Haddy Njie

- Det var som å få en vegg tilbake i livet igjen

Som barn delte de to små søstrene alt, så gled de bare lenger og lenger bort fra hverandre. Helt til Lisa en dag ringte storesøsteren.

SØSTRENE HADDY NJIE OG LISA AISATO NJIE SOLBERG: Haddy (36) er samboer med Trond Giske (49), mamma til Maria (2,5 måned), programleder, journalist, forfatter og artist. Sammen med søsteren Lisa er hun aktuell med barneboka «Snart sover du». Lisa (34), er gift med Einar Børresen (40), mamma til Aurora (5) og Alfred (3), illustratør og barnebokforfatter. Hun har for øvrig beholdt apostrofen i etternavnet, mens Haddy har fjernet den. 
  Foto: Astrid Waller
SØSTRENE HADDY NJIE OG LISA AISATO NJIE SOLBERG: Haddy (36) er samboer med Trond Giske (49), mamma til Maria (2,5 måned), programleder, journalist, forfatter og artist. Sammen med søsteren Lisa er hun aktuell med barneboka «Snart sover du». Lisa (34), er gift med Einar Børresen (40), mamma til Aurora (5) og Alfred (3), illustratør og barnebokforfatter. Hun har for øvrig beholdt apostrofen i etternavnet, mens Haddy har fjernet den. Foto: Astrid Waller Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kan en telefonsamtale forandre alt? Selvsagt.

Det er våren 2010, Haddy er hyret inn som programleder for den internasjonale finalen av Melodi Grand Prix. I mange år har hun jobbet hardt, vært så redd for å bli avvist som dårlig, ikke god nok. 

Nå sitter hun på et hotellrom med Mac-en på fanget, midt i intense forberedelser til enda en stor tv-happening. Det er en dag for å være på hogget, for kjappe replikker og full kontroll – samme kveld skal hun også på Skavlan. 

LES OGSÅ: Søstre gjenforent etter 20 år

Midt i alt dette ringer lillesøster Lisa, en sjeldenhet. En gang var de som erteris. Nå bor Lisa på Kampen i Oslo, Haddy bare et steinkast unna på Vålerenga, men de lever i hvert sitt parallelle univers. «Jeg er gravid», sier Lisa.

Fra å være i tung jobbmodus oppe i hodet sitt, slår følelsene inn i Haddys mage. For hvor ble det av alt det som de to små søstrene en gang delte? På sekunder renner minnene gjennom henne. Av Lisa som fikk Twist for å bæsje på potta, hvordan de hvisket og tisket inne i hytta de pleide å lage under trappa, av Lisas lille hånd trygt i hennes.

– Hun gikk fra å være en glad eventyrjente til å bli lukket og sint. Jeg trodde ikke hun ville være sammen med meg. 

– Jeg fikk alle disse bildene, og tenkte at det ville være forferdelig trist om det nå skulle komme et lite barn – og så skulle alt det være borte. Jeg ble helt slått i bakken av det, forteller Haddy.

Så mye har skjedd siden Lisa ringte og fortalte om det gryende livet i magen. Lisa er blitt mamma til to, og en etablert illustratør og barnebokforfatter. Haddy er fortsatt en 
tv-yndling – men nå også det hun så mange ganger har sagt hun aldri kom til å bli: Rykende fersk mamma, rett fra pumping av brystmelk til Maria, som ble født 1. april. 

For første gang har de nå skrevet bok sammen. «Snart sover du» heter den. Haddy står for teksten om de fire årstidene som sovner en etter en, Lisa for detaljrike, viltre og drømmende illustrasjoner. Både VG og Dagbladet har rullet terningen til seks.

LAGDE BARNEBOK SAMMEN: Da Haddy sendte teksten med historier til Lisas baby, var ikke Lisa i tvil: Det måtte bli barnebok. Foto: Astrid Waller
LAGDE BARNEBOK SAMMEN: Da Haddy sendte teksten med historier til Lisas baby, var ikke Lisa i tvil: Det måtte bli barnebok. Foto: Astrid Waller Vis mer

Den perfekte storesøster

Lisa kommer først av de to til intervjuet. Hun er både lik og ulik, slik søsken pleier å være, har noen av de samme ansiktstrekkene, noe av den samme roen – men både stemmen, ja selve grunntonen er lysere enn Haddys litt mørkere. Men når også hun kommer, både litt mer hektisk og med litt mindre søvn innabords, lyser to ansikter like glade og myke mot hverandre, og snart er de i gang med mimringa fra dette barndomslandet så rikt på minner, som den gangen de gjennom en seksårig mellommann fikk kjøpt pornoblad på bensinstasjonen, ni og elleve år gamle, den siste sommeren før de mistet hverandre. For Lisa var to år eldre Haddy den perfekte storesøster.

– Haddy var moden for alderen og lærte tidlig å lese, så hun leste mye for meg. Hun var en fantastisk storesøster, full av eventyr, historier og magi. Jeg trodde på alt hun sa. Hun var den beste storesøsteren man kunne hatt, forteller Lisa med stor varme.

– Jeg husker jeg sto på badet og du stakk hodet inn og spurte om jeg var lesbisk.

Og tenk å ha en storesøster som ti år gammel blir programleder i «Midt i smørøyet», denne dundersuksessen av et barne– og ungdomsprogram på 90-tallet, som tar med seg lillesøster på jobb, leier henne rundt i selveste NRK og stolt viser henne fram. 

Så når skled de vekk fra hverandre? Vekk fra alle hemmelighetene som bare de to delte, vekk fra spøkelseshuset og den magiske boksen de en gang gravde ned sammen. Elleve år gammel skulle Haddy kjenne mye på følelsen av ikke å passe inn. 

– Da vi var så tette, la jeg ikke merke til at vi var annerledes, det var ikke så synlig at vi hadde andre referanser enn de andre.

Der jevnaldrende koste seg med Donald, søkte Haddy seg til de store klassikerne. Oppmuntret av en mor over snittet interessert i litteratur og musikk, slukte hun poesibøker, Hamsun og Undset – gjerne med litt jazz til. 

– Når man går inn i tenårene, så er det noen forventninger om hvordan man skal være. Jeg passet ikke inn i det rommet, og det kjentes så utrolig vondt, at jeg ikke passet inn i det rommet sammen med Aisato. (Haddy bruker Lisas mellomnavn. Journ.anm.) Plutselig ble hun opptatt av klær og Topp-blader, ting som tidligere bare hadde vært perifere referanser. Hun ble en del av alt det jeg ikke passet inn i.

Lisa opplevde det slik: 
– Hun gikk fra å være en glad eventyrjente til å bli lukket og sint. Jeg trodde ikke hun ville være sammen med meg. Jeg skjønte ikke de tingene hun var opptatt av. Hun leste poesi og hørte på jazz, mens jeg var mer på «Snow» og «Informer», og leste Topp og Asterix. Da skled vi veldig langt fra hverandre. 

    


Gjennom jenterommet de engang hadde delt alt på, trakk Haddy opp en strek – som Lisa ikke fikk lov til å krysse. Snart fikk de hvert sitt rom – og Haddy en dør å lukke. 12 år gammel gikk hun inn i en depresjon. 

– Jeg sto opp klokken ti over fem hver morgen for å finne kreftene til å gå på skolen. Fra jeg var 12 til 14 var det Willy på 70 som jeg var mest med – der var det plass til meg og alle de rare tingene mine. 

– Søkte du Lisas støtte?

– Jeg søkte ingens støtte. Jeg tenkte at hvis ingen trenger meg, så trenger ikke jeg dem. Hvis man lukker døra selv, så føler man at man har kontrollen. Jeg bygde en mur rundt meg. 

– Ble du såret over å miste Lisa?

– Ja, veldig. Hun representerte alt jeg hadde mistet, ikke fikk til eller passet inn i. 

Det manglet ikke på gode viljer rundt henne. Det var læreren som etter beste evne forsøkte å hjelpe: «Kanskje du ikke burde lese Markens grøde akkurat nå, men noe lettere?» Og det var læreren som avtalte en fast dag i uka med Haddy, der hun skulle sosialisere med en annen jente. Så satt de der på hver sin huske, hun som bare ville spille fiolin og Haddy som bare ville være alene. 

Mest hjelp fikk Haddy fra sin kloke mor. «Det er vondt å være der du er nå – men dette er bare en periode, det kommer til å gå over. Du vil komme til å få innsikter som gjør deg bedre rustet for livet. Du vil sitte igjen med mye kunnskap du ellers ikke ville fått.»

Tungsinnet, angsten og katastrofetenkingen skulle følge Haddy tett lenge. Men 15 år gammel letnet det litt. Hun flyttet fra Kolbotn, søkte seg til videregående i Oslo. Fant venner som var en del eldre enn henne, flere av dem homofile, som hun dro på «Skeive dager» sammen med.

– Jeg kjente ikke noen av dem. Du levde et voksenliv fjernt fra mitt, skyter Lisa inn, med både latter og tristhet i stemmen. 

– Jeg husker jeg sto på badet og du stakk hodet inn og spurte om jeg var lesbisk. «Nei», svarte jeg. «Å ja», sa du. Det sier noe om hvor fjerne vi var for hverandre, ler Haddy.  

MER LIK HVERANDRE: - Lenge var Lisa veldig lys til sinns, Haddy veldig mørk. – Nå har vi nærmet oss hverandre. Haddy er blitt litt mer optimistisk og jeg har blitt litt mer realistisk, mener Lisa.

  Foto: Astrid Waller
MER LIK HVERANDRE: - Lenge var Lisa veldig lys til sinns, Haddy veldig mørk. – Nå har vi nærmet oss hverandre. Haddy er blitt litt mer optimistisk og jeg har blitt litt mer realistisk, mener Lisa. Foto: Astrid Waller Vis mer

LES OGSÅ: Anne Cecilie var hjelpeløs tilskuer til at storesøsteren ruset seg

En viktig telefonsamtale

Slik renner livet forbi, fører dem stadig lengre fra hverandre. Lisa utdanner seg til illustratør og får sin første barnebok antatt i 2008. Haddy etablerer seg som journalist, musiker og en stadig stigende stjerne på tv-programlederhimmelen. I 2009 er hun for første gang med på å lede den store årlige tv-aksjonen på NRK. 

Så kan en telefonsamtale forandre alt? Selvsagt. Da Lisa ringte Haddy for å fortelle at hun var gravid, gledet hun seg over dette, men var samtidig inne i en tøff periode. Flere ganger hadde hun opplevd panikkangst. Overfor Haddys angst hadde Lisa stille tenkt, at det var vel bare å ta seg sammen og tenke litt positivt? Nå fikk livet en annen klangbunn.


– Du møtte meg på en annen måte, og da turde jeg å møte deg på en annen måte. Det var det at du bød på litt sårbarhet – da brast demninga. 

– Det var store ting som skjedde i livet mitt – og i sånne situasjoner tar du gjerne en liten opptelling – hvem er nær og hvem er ikke nær. Jeg innså at savnet etter Haddy var større enn jeg hadde vært bevisst. Da kjente jeg at jeg skulle ha hatt henne nærmere. Jeg opplevde det som en kjærlighetssorg.


Etter telefonsamtalen avtalte de å møtes over en lunsj i NRK-kantina. Haddy syntes det var så fint at Lisa ville komme dit. Lisa syntes det var så fint å bli invitert, at Haddy ville ha henne inn i sitt liv. Og over et bord i en litt stille krok, gikk en lillesøster og en storesøster i oppløsning. Ikke som i pent rennende tårer, men som i hulking og snørr. 

Haddy smiler varmt mot Lisa. 

– Du møtte meg på en annen måte, og da turde jeg å møte deg på en annen måte. Det var det at du bød på litt sårbarhet – da brast demninga. Det er en stor lærdom i det. Det er så lett å ha en fasade, å prøve å være flink, vise at man får til ting. Men det er ikke der du kommer nær, du gjør ikke det om du bare cruiser gjennom livet. Å tørre å vise sårbarhet er viktig. Ikke at jeg føler jeg er så flink på det, men jeg prøver.

1. desember 2010 fikk Haddy en ny telefon fra Lisa, fra fødestua. Aurora hadde kommet. Et nytt liv. En ny start.

– Det var så godt å ha deg å lene meg på, smiler Lisa mot Haddy.

– Det var som å få en vegg tilbake i livet igjen, smiler Haddy tilbake. 

Slik Lisa en gang opplevde Haddy som søster, slik ble hun nå for hennes datter. Nær, varm, omsorgsfull og rennende over av eventyr og magi. I 2012 ble Lisa mamma til en gutt. 

Å bli mamma selv var ikke et alternativ for Haddy den gangen. Og selvsagt kan en telefonsamtale forandre alt. Men det er også alle disse tingene som bare kalles livet, disse veiene som snor og bukter seg i retninger man aldri hadde gjettet på.

På tampen av 2012 gikk Haddys 14 år gamle forhold i oppløsning. På tampen av 2013 kollapset hun etter en opptreden i Bergen. Utover 2014 fortsatte kroppen å gi beskjed: Den svimte av, den kastet opp, den nektet å spise. Den ville ikke ha mer hardkjør.

– Jeg var så glad i jobben min at jeg ikke hadde lov til å være sliten. Men på et tidspunkt, etter å ha jobbet så lenge, måtte jeg bare spørre meg selv – hvorfor løper jeg fortsatt alt jeg kan? Når er jeg der jeg skal være? Når kan jeg begynne å gå igjen?

Sommeren 2014 blir et gammelt vennskap med Ap-politiker Trond Giske til et litt overraskende «jøss» hos Haddy. «Her er det jo potensial for noe mer?» Og for en selvsikker trønder var det aldri noen tvil. «Barn? Det er klart vi skal ha barn!»

Snart ett år er gått siden Haddy la ut denne meldingen på Instagram: 
«Kjære venner. Denne sommerdagen i juli, skjønte jeg at livet hadde en helt ny vending. Plutselig er jeg her. Det jeg har utsatt, og avskrevet gjennom så mange år. Jeg er glad og spent og skjør og utrolig sliten hele tiden. Men hvis alt går som det skal, er vi foreldre til våren».

Hun satt alene på et kontor på NRK og gråt og gråt den gangen, mens journalistene ringte og ringte. Og så, en marsdag i dette herrens år 2016, kunne Haddy ringe Lisa og fortelle at hun endelig var blitt tante. 

Da Lisa kom på det aller første besøket på sykehuset, ble Haddy aller mest rørt over å se hvor rørt Lisa ble. 

– Det var så fint å se henne bære henne, å se henne roe henne ned. Også er det så fint å ringe henne når jeg blir usikker. Da svarer hun alltid at «alle babyer er så forskjellige, men kanskje du kan prøve …

Nå er Maria blitt tre måneder, og har en mamma som prøver å slippe kontrollen og ikke lenger være så innmari flink.
 
– Med graviditeten lagde jeg meg en landingsstripe. Jeg har hatt maks antall baller i lufta. Jeg har hatt så mye skyldfølelse for å trappe ned. Men det har endret seg etter at jeg ble mamma. Nå er hun det viktigste.

– Hvordan har det vært for deg å bli mamma?

Haddy må tenke seg litt om før hun svarer. 
– Det er så mange omtaler av det å bli mamma som blir så grunne. Det handler ikke om rosa «kjendisbabylykke» som det så ofte står på forsidene – det er jo alt samtidig. Da jeg ble gravid, var jeg kjemperedd for å gå inn i en depresjon igjen. Jeg har vært opptatt av å slippe kontrollen. Jeg har alltid fikset ting med hodet mitt, nå er det kroppen som bestemmer. Det er sårbart. Men jeg er stolt over at jeg prøver ikke å være så flink.

KK nr 22, 2016
KK nr 22, 2016 Vis mer

I et intervju med Dagbladet for fem år siden, sa Haddy blant annet dette: «Jeg er ekstremt pessimistisk og forventer at det skal gå til helvete ... «Jeg løper foran katastrofen og håper den ikke tar meg igjen.» Og her sitter vi og lurer: Hvor tok svartsynet veien?

– Jeg har turt å gå inn i nye rom. Selv om svartsynet var et tungt og vanskelig sted, var det likevel et veldig trygt sted. Nå har jeg bygd opp et nytt liv, og jeg har turt å gå inn i lyse rom. Det kan kreve mot å være i lyse, hyggelige rom. 

Hun forteller raskt og lett, men med et stort alvor i ansiktet. 
– Å plutselig gå inn i et rom som er lyst og en hverdag som funker, der du ikke tenker så mye på døden, dit er jeg i ferd med å komme nå. For ti år siden hadde jeg aldri trodd jeg skulle være på dette stedet. Men det ble slik som mamma forklarte meg den gangen. Nå stiller jeg ikke lenger spørsmålet om jeg vil leve. Jeg bare lever.

Lisa ser en ro i Haddy hun ikke har sett før. Den varmen og omsorgen hun har vist for tantebarna, synes Lisa hun nå ser i en enda mer opphøyet versjon. 

Det viktigste oppsummerer Lisa likevel slik: 
– Før levde vi parallelle liv – nå fletter livene våre seg sammen. 

Gjennom samarbeidet med boken har Haddy fått sett en Lisa som ikke bare er lillesøster, men som i møter med forlaget også er en proff og prisbelønnet illustratør og barnebokforfatter. Mens Lisa har kunne nyte godene av en medievant storesøster. 

Da de begge i anledning boka var gjester hos Lindmo tidligere i vår, slo det sterke minnet igjen inn i Lisa, for her, i NRKs korridorer, hadde Haddy leid henne rundt, 26 år tidligere, da hun som pur ung programleder i «Midt i smørøyet» stolt viste fram lillesøsteren sin. Og selv om de ikke fysisk leide hverandre denne gangen, var følelsen akkurat den samme. Den trygge følelsen av å ha en storesøsters hånd å holde i.

Hår og Makeup: Jens Wiker. Styling: Maria Kvalheim og Tone Kroken. Denne reportasjen står også i KK nr 22, 2016.

 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer