karrieren på hyllen.

Men Judy Garland følte fortsatt at det kun var foran publikum at hun virkelig levde, så da hun var på beina igjen, fortsatte hun i høyt tempo. I 1961 spilte hun i «Judgment at Nuremberg», som ga henne en Oscar-nominasjon for beste birolle, og samme år fikk hun to Grammy-priser for albumet «Judy at Carnegie Hall». I tillegg fikk hun Cecil B. DeMille-award for «Lifetime achievement» som den yngste og første kvinne noensinne. Dessuten fikk hun suksess på tv-skjermen med «The Judy Garland Show», som gikk fra 1963 til 1964.

I 1965 ble hun skilt fra Sid Luft etter flere års separasjon. Og det var langt ifra en vennskapelig skilsmisse. Hun anklaget ham for fysisk og psykisk vold. Han anklaget henne for å ha vært følelsesmessig ustabil og påsto at hun hadde forsøkt å begå selvmord hele 20 ganger i løpet av deres ekteskap. Som tidligere havnet Judy Garland raskt i armene på en ny mann. Hun giftet seg med sin turnémanager, Mark Herron, men ble separert etter et halvt år. For igjen viste det seg at Judy hadde valgt en mann som hadde mer sans for menn enn for henne.

«Det var ikke nok kjærlighet i verden, nok oppmerksomhet i verden, til å redde min mor»

Etter den skilsmissen nådde Judy Garland sitt livs bunnpunkt. Surr og rot og juks hadde resultert i at hun sto med en skattegjeld på en halv million dollar. Hjemmet hennes var blitt konfiskert. Hun levde fra jobb til jobb og fikk økonomisk hjelp fra datteren Liza Minnelli, som var på god vei til å etablere seg som stjerne. I et siste desperat forsøk på å komme seg på beina igjen bestemte Judy seg for å dra på turné i Europa. Hun startet med fem uker i London, som mildt sagt ikke var en suksess. Den ene kvelden var hun fyr og flamme, den neste snøvlet hun og klarte knapt å stå oppreist på scenen. Ofte kom hun for sent – eller så møtte hun ikke opp i det hele tatt.

Judy Garland rakk å finne kjærligheten en siste gang, med den tidligere diskotekeieren Mickey Deans. De giftet seg i mars 1969, og Judy lot seg intervjue med blussende kinn: «Endelig, endelig er jeg elsket.» Men selv om hjertet banket igjen, var kroppen utslitt. Den 22. juni 1969 døde Judy Garland av det som etter alt å dømme var en utilsiktet overdose sovemedisin, bare 12 dager etter at hun hadde fylt 47 år. Etterpå uttalte datteren Lorna: «Det var ikke nok kjærlighet i verden, nok oppmerksomhet i verden, til å redde min mor. Ingen kunne har reddet henne – bortsett fra henne selv.»

Skuespiller Mark Herron ble Judys fjerde ektemann. Ekteskapet deres varte kun et halvt år. FOTO: NTBScanpix
Skuespiller Mark Herron ble Judys fjerde ektemann. Ekteskapet deres varte kun et halvt år. FOTO: NTBScanpix Vis mer

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop