Slankeoperasjon

– Det var min sjanse til å få et bedre liv

Hun veide 126 kilo og var så deprimert at hun knapt orket å gå ut av huset. I dag føler Ida (22) seg endelig som seg selv.

– Det var min sjanse til å få et bedre liv
Publisert
Sist oppdatert

Det er vanskelig å tro at den sprudlende og livsglade bergensjenta for to år siden var så langt nede. Ida Kristine Eikenes (22) veide 126 kilo og var lei av å være overvektig.

Hun hadde prøvd det meste i sin søken etter å gå ned i vekt – dietter, trening, slankekurer og medisiner. Hun forsøkte legemiddelet Reductil og meldte seg på Grete Roede-kurs. På kurset følte hun seg utenfor.

De andre deltakerne var mye eldre, og Ida slet med motivasjonen. Hun gikk ned i vekt, men la på seg igjen like fort. Det var en vanskelig runddans med kiloene.

Hun søkte opphold på en livs­stilsendringsleir, men ble avvist fordi hun ikke var «stor nok». På dette tidspunktet var Ida fortvilet – veldig fortvilet.

Så lenge hun kan huske, har hun vært stor.

– Jeg har alltid vært høy og større enn mine jevnaldrende. Helt fra 14-årsalderen forsøkte jeg både legemidler og utallige dietter. Når man veier så mye som jeg gjorde, virker veien mot vekttap uoverkommelig, sier Ida.

LES OGSÅ: - Jeg mistet det umistelige

KREVENDE: Ida ser tilsynelatende glad ut på bildene fra sommeren 2010, men sannheten er at å være stor tok mye av energien. –  Bare å komme seg opp av sofaen kunne være en kraftanstrengelse, sier hun.
KREVENDE: Ida ser tilsynelatende glad ut på bildene fra sommeren 2010, men sannheten er at å være stor tok mye av energien. – Bare å komme seg opp av sofaen kunne være en kraftanstrengelse, sier hun. Vis mer

Årene på barneskolen var vanskelige. Familien flyttet da Ida gikk i fjerde klasse, og på den nye skolen ble hun holdt utenfor. Hver morgen grudde hun seg til å gå på skolen. Ida tror at det var situasjonen på skolen som førte til overvekten.

– Mobbingen gjorde at jeg var mye alene og deprimert. Jeg begynte å trøstespise. Når ting var vanskelig og trist, ble mat min trøst.

Mistrivselen vokste seg sterkere og sterkere. Skolen satte inn en ­sosiallærer som skulle hjelpe med miljøet. Likevel bedret ikke situasjonen seg, fraværet var høyt og hverdagen vanskelig.

– Jeg skulket mye på grunn av mobbingen. Jeg fikk hele tiden hører hvor tjukk og stygg jeg var, og etter hvert ble disse kommentarene min sannhet. Det ble slik jeg oppfattet meg selv når jeg så meg i ­speilet, forteller Ida.

Overgangen til ungdomsskolen var etterlengtet. Situasjonen ble bedre, men Ida hadde allerede utviklet et mønster med følelses­spising og fortsatte å legge på seg.

LES OGSÅ: – Lille Ludvik er vår store glede

UNNGIKK KAMERA: Det finnes ikke så mange bilder av Ida da hun var på sitt største. – Jeg hatet å bli fotografert og forsøkte å unngå det så godt jeg kunne.
UNNGIKK KAMERA: Det finnes ikke så mange bilder av Ida da hun var på sitt største. – Jeg hatet å bli fotografert og forsøkte å unngå det så godt jeg kunne. Vis mer

For mamma Bodil Ingebjørg Eikenes (42) var det tøft å se på at datteren hadde det så vanskelig.

– Det var en tung ungdomstid. Å handle klær var krevende. Hun måtte gå på avdeling for store ­kvinner. Det var ikke moro for en ung jente. Hun hatet å gå i kles­butikker, sier Bodil.

Resultatet ble at Ida gjemte seg bort i store, fargeløse joggedresser og hettegensere. Spesielt de fire siste årene før operasjonen var slitsomme.

– Ida møtte mye fordommer da hun var på sitt største. Å gå ut å spise var flaut for henne, hun følte seg både oversett og stirret på. Jeg hadde så vondt av henne, forteller Bodil alvorlig, mens Ida nikker.

– Jeg slet meg helt ut. Humøret var på bånn. På skolen måtte jeg søke om fritak i gym på grunn av problemer med knærne. Ryggen begynte å skrante. Jeg hadde problemer med pusten. Bare å gå i trapper ble en kraftanstrengelse, sier hun.

Bodil har på sin side slitt med dårlig samvittighet for datterens vekt.

– Spesielt var det vanskelig da mobbingen var på det verste. Samtidig var hun forsiktig med å fortelle ting. Hun ville nok skåne oss hjemme.

Men jeg innser at vi kunne ha vært mer aktive, og føler skyld for at vi ikke fanget opp faresignalene før det var for sent. Det er nok blitt litt mye sofasitting, og vi har nok vært flinke til å kose oss, erkjenner hun.

LES OGSÅ: - Evnene er en gave 

SAMMENSVEISET FAMILIE: Ida har et nært og god forhold til sine småsøsken. Her er hun i februar 2010 med lillebror Lukas, som nå er 5 år.
SAMMENSVEISET FAMILIE: Ida har et nært og god forhold til sine småsøsken. Her er hun i februar 2010 med lillebror Lukas, som nå er 5 år. Vis mer


Etter avslaget fra livsstilsendringsleiren ble Idas lege redningen med forslaget om en såkalt gastric sleeve-operasjon. Dette er den ­slankeoperasjonen med minst komplikasjoner, og som blir anbefalt til dem med en BMI under 45.

– Legen mente at operasjon var det beste for meg. Jeg hadde fått diagnosen kroniske magesmerter, hadde hyppig hodepine, konsentrasjonsvansker, i tillegg til at både rygg og knær var dårlige.

Jeg hadde jo forsøkt «alt», og jeg var villig til å prøve, sier Ida.

For å lære mer om operasjonen dro hun til Førde for å snakke med en spesialsykepleier. I tillegg leste både Bodil og Ida mye om emnet før operasjonen ble gjennomført.

– Vi visste jo at det var mye å tenke på i forbindelse med en slik operasjon. I ettertid ville hun være avhengig av mange kosttilskudd og aldri kunne få spise det hun ville. Vi hadde mange diskusjoner om hun virkelig ønsket å gå gjennom dette, forteller Bodil.

– Etter å ha veid for og imot tenkte jeg: «Dette er min sjanse til å få et bedre liv.» Jeg måtte bare si ja, sier Ida.

LES OGSÅ: – Jeg måtte gi slipp på kontrollbehovet mitt

GOD STØTTE: Ida fikk hunden Lilo for tre år siden. –  Det er fint å ha noen som aksepterer deg som du er, sier Ida. Bildet er fra februar 2011 og er et av de siste som ble tatt av Ida før operasjonen i januar året etter.
GOD STØTTE: Ida fikk hunden Lilo for tre år siden. – Det er fint å ha noen som aksepterer deg som du er, sier Ida. Bildet er fra februar 2011 og er et av de siste som ble tatt av Ida før operasjonen i januar året etter. Vis mer

Søknadsprosessen var lang, og det tok 11 måneder fra Ida bestemte seg, til operasjonen ble gjennomført. I forkant måtte hun gå ned sju kilo for å fjerne underhudsfett. 

– Jeg sluttet å ta heis, og løp opp og ned trappene på jobb som en galning. Jeg var så motivert. Ventetiden virket så uendelig lang. 2. januar 2012 fikk jeg den etterlengtede telefonen fra Voss sykehus. «Kan du komme i dag?» Jeg fikk klarsignal fra jobben og takket ja. Endelig! Det hele føltes så uvirkelig. Jeg torde nesten ikke tro på det.

Mamma Bodil er tydelig stolt av eldstedatteren.

– Som mor var det ikke kjekt å sende datteren min av gårde til operasjonssalen, men har Ida bestemt seg for noe, er det full innsats til hun når målet sitt, sier Bodil.

Det er lett å se at mor og datter har et nært og godt forhold. Bodil beskriver datteren som en fantastisk jente som, til tross for at hun har hatt det tøft, alltid har vært positiv og omsorgsfull.

– Sånn er Ida. Hun stiller alltid opp for andre, og har et stort og varmt hjerte. Lillebrødrene forguder henne, sier Bodil og gir datteren sin en god klem.

LES OGSÅ: - Utfordringene ga meg styrke

STOR ENDRING: –  Det er rart å vite at jeg for bare to år siden veide 126 kilo. Jeg har forandret meg på mange plan - ikke bare utseendemessig, men nå tør jeg endelig å være meg selv, sier hun. Hunden Lilo har vært god å ha underveis.
STOR ENDRING: – Det er rart å vite at jeg for bare to år siden veide 126 kilo. Jeg har forandret meg på mange plan - ikke bare utseendemessig, men nå tør jeg endelig å være meg selv, sier hun. Hunden Lilo har vært god å ha underveis. Vis mer

4. januar i fjor ble Ida endelig operert.

– Før operasjonen tenkte jeg: «Nå skal jeg drikke min siste Pepsi Max,» ler Ida hjertelig.
 
Magen ble blåst opp, og gjennom fem små hull ble 95 prosent av magesekken hennes fjernet. Nå kan den romme én desiliter. Etter operasjonen var Ida på beina igjen relativt fort, og begynte så smått med most mat før hun igjen kunne spise vanlig mat. Tiden etter operasjonen beskriver Ida som rar.

– Jeg hadde jo fremdeles lyst på mat, men kroppen klarte ikke å spise store mengder. Hodet og kroppen hang ikke sammen.

Ida gikk raskt ned i vekt etter operasjonen, og som følge av dette fikk hun komplikasjoner. En dag var magesmertene så uutholdelige at hun måtte på legevakten. De intense smertene stammet fra store mengder gallestein, og Ida måtte gjennom en ny operasjon for å fjerne galleblæren. Fremdeles har hun noen etteranfall, men hun er stort sett smertefri.

Den løse huden er en annen bivirkning. Ida har gått gjennom bukplastikk for å fjerne et «fettforkle» på magen, og overflødig hud på lårene. Lavt blodtrykk, vinterleddgikt og dårlig immunforsvar er andre bivirkninger. I tillegg må hun ta B12-sprøyter hver tredje måned.

– Jeg kan til tider være veldig trøtt og slapp, og trenger ekstra søvn for å fungere skikkelig. Jeg er derfor avhengig av trening for å ha et greit energinivå. Dessuten er jeg tidvis plaget av kvalme ettersom jeg har fjernet galleblæren. Så jeg må holde meg unna fet mat, sier Ida.

Hun er opptatt av at slankeoperasjon kun er et verktøy på veien og ingen enkel løsning.

– Man må være målbevisst, ­stadfester Ida, som på sikt ønsker å jobbe med å hjelpe andre overvektige. I dag jobber hun 40 prosent som kontorlærling på Universitetet i Bergen, mens hun samtidig jobber mot allmenn påbygg.

LES OGSÅ: - Jeg fokuserer på det som gir glede

MENTAL OMSTILLING: – Mange år med mobbing har satt sine spor, og det har ført til at jeg er ekstra selvkritisk, sier I
MENTAL OMSTILLING: – Mange år med mobbing har satt sine spor, og det har ført til at jeg er ekstra selvkritisk, sier I Vis mer

Ida er 177 cm og veier nå 62 kilo.

– Jeg er blitt flink til å planlegge dagen og til å ha fokus på at maten jeg spiser, skal være sunn og næringsrikt, sier hun.

Også det å kjøpe klær er en helt annen opplevelse enn tidligere.

– Nå må jeg nesten holde henne igjen utenfor butikken, sier Bodil med et smil. – Selv om jeg av og til synes at hun kjøper litt for mye klær, tenker jeg at hun har mye å ta igjen. Jeg unner henne å kunne gå i en klesbutikk og prøve hvilket som helst plagg hun vil.

– Å se at jeg kan gå i klær som jeg aldri før våget å drømme om, er en utrolig god følelse. Og så velger jeg sterke farger. Jeg tør synes igjen! sier Ida mens ansiktet bryter ut i et stort smil.

Slankeoperasjon
Gastric sleeve, som Ida fikk utført, er den minste av tre typer slankeoperasjoner. Magen blir redusert med cirka 85 %, og den får form som et rør. Det skjer ingen utkobling av tynntarmen, og man unngår såkalt malabsorpsjon (dårligere næringsopptak) i motsetning til ved gastric bypass. Man må få B12-vitamin resten av livet. Vektreduksjonen oppnås ved at man spiser små, hyppige måltider. Framgangsmåten reduserer permanent størrelsen på magen, selv om den igjen kan utvides senere. Prosedyren utføres vanligvis ved kikkhullskirurgi. Det finnes lite forskning på hvordan det går med de opererte etter flere år.
Kilder: Wikipedia, Volvat

Idas blogg
Selv om Ida fikk informasjon av legene da hun skulle opereres, savnet hun å høre om andres personlige erfaringer. Derfor bestemte hun seg for å være åpen og dele av sine egne erfaringer på en blogg. Den finner du her: gastricsleeveoperasjon.blogg.no 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer