Samliv

Dette bør du aldri fortelle partneren din

- Det kan faktisk være en dealbreaker for mange, sier parterapeut.

IKKE SI ALT: Det er enkelte ting man heller bør velge å holde for seg selv enn å fortelle partneren for å unngå problemer senere i forholdet. FOTO: NTB
IKKE SI ALT: Det er enkelte ting man heller bør velge å holde for seg selv enn å fortelle partneren for å unngå problemer senere i forholdet. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

«Kjærestepar skal dele absolutt alt med hverandre» blir ofte sagt. Man skal ikke ha noen hemmeligheter og alle kortene skal på bordet til enhver tid.

Men er det egentlig lurt? Er det noen ting man med fordel kan holde for seg selv - og likevel leve i et sunt og lykkelig parforhold? Og i så fall: Hva er det man helst bør holde for seg selv?

KK har gjort et intervju med psykolog og parterapeut Eva Tryti om akkurat dette teamet. Hun sier at det først og fremst ikke finnes noen faste regler på hva man skal snakke om og ikke som par, men det er noen ting som går igjen - og basert på sin lange erfaring fra terapirommet har hun opparbeidet seg noen gode råd som kan være lure å ta med seg videre og inn i kjæresteforholdet.

Vet ikke vårt eget beste

- Når et forhold er helt ferskt går man gjerne inn i det med en romantisk forventning om full åpenhet, særlig kvinner er preget av det. Vi skal vite alt, støtte hverandre i alt, reparere og leve sammen som ett. Det skal synes at man er forelsket og at man er spesielle for hverandre. Man er veldig preget av alle de deilige hormonene som en forelskelse er.

Men det er også i denne perioden vi vet minst om hvem den andre personen er, påpeker Tryti. Likevel ønsker man å få i bøtter og spann - litt som å være rusa.

- Man blir gjerne naive og både forteller og får høre ting som kanskje ikke er helt nødvendig. Sannheten er at vi ofte ikke vet vårt eget beste. Vi tror vi vil vite alt, men det stemmer ofte ikke.

I en startfase er man ikke sint eller såret over den andre parten, da tenker man kun at det er gøy og at man stoler på hverandre. Det er egentlig ikke så lurt, skal vi tro Tryti:

- Vi burde heller jobbe med å tåle oss selv og ikke spørre ut partneren. Jeg fraråder nærmest å underholde hverandre med detaljer.

Sitter i klisteret

Klassiske «feller» man er innom er antall sexpartnere, seksuelle erfaringer, følelser man har hatt for andre og opplevelser med tidligere kjærester.

Også one night stands og andre ting man har blitt med på for gøy, som gruppesex eller sex med det kjønnet man ikke er tiltrukket av, kan med fordel styres unna. Selv om det ikke har vært følelser involvert i det du forteller, kan sjalusien likevel oppstå hos partneren din.

- Hvis du sitter der og er forelsket i en som er sjalu, sitter du i klisteret etter å ha fortalt disse tingene når forelskelsen roer seg. Det kan faktisk være en dealbreaker for mange. Vi mennesker er sårbare, og vil ofte ikke ha beskrevet hvordan ting har vært, selv om vi tidligere har insistert på å få vite det, sier Tryti.

- Det gjelder forøvrig også overfor de som ikke er så sjalu av seg også. Ved å fortelle detaljerte beskrivelser, skaper det bilder i hodet til den andre parten.

Hvite løgner kan være lov

- Gjelder de samme «reglene» om partneren faktisk spør om en ting – altså at man skal unngå å svare om den andre parten ønsker svar på noe konkret?

- Da synes jeg man skal si at man ikke vil svare på det. Det er jo selvfølgelig forskjell på hvor mye man tåler å høre, men et godt argument for å ikke snakke om det er for eksempel: «Nå er det oss. Jeg bryr meg ikke om fortiden».

- Mange av løgnene våre i hverdagen er hvite løgner for å gjøre ting enklere. I et sånt tilfelle synes jeg kanskje en hvit løgn passer bedre enn å fortelle sannheten. Men det beste er selvfølgelig å ikke snakke om det.

Tryti trekker frem at hun flere ganger har hørt om par hvor den ene parten synes det er sexy å høre om fortidens detaljer, mens den andre parten blir helt forskrekket.

- Menn sliter faktisk mer med kvinners fortid enn kvinner sliter med menns fortid, basert på gjennomsnitt. Årsaken til det er kjønnsroller.

- En morsom ting jeg har hørt er at kvinner ofte trekker fra når de blir spurt om hvor mange sexpartnere de har hatt, og menn legger til. Det er ikke så veldig mange år siden jeg leste et intervju hvor gutta i saken sa at dama deres ikke burde ha ligget med mer enn to-tre stykk, men det var ingen kvinner som sa det - de var mer på at gutta får ta for seg.

Ikke snakk om detaljer

Etter utroskap er regelen om åpenhet en litt annen. Da er det ifølge Tryti mange ting man skal innrømme om man er den personen som har gått bak ryggen på partneren sin.

Det skal jobbes hardt for å vinne tilbake tilliten.

- Du skal innrømme hva du har gjort, hvor lenge det har pågått, hvilket menneske det er snakk om, at du angrer og at du er klar for endring. Men også her: Unngå å lag bilder. Vi terapeuter anbefaler å ikke svare på detaljspørsmål - hvor dere var og hvordan det så ut.

Det skaper bilder som kan forverre situasjonen. Plutselig kan det være årsaken til at det er vanskelig å gå videre og parforholdet avsluttes.

Ikke lurt

- Er det andre ting man bør være forsiktig å snakke om - bortsett fra sexpartnere og seksuelle erfaringer?

- Det er mange ting! Spørsmålet er nesten heller: Hva er det ikke folk kan finne på å si? Årsaken til at man bør være forsiktig er fordi det er mange som ikke klarer å holde munn selv om de lover å ikke fortelle ting videre.

Tryti trekker frem flere politiske brølere hvor politikere har avslørt statshemmeligheter til elskerinnene sine. Blant oss dødelige folk som ikke sitter på sånne typer hemmeligheter, forteller man ofte private ting om familie og venner, om barna våre, hemmeligheter fra jobben, sladder om ledere, industrihemmeligheter.

- Dette gjør vi ofte i starten av en relasjon, når vi nesten ikke kjenner personen. Det er ikke noe lurt.

Bånd og vennskap

Tryti sier at vi også forteller mange hemmeligheter om oss selv, som ikke bør ut. Det kan omhandle psykisk sykdom rusproblemer, rulleblad eller andre flaue hendelser.

- Når et brudd blir stygt, ser vi faktisk stadig at enkelte misbruker denne typen privatinformasjon. Det kan bli ganske vondt.

- Hvorfor forteller vi sånne ting når vi vet at vi ikke bør?

- Det fordyper bånd og vennskap. Det gir tillit mellom to personer og man stiller seg selv i en sårbar posisjon når man forteller om det. Det blir ofte sånn at hvis jeg forteller noe sårbart om meg, forventer jeg at den andre parten skal fortelle noe om seg tilbake. I prinsippet kan disse tingene misbrukes, men så gjør man ikke det fordi man er glade i hverandre.

- Spørsmålet er: Hva kan jeg tåle at blir fortalt om meg til andre - om det i verste fall skjer? Man må hele tiden regne med at det kan gå den veien. Akkurat der bør du legge grensen for deg selv.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer